Fra apper til økokritikk – om pågående forskning i Skandinavia

Hva slags forskning foregår i de ulike landene? Hvilke trender og tendenser i barne- og ungdomslitteraturen fanger forskningen opp? Torsdag 29. oktober inviterte det nordiske redaksjonsrådet i Barnelitterært forskningstidsskrift til åpent seminar i NBI. Der kom det fram at den skandinaviske forskningen er i full gang med å ta innover seg det nye medielandskapet, samtidig som alle landene arbeider med større, litteraturhistoriske prosjekter.

Fra Danmark bidro Nina Christensen fra Center for børnelitteratur, fra Sverige Maria Andersson og Magnus Öhrn fra Stockholms Universitet, og fra Norge stilte Åse Marie Ommundsen fra Høgskolen i Oslo og Akershus, og tidsskriftets redaktør Anne Skaret fra Høgskolen i Hedmark. I tillegg bidro tidligere redaktør Nina Goga fra Høgskolen i Bergen, og Kristin Ørjasæter fra Norsk barnebokinstitutt.

 

 

 

 

Hvem forsker?

Helt sikre på tallene er vi ikke, men vi har kunnet telle opp 18 skandinaviske professorer, 78 på førsteamanuensis-nivå, 29 stipendiater, og bare fra Norge: 11 høgskolelektorer og universitetslektorer som i større eller mindre grad er i gang med å forske på barne- og ungdomslitteratur. De fleste forskerne har bakgrunn fra litteraturvitenskap, nordisk og andre språk- og litteraturfag, medievitenskap, historie, kunsthistorie og pedagogikk. Flere av forskerne er profesjonsutdannet enten som lærere, barnehagelærere, bibliotekarer, skolebibliotekarer eller forfattere. Mange har en tverrfaglig bakgrunn.

Er du masterstudent, kan du skrive oppgave i barne- og ungdomslitteratur ved ditt hjemlige universitet eller høgskole. Men det er ikke dermed sagt at det finnes veiledere med spesifikk barnelitteraturkompetanse over alt. Egne emner på masternivå gis, så vidt vi vet, ved en rekke universiteter og høgskoler, blant annet ved Det Informationsvidenskabelige Akademi/Københavns Universitet, Syddansk Universitet, Göteborgs universitet, Linnéuniversitetet, Stockholms universitet og Høgskolen i Oslo og Akershus. Høgskolen i Bergen har en egen masterutdanning i barne- og ungdomslitteratur, og masterutdanningen ved Aarhus Universitet/Center for børnelitteratur starter opp igjen i 2016.

 

Publikasjoner

Det eksisterer per i dag to elektroniske, skandinaviske forskningstidsskrifter. Det ene er svenske Barnboken, og det andre er BLFT – Barnelitterært forskningstidsskrift. Svenska barnboksinstitutet har en skriftserie som samler avhandlinger og annen forskning innenfor barne- og ungdomslitteraturfeltet. I tillegg er både danske og svenske forskere involvert i redaksjonsrådet til Benjamins Publishing Company’s bokserie Children’s Literature, Culture and Cognition.

 

Hva undersøkes?

I Danmark:
Fra ca. 1970 til 1990 var forskningen sentrert om barnebøker og fiksjoner for barn. På 1990-tallet ble det et sterkere fokus på den såkalte ”komplekse barnelitteraturen”, den ”litterære”, og ”smale” delen av utgivelsene, og den formeksperimenterende barnelitteraturen. I dag utvides forståelsen av hva barnelitteratur er. Nå forskes det også på bokobjekter, e-bøker, remedieringer og apper, i tillegg til fiksjon, skrift, tekst og bilder, og barns egen tekstproduksjon. Tidligere var forskningen sentrert rundt enkeltsjangre, nå er det større interesse for hybridsjangre. Den litteraturhistoriske forskningen har endret seg fra brede, historiske beskrivelser av lange perioder, til mer spesifikke, avgrensede studier.

 

 

Større, pågående forskningsprosjekter:
Barnelitteratur i et intermedialt perspektiv før og nå
Digital youth/digital literacy

Kommende barnelitteraturhistorisk prosjekt
Børns bøger i skole, hjem og på bogmarkedet i Danmark ca. 1790-1850
Prosjektet skal bidra til en sammentenkning av bokhistorie, litteraturhistorie, skolehistorie og barndomshistorie, og har fokus på barnet som aktør: som leser, forbruker, ”leker”, som elev, familiemedlem og venn. Det er finansiert av Forskningsrådet for Kultur og kommunikation i perioden 2016-2018 og ledes av Charlotte Appel, og med deltakelse av Nina Christensen og Karoline Baden.

 

I Sverige:
Her har det skjedd en viss utveksling mellom barne- og voksenlitteraturforskningen de siste årene, og forskningsantologier og temanummer i tidsskrifter er en viktig del av den pågående forskningen. Den store satsningen på lærerutdanningen har bidratt til en styrking av den litteraturdidaktiske barne- og ungdomslitteraturforskningen, og det pågår flere prosjekter om unges medievaner.

Større, pågående forskningsprosjekter:
Den svenska barn- och ungdomslitteraturens historia mellan ca 1300–2010
Sverige har ikke hatt en moderne orientert barnelitteraturhistorie tidligere, men dette er under arbeid, og prosjektet ledes av Boel Westin ved Stockholms Universitet. Litteraturhistorien vil behandle tidsepoken fra 1300-2010, og planlagt utgivelse er i 2016. Intensjonen er å gi en ny og sammenhengende historisk framstilling av den svenske barnelitteraturens omfang, endringer, funksjon og betydning. Prosjektet tar utgangspunkt i en bredere og mer inkluderende definisjon av barne- og ungdomslitteratur enn tidligere svenske barnelitteraturhistorier, og tar for seg narrativ skjønnlitteratur i ulike former, så vel som tekster som befinner seg i grenselandet mellom didaktikk og estetikk. Det vil være viktig å problematisere begrepet ”barn” i ulike tidsepoker, synliggjøre jenters rolle i den eldre barnelitteraturen, og å diskutere den nye mediesituasjonen som barnelitteraturen i dag befinner seg i gjennom digitalisering og interaktive fortellinger.

Ellers dreier litteraturhistorieforskningen i Sverige seg for øyeblikket om å revurdere og tette igjen «litteraturhