Hopp til innholdet

Å lese bildebok-apper sammen med barna: muligheter og begrensinger

Teksten er basert på et innlegg på Språkrådets og Norsk barnebokinstitutts seminar Barn og medier. Historiefortelling og medvirkning på ulike plattformer, 13. september 2018.

Seks 5-åringer og en barnehagelærer ligger på gulvet i en halvsirkel rundt et nettbrett. Denne gruppa pleier å lese sammen flere ganger i uka, og i dag skal de lese en bildebok-app.

  • «Skal vi se på YouTube?» spør barna.
  • «Nei, i dag skal vi lese ei bok på nettbrettet», svarer barnehagelæreren.
  • «Jeg pleier å spille på min iPad hjemme!» sier ett av barna, og flere stemmer i.
  • «Jeg vil se på YouTube!» roper flere.
  • «Jeg skal bli YouTuber når jeg blir stor!» sier en av guttene.
  • «Vi skal faktisk lese i dag», konkluderer barnehagelæreren.

Illustrasjonsfoto: Inge Schreuder-Lindløv

Under lesingen er det barnehagelæreren som formidler fortellingen. Appens oppleserstemme er skrudd av, mens hotspotter som aktiverer animasjoner med lydeffekter er skrudd på. Da boka er ferdig lest, roper barna: «Kan vi spille den en gang til?»

Denne praksisfortellingen synliggjør at barn i norske barnehager er erfarne mediebrukere, og at disse erfaringene bidrar til å forme forventningene deres til de ulike mediene. Når barna ser nettbrettet, er «Spill» og «YouTube» forventninger som kommer til uttrykk. Disse forventningene er kanskje en medvirkende årsak til at mange foreldre og barnehageansatte er skeptiske til at barnehagen skal være en digital arena, for er det ikke nok spill og video ellers i hverdagen?

Til tross for skepsis fra foreldre og barnehageansatte, slår Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2017) fast at barn skal bruke digitale verktøy i barnehagen. Men, rammeplanen sier ikke noe om hvilke verktøy eller hvilke tekster som skal være del av barnehagens digitale praksis, eller hvorfor.

Bildebok-appen er en digital tekstsjanger som gir barna andre erfaringer enn videoer og spill. En bildebok-app presenterer en litterær tekst, ofte basert på en trykt bildebok. I prosessen med å overføre teksten fra ett medium (papir) til digital teknologi, legges nye modaliteter – eller meningsressurser – til, for eksempel lyd og animasjon. Noen ganger tilføres også elementer av «spillifisering», det vil si bruk av spillprinsipper utenfor spill-sammenheng, hvor leseren for eksempel inviteres til å utføre oppgaver (Tønnessen 2014). Bildebok-apper gir barna nye digitale erfaringer med fortellinger, i tillegg kan de bidra til å gjøre lesing mer fristende for de barna som ellers ikke deltar i leseaktiviteter (Sokn 2018). Dermed har bildebok-appen et pedagogisk potensiale som det er viktig å utforske.

Forskning på barns lesing av bildebok-apper

Etter hvert finnes det en hel del internasjonal forskning på barns lesing av ulike typer skjermtekster (se f.eks. Mangen og Hoel 2017 for en oversikt). Denne forskingen ser både på begrensninger og muligheter, for eksempel viser forskningen at interaktive element i bildebok-apper kan engasjere barneleseren, men de bidrar ikke nødvendigvis til barnas forståelse eller estetiske opplevelse (Bus m.fl. 2019).

Illustrasjonsfoto: Inge Schreuder-Lindløv

Likevel er det viktig å merke seg at ikke all internasjonal forskning er direkte overførbar til norske forhold. Dette skyldes bl.a. at den nordiske barnehagemodellen både har et særegent verdigrunnlag og foretrukne arbeidsformer, som ikke nødvendigvis gjenspeiles i internasjonal forskning. I norske barnehager leser barna ofte i grupper sammen med en voksen, mens internasjonal forsking på yngre barns lesing gjerne ser på barn som enten leser alene eller sammen med en voksen. Det er stor forskjell på å lese helt alene, alene med en voksen eller sammen med andre barn og en voksen. I tillegg skal barnegruppa i den norske barnehagen medvirke aktivt, de skal skape og forstå (Kunnskapsdepartementet 2017), også under lesingen. Det er altså et behov for mer forskning på lesing av bildebok-apper i en norsk barnehagekontekst.

Innovasjonsprosjektet VEBB

Innovasjonsprosjektet Bøker og apper: Utvikling av vurderingsverktøy for e-bøker for barn (VEBB)[1], er forankret i den norske barnehagekonteksten. VEBB er et samarbeid med barnehageeier, med barnehagelærere og barn og med barnehagelærerutdanningsinstitusjoner. Målet er å utvikle et forskningsbasert didaktisk vurderingsverktøy, som gjør det mulig å vurdere brukskvaliteter ved ulike bildebok-apper som utgangspunkt for samtalebasert lesing med barn i grupper.

Barn utvikler språket sitt når de utforsker og snakker om litterære tekster sammen med andre. Samtalebasert lesing vil si at barnehagelæreren legger til rette for at barna skal engasjere seg aktivt i samtaler om teksten under lesingen (Mangen og Hoel 2017). Dette gjør barnehagelæreren ved å invitere barna til deltakelse, f.eks. gjennom utforskende spørsmål, men også ved å designe selve lesesituasjonen (Tønnessen og Hoel 2019). Et sentralt forskningsspørsmål i VEBB er: Hvilke faktorer eller forhold er viktige for vurderingen av bildebok-apper til bruk i samtalebasert lesing i grupper med barn?

I studien har 12 barnehagelærere satt sammen hver sin lesegruppe med seks barn. I løpet av tre uker har barnehagelærerne lest fire litterære tekster (som både er tilgjengelige i papir- og digitalt format) sammen med lesegruppene sine, og disse leseøktene har de filmet selv. Dette har resultert i 48 videoer (24 bildebok-lesinger og 24 bildebok-app-lesinger). I tillegg har både barnehagelærerne, barna og barnas foreldre gitt bakgrunnsopplysninger om blant annet leseinteresse og –vaner, barna har vurdert leseøktene og barnehagelærerne har skrevet didaktiske refleksjonslogger etter hver lesing.

De fire tekstene som er lest foreligger både i trykt format og som bildebok-apper. Kriterier for valg av litterære tekster var at de skulle være tilgjengelige i begge format, de skulle ha et stort potensiale for rike samtaler og være av høy estetisk kvalitet, appene skulle ha variasjon i interaktive muligheter og ikke minst skulle tekstene være tematisk og språklig relevante og kjekke for barna.


Tove Jansson: Hvordan gikk det?

Lisa Aisato: En fisk til Luna

Kari Stai: Jakob & Neikob

Charlotte Bråten og Rune Markhus: Frøet

Forskningstilnærmingen i VEBB er tverrfaglig og inkluderer blant annet multimodale aspekter, barnas verbale engasjement, i tillegg til barnas kroppslige engasjement, som peking og trykking (Mangen, Hoel og Moser 2019). Funnene fra VEBB – så langt – sammenfaller til en viss grad med internasjonal forskning, men resultatene er satt inn i en norsk barnehagekontekst, og har dermed stor relevans for barnehagens praksis.

Forskingen gir et godt grunnlag for didaktisk vurdering av bildebok-apper til bruk i samtalebasert lesing. Faktorer som viser seg å være viktige, er blant annet interaktivitet og fleksibilitet i mediet. Verktøyet er ferdig og prøves nå ut i en rekke barnehager og barnehagelærerutdanninger. Når det er ferdigstilt, vil det være gratis tilgjengelig som en del av kompetanseutviklingsprogrammet Språkløyper.

Tilgjengelighet og kvalitet

Det EU-finansierte forskernettverket The digital literacy and multimodal practices of young children, har utarbeidet en oversikt over yngre barns tilgang til bildebok-apper (Bus m.fl. 2019). I denne oversikten[2] er søkelyset satt særlig på land som ikke har et internasjonalt språk (som engelsk eller spansk) som hovedspråk.

En viktig årsak til rapportens fokus på språk, er at en overvekt av digitale ressurser for barn er engelske, mens barn trenger å bruke morsmålet sitt i det som er en avgjørende fase i språklæringen. I en statusrapport om norske språk uttrykker Språkrådet (2017) en bekymring for den overveldende bruken av engelsk i digitale medier. Rapporten viser at bare tre av ti barn under 11 år møter norske språk når de ser på videoer på YouTube og når de spiller dataspill, og dette resulterer både i mindre bruk av, og mindre kunnskap om, morsmålet.

