Noen få inntrykk av iransk barnelitteratur

Den iranske barnelitteraturen fordrer en lyttende tilhører, innstilt på å lære. Kanskje gjelder det de fleste barnebøkene, men vi la også merke til eksempler som bryter med det autoritære barnesynet. Og på skrivekurset vi holdt i Teheran fikk vi anledning til å diskutere barnesynet i litteraturen nærmere.

14
Bokutstilling på CBC’s konferanse. Foto: NBI

Iransk litteratur er dominert av poesi, illustrert i bildebøker, prosa står svakere, ungdomsromaner er lite utbredt. Det skyldes en litterær tradisjon ganske ulik den norske. Ferdowsi, for eksempel, blir fremdeles sitert. Han levde fra circa 940 til 1020 og skrev Shahnameh, Kongenes bok, om de mytologiske heltene som skal ha bygget opp det store Perserriket. Shahnameh skal være verdens lengste episke dikt og har inspirert den persiske metaforiske litterære stilen som fremdeles dominerer barnelitteraturen. En kritisk stemme mener at det skyldes et autoritært syn på forholdet mellom voksne og barn.

Poetisk inspirasjon, vakre bøker

Dikt for barn, formet som bildebøker var det vi så mest av. Babak Saberi og Negin Ehtesabians Siriss! Hvorfor synger du? (2016) er bare ett av mange mulige eksempler. Boka har en tydelig intensjon om å peke på hvor tett forhold det egentlig burde være mellom dyr og mennesker. Illustrasjonene maner frem en mytisk samforstand, og det heter at de ulike dyrene og menneskene som presenteres synger av de samme ulike grunnene.

Den sorte kroka
Babak Saberi: Den svarte kråka reiser på tur!, 2016

Babak Saberis andre bok fra 2016, Den svarte kråka reiser på tur! er illustrert av Shabnam Chaician. Verbalteksten forteller at «Den svarte kråka ønsker å reise. Hva tror du han trenger å ha med seg på reisen? Koffert? Åh nei, hvem har sett en kråke med koffert? Billett? Åh nei, kråker reiser ikke med buss og tog og fly, de reiser med vingene. Varme klær? Åh nei, de har varme svarte fjær. Redet sitt? Åh nei… Lommetørkle? Åh nei… Mat? Åh nei. For en kråke er det mat overalt. Kniv og gaffel? Åh nei…. Kart? Åh nei…. Såpe? Åh nei…. For at en kråke skal få en god reise trenger den en venn, mange venner som reiser sammen. God reise, kråke!» Intensjonen er kan hende å skape latter og mestringsfølelse? Barnet kan i hvert fall glede seg over å vite best. Kråker reiser ikke med bussen og har ikke med seg koffert. Det er jo helt feil. Illustrasjonene er like muntre, idet de fremstiller de ulike tenkte situasjonene.

Begge disse eksemplene viser at den poetiske tradisjonen står sterkt i verbalteksten. Det kan også se ut til at illustrasjoner har en tydeligere plass i iranske enn i norske barnebøker. Iranske barnebøker er vakre.

15
Iransk barnelitteraturhistorie. Foto: NBI

Mytologiske helter, men ingen sterke barn

Det er i liten grad aktive barn som er avbildet eller beskrevet i den iranske barnelitteraturen. Riktignok står heltefortellinger sterkt, men heltene er heller ikke barn. De nye heltefortellingene gir nytt liv til mytologiske helter gjennom episke dikt i bildebøker.

På barnebokkonferansen ble det fortalt om et forskningsprosjekt som undersøker hvordan heltefortellinger påvirker barneleserne. Forskningspoenget var at symboler kan tildeles kontrær betydning. Barn som viser stor interesse for heltehistoriene kan oppfatte heltene som freds-symboler. Selv om de fremstilles som krigere er resultatet fred. «I wish the feet of war goes on a mine,» sier en 10-åring i en bok. Det er en oppfordring til vold, men det innebærer et ønske om fred.

Didaktisk innretning

Vi la merke til flere barnebøker som har et tydelig pedagogisk innhold. Én serie forkynner på kolofonsiden at: «Vi trenger bøker som viser oss hvordan vi skal behandle hverandre, religiøst og etisk. Noen av oss har handicap, andre ikke, men vi skal ha det bra sammen alle sammen. Vi har laget en konkurranse om å lage litteratur slik at alle får bøker.»

13
Bokutstilling på CBC’s konferanse. Foto: NBI

Og på standen til MAM-instituttet (Modern Attitude Mothers Institute) kunne de vise frem diverse instruksjonshefter for mødre;

How to Treat Children, How to treat Youngsters, Story-telling and Storymaking for children, Book and Bookreading for newborn and children under two years of age, etc.

Språk og tilgjengelighet

Det gis ut omtrent like mange barnebøker i Iran som i Norge, til tross for at Iran har 65 millioner flere innbyggere. Barnelitteratur er mangelvare.

Språk er også en utfordring. Da oversetterproblematikk ble diskutert på barnebokkonferansen ble det hevdet at muntlig tale passer i barnebøker, fordi det er slik barn snakker, i ufullstendige setninger. Men utfordringen er å finne den rette tonen på farsi, fordi det ofte bare er tonen som angir hvem det er som snakker.

Utfordringen er også at det som er lett å lese for noen er vanskelig for andre, fordi de egentlig snakker et annet språk (se fakta om Iran nederst i  Reisebrev fra Iran – introduksjonsartikkel). Det snakkes 77 forskjellige språk i Iran, 13 av dem har mer enn 1 million brukere, men farsi er det eneste offisielle språket.

Fra norsk til farsi og behovet for et svar

Flere norske titler er nå under oversettelse til farsi. Det er fint. Men et par av de seriøse agentene og forlagsaktørene som vi møtte i Teheran ber oss hilse hjem til norske forlag: De må svare litt fortere. Iran har ikke signert på copyright-avtalen. De som overholder copyright-lovene og ber om tillatelse har opplevd at det tar flere måneder å få svar fra norske forlag. I mellomtiden risikerer de at useriøse aktører kommer dem i forkjøpet med ikke-autoriserte oversettelser.