Faglitteratur om barnelitteratur

I Litteraturformidlingens arenaer og praksiser blir, som tittelen antyder, de ulike stedene hvor litteraturformidling for barn og unge finner sted, undersøkt nærmere. Boka er et resultat av et forskningsprosjekt med utgangspunkt i Norsk barnebokinstitutt, men inkluderer bidragsytere fra flere sentrale barnelitterære forskningsmiljøer.

I Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen belyses skolebibliotekets rolle som en del av den pedagogiske virksomheten i grunnskolen, og den sentrale rollen et velfungerende skolebibliotek har i leseopplæringa.

Instituttets direktør, Kristin Ørjasæter, mener det er viktig at voksne forstår at barne- og ungdomslitteratur involverer barneleseren i fremstillingen av innholdet. Derfor har hun skrevet bok om hvordan barne- og ungdomslitteratur er strukturert.

Dette standardverket viser mediets utvikling fra enkle tegneseriestriper i avisene til masseproduserte serier og etter hvert også til kunstneriske grafiske romaner/tegneserieromaner som har vunnet litterære priser.

Endringer i samfunnet får betydning for barnehagen som arena for barnekultur, og i denne boka ser en nærmere på bl.a. barnekulturbegrepet, kunstmøter og flerkulturelle barnehager. Flere av artiklene presenterer nyere empirisk forskning og belyser hvilken rolle det pedagogiske personalet har for utviklingsarbeidet i barnehagene.

Målet for denne håndboka er å gi konkrete råd og tips til å formidle litteratur og leseglede til forskjellige målgrupper og i ulike situasjoner. Kapitlene «ABC for formidlere» av Nina Aalstad og «Bonus: Ni tips mot nervøsistet» kan være en hjelp spesielt til de mer uerfarne formidlerne.

Dette festskriftet til Harald Bache-Wiigs 70-årsdag består av 18 nyskrevne artikler hvor av de fleste tar for seg barnelitteratur eller barndom og barn som motiv i litteratur. Både ny og gammel, norsk og internasjonal litteratur trekkes inn i analysene.

Den amerikanske forskeren og filosofen Martha C. Nussbaum har lenge vært opptatt av hvordan skjønnlitteraturen kan utvikle vår etiske tenkning ved at den gir innblikk i mennesker som er annerledes enn oss selv. Den narrative forestillingsevnen kan være med på å utvikle oss til ansvarlige samfunnsborgere med evne til å se og handle.

Ni artikler om gutteskildringer i svensk barne- og ungdomslitteratur fra 18- og 1900-tallet – et innblikk i hvordan gutterollene har utviklet seg i barnelitteraturen de siste 200 årene.

I boka beskrives deltakelse som et overordnet begrep som henviser til en ny tilskuerposisjon, der tilskueren er helt avgjørende for at verket skal eksistere. Interaktivitet stammer fra digital teknologi, og innebærer i større grad en en-til-en-relasjon. Her har imidlertid interaktivitet imidlertid også blitt brukt som en betegnelse for en rekke ulike former for publikumshenvendelser i scenekunst for barn.

Andersson og Druker gjør oppmerksom på behovet for flere oversettelser av verdenslitteratur, det vil si ikke-vestlig litteratur, som en motvekt mot den anglosaksiske oversettelsesdominansen, og større oppmerksomhet rundt kulturoverskridende litteratur (skildringer av kulturmøter) og minoritetslitteratur.

Gångtunneln er Wistisens doktoravhandling, hun drøfter nesten 30 svenske ungdoms- og gutte- og pikebøker lagt til Stockholm, og viser hvordan de unge hovedpersonene karakteriseres ved sitt forhold til byrommet.