Faglitteratur om barnelitteratur
NBI har en samling på ca 7000 bind norsk og internasjonal faglitteratur. Faglitteraturen dekker i tillegg til barne- og ungdomslitteraturen tilgrensende fagfelt som formidling, eventyr, barn og lesing, barn og media, tegneserier og illustrasjonskunst. Utlån av bøker skjer gjennom Nasjonalbibliotekets utlånssystem.
Bokomtalene er enten tidligere publisert i NBIs spalte i tidskriftet Norsklæreren, og gjengitt med tillatelse derfra, eller skrevet direkte for NBIs nettsider. NBIs litteraturpedagog Hanne Kiil skriver for Norsklæreren, mens andre fra vårt fagpersonale skriver for nettsidene.
The Power of Comics. History, Form and Culture
Dette standardverket viser mediets utvikling fra enkle tegneseriestriper i avisene til masseproduserte serier og etter hvert også til kunstneriske grafiske romaner/tegneserieromaner som har vunnet litterære priser.
Barnekultur
Endringer i samfunnet får betydning for barnehagen som arena for barnekultur, og i denne boka ser en nærmere på bl.a. barnekulturbegrepet, kunstmøter og flerkulturelle barnehager. Flere av artiklene presenterer nyere empirisk forskning og belyser hvilken rolle det pedagogiske personalet har for utviklingsarbeidet i barnehagene.
Les meg- håndbok i litteraturformidling
Målet for denne håndboka er å gi konkrete råd og tips til å formidle litteratur og leseglede til forskjellige målgrupper og i ulike situasjoner. Kapitlene «ABC for formidlere» av Nina Aalstad og «Bonus: Ni tips mot nervøsistet» kan være en hjelp spesielt til de mer uerfarne formidlerne.
Modernitet, barndom og historie
Dette festskriftet til Harald Bache-Wiigs 70-årsdag består av 18 nyskrevne artikler hvor av de fleste tar for seg barnelitteratur eller barndom og barn som motiv i litteratur. Både ny og gammel, norsk og internasjonal litteratur trekkes inn i analysene.
Litteraturens etikk
Den amerikanske forskeren og filosofen Martha C. Nussbaum har lenge vært opptatt av hvordan skjønnlitteraturen kan utvikle vår etiske tenkning ved at den gir innblikk i mennesker som er annerledes enn oss selv. Den narrative forestillingsevnen kan være med på å utvikle oss til ansvarlige samfunnsborgere med evne til å se og handle.
Magnus Öhrn: Pojklandet
Ni artikler om gutteskildringer i svensk barne- og ungdomslitteratur fra 18- og 1900-tallet – et innblikk i hvordan gutterollene har utviklet seg i barnelitteraturen de siste 200 årene.
Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn
I boka beskrives deltakelse som et overordnet begrep som henviser til en ny tilskuerposisjon, der tilskueren er helt avgjørende for at verket skal eksistere. Interaktivitet stammer fra digital teknologi, og innebærer i større grad en en-til-en-relasjon. Her har imidlertid interaktivitet imidlertid også blitt brukt som en betegnelse for en rekke ulike former for publikumshenvendelser i scenekunst for barn.
Maria Andersson & Elina Druker (red.): Mångkulturell barn- och ungdomslitteratur. Analyser.
Andersson og Druker gjør oppmerksom på behovet for flere oversettelser av verdenslitteratur, det vil si ikke-vestlig litteratur, som en motvekt mot den anglosaksiske oversettelsesdominansen, og større oppmerksomhet rundt kulturoverskridende litteratur (skildringer av kulturmøter) og minoritetslitteratur.
Lydia Wistisen: Gångtunneln
Gångtunneln er Wistisens doktoravhandling, hun drøfter nesten 30 svenske ungdoms- og gutte- og pikebøker lagt til Stockholm, og viser hvordan de unge hovedpersonene karakteriseres ved sitt forhold til byrommet.
Sun-Kyoung Choi: Kraften att älska
Hva er sammenhengen mellom eventyr, kristendom og kvinnefrigjøring? Sun-Kyoung Chois agenda er å komplettere denne etablerte forståelsen av kvinnelige eventyrforfattere med å peke på fremveksten av liberale kristne likestillingsperspektiver.