Anne Skaret ved Høgskolen i Hedmark har fått et spennende oppdrag: Å samle forskere til å utvikle ny kunnskap om Alf Prøysens barnelitteratur.
Alf Prøysen er ett av våre største litterære navn når det kommer til produktivitet, mangfold og sjangerfornyelse, og han har vært viktig for generasjoner av lesende og radiolyttende barn – men hittil har ingen forska på hans forfatterskap og kunstneriske virke.
Nå innleder Høgskolen i Hedmark et treårig forskningsprosjekt på Prøysen.
Prosjektet skal munne ut i Prøysen-jubileet i 2014, som markerer 100-årsdagen for forfatterens fødsel. Åpninga av prosjektet ble markert på Hamar 15. september 2011.
Prøysen-konferanse i juni 2012
Anne Skaret er ansvarlig for den barnelitterære delen av forskningsprosjektet, og gleder seg. Hun er i ferd med å avslutte sitt eget doktorgradsprosjekt, hvor hun forsker på kulturmøter i bildebøker. Nå er hun klar for å konsentrere seg om Prøysen.
Satsninga skal skje gjennom seminarer og artikler. Skaret vil samle forskere fra inn- og utland til en rekke konferanser, hvor nyskrevne innlegg om Prøysens barnelitterære forfatterskap blir presentert.
Den første konferansen blir arrangert på Hamar 11.–12. juni 2012. Maria Lassén-Seger, fakultetsbibliotekar ved Åbo Akademis bibliotek, og Maria Nikolajeva, professor ved Universitetet i Cambridge, er allerede bekreftede navn til konferansen. Call for papers vil bli utlyst i november 2011, og Skaret håper at mange melder sin interesse.
«Vi har et mål om å samle de ulike konferanseinnleggene i en felles utgivelse», forteller Skaret, og kan røpe at Maria Lassén-Seger i sitt innlegg vil konsentrere seg om metamorfoser i Prøysens barnelitterære universer. Hun er særlig interessert i miniatyrer og karakterer som krymper.
Så lita som ei skje – men klarer seg for det!
Blant miniatyrene er kanskje Teskjekjerringa den figuren flest kjenner til, og ikke bare her hjemme: Utafor Norges grenser er Teskjekjerringa intet mindre enn en barnelitterær kjendis. Hun er på engelsk kjent som Mrs Pepperpot, og barna i Japan, Irland og Tyskland vet godt hvem Teskjekjerringa er.
En kuriositet er kanskje opplysningen om at det kom ut flere bøker om Teskjekjerringa i Sverige enn i Norge – og at den eneste LP’en med Teskjekjerringviser kom ut nettopp i Sverige. På plata er det Prøysen sjøl som synger – på svensk!
Dette kunne Jan Erik Vold fortelle, i sitt kåseri under åpninga av forskningsprosjektet. Vold understreket Prøysens betydning – og hans enorme og mangfoldige produksjon.
En multikunstner
«Prøysen var en mediepersonlighet og en multikunstner; han var både visesamler, visemaker, radiomann, barnetimeonkel, forfatter og revyforfatter. Han hadde kanskje ingen støtte innafor akademia, men han hadde mange gode hjelpere», sa Jan Erik Vold, og nevnte Nils Johan Ruud, Otto Nilsen, Bjarne Amdal og Alf Cranner som noen av Prøysens viktige samarbeidspartnere, som hjalp ham opp og fram på ulike arenaer.
Kanskje er Prøysens sjangerspredning en av grunnene til at han ikke har hatt en høyere stjerne i akademiske kretser, antydet Vold. «Men Prøysen var en mann som MÅTTE ytre seg – han hadde mye på hjertet, og kunne ikke holde tilbake».
Prøysens bakvendtland
Jan Erik Vold mener at Mikhail Bakhtins begrep om karnevalisme er en fruktbar teoretisk inngang til Prøysens diktning. «Han snudde maktforholdene på hodet i mange av tekstene og visene sine. Tjenestefolk, fattige, dyr og små barn fikk komme til orde, ofte i lekne former», sa Vold, og trakk fram visa «På Hamar med slakt» som et eksempel på dette – hvor både drengen, sønnen og kona i huset får frie tøyler hjemme på gården mens far er bortreist på Hamar.
Karnevalismen er også i stor grad til stede i barneviser som «I Bakvendtland» og «Hutte-tutte-tei».
Én stipendiat, mange delprosjekter
Prosjektet har dessverre kun midler til én stipendiat, som kommer til å konsentrere seg om Prøysens voksenlitterære prosa. Derfor vil det neppe komme noen doktoravhandling om Prøysens barnelitteratur med det første.
Bjørn Ivar Fyksen er nylig ansatt som stipendiat på prosjektet. Han skal fordype seg i Prøysens prosa, hvor særlig «stubbene» vies interesse. «Prøysen fant opp en helt egen sjanger med stubbene sine, de teller omlag 700 stykker», sa professor Ole Karlsen, som sammen med Lars Anders Kulbrandstad står som initiativtaker bak forskningsprosjektet. Karlsen mener det er på tide at forskningsmiljøet setter søkelyset på Prøysen, og at det er nødvendig å belyse flere deler av forfatterskapet ved hjelp av ulike delprosjekter.
Forskningsområdene som vil bli aktuelle å se nærmere på i prosjektet, er Prøysen
- som prosaist
- som sanglyriker
- som barnebokforfatter
- i språkvitenskapelig belysning
-
i mediehistorisk sammenheng
Alf Prøysen har vært viktig for flere generasjoner av lesende og radiolyttende barn.
I 1970 mottok Prøysen Norsk kulturråds ærespris.
Ved utdelingen av Kultur- og kirkedepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur 1970 ble han posthumt tildelt departementets hederspris for barne- og ungdomslitteratur for sin innsats for barnelitteraturen i Norge. Hedersprisen er bare blitt utdelt denne ene gangen.
Mer om Alf Prøysen:
Forfatterpresentasjon hos Gyldendal
© Norsk barnebokinstitutt, 20. september 2011