I oversikten fra DigiLitEY blir det blant annet sett på:

  • Tilgang til bildebok-apper på barnas morsmål (antall sett i forhold til barnas alder)
  • Kvalitet på bildebok-apper (litterær og språklig kvalitet, kvalitet i bruk av mediespesifikke affordanser eller muligheter)
  • Tilgjengelighet (hvordan finner foreldre og lærere bildebok-apper, omtaler, hvor kan de lastes ned, pris)

Oversikten viser at det i Norge finnes relativt mange bildebok-apper, også for de yngste barna, sammenliknet med de andre landene i undersøkelsen. De fleste bildebok-appene er tilgjengelige på bokmål, færre på nynorsk og svært få på samisk. Samtidig er det langt færre bildebok-apper enn trykte bildebøker.

De aller fleste norske bildebok-appene er remedieringer av trykte bildebøker, og oppleserstemme den mest brukte tilførselen (Tønnessen 2014). Disse bildebok-appene holder jevnt over en høy språklig og litterær kvalitet. Men, det kan se ut til at bildebok-apper som er produsert kun for det digitale markedet, ikke møter de samme kravene til kvalitet som den trykte bildebøkene – hvis de ikke kommer fra erfarne produsenter.

Bildebok-appene er billigere å kjøpe enn trykte bildebøker, men noen ganger slutter appene å fungere ved programvareoppdateringer. Dessuten er det vanskelig å finne bildebok-appene med høy kvalitet, viser oversikten. Omtalene er få og sporadiske, og bildebok-apper lånes ikke ut av bibliotek i Norge.

Oppsummering

Barn trenger å bruke morsmålet sitt for å lære det, og derfor er det et behov for gode digitale ressurser for barn både på bokmål, nynorsk og samisk. Barn er erfarne mediebrukere, og når de velger tekster selv, velger de ofte videoer og spill, gjerne på engelsk siden det er så lett tilgjengelig. Barna får dermed begrensede erfaringer både med digitale fortellinger og sitt eget morsmål. Gode bildebok-apper er et alternativ, men disse er det ikke lett å finne frem til.

Utviklere og forskere kan samarbeide for at barn, og voksne som leser sammen med barn, får tilgang til kvalitativt gode og spennende digitale fortellinger. Dessuten er det en mulighet å legge flere språk, som valgfrie alternativ, i bildebok-appene. Dette setter selvsagt høye krav til oversettere om å ivareta både litterære og språklige kvaliteter.

Referanser

Bus, A., Hoel, T., Marin C. A., Jernes, M., Korat, O., Mifsun, C. L. & Van Collie, J. (2019): Young Children Reading on Screen Across European Countries. Chapter in The Routledge Handbook of Digital Literacies in Early Childhood.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Mangen, A. og Hoel, T. (2017). Samtalebasert lesing med bok eller nettbrett: Gjør mediet en forskjell? Norsk Pedagogisk Tidsskrift 4/17, pp. 339-351. DOI: 10.18261/issn.1504-2987

Mangen, A., Hoel, T. og Moser, T. (2019). Technologies, affordances, children and embodied reading: a case for interdisciplinarity. I Kucirkova, N., Rowsell, J., & Falloon, G. (eds.) The Routledge International Handbook of Playing and Learning with Technology in Early Childhood. London & New York: Routledge.

Sokn, E. D. (2018). Hvordan inkludere barn med ulike forutsetninger i samtalebasert lesing av digitale bildebøker? En kvalitativ studie av barnehagelæreres erfaringer og refleksjoner. Masteroppgave i Spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger.

Språkrådet (2017). Språkstatus. Språkligpolitisk tilstandsrapport frå Språkrådet 2017, lastet ned fra: http://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/publikasjoner/sprakstatus/sprakstatus-2017.pdf

Tønnessen, E.S. (2014). Fra bildebok til app, eller bare litterær app? I Tønnessen, E.S. (red.) Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier (s. 126-146). Oslo: Universitetsforlaget.

Tønnessen, E.S. og Hoel, T. (2019): The designing of dialogs around picture book-apps. Chapter in Kim, J., Hassinger-Das, B., Bus, A. and Roskos, K. (Eds.): Reading in the Digital Age: Young Children’s Experiences with E-books. Published by Springer.


[1] Finansiert av Forskningsrådet (FINNUT; 2017-2019).

[2] Tallene er fra 1. mai 2017. Vi har sett på bildebok-apper hvor teksten er tilført digitale modaliteter (oppleserstemme er det vanligste), og ikke scannede bildebøker.

Relaterte innlegg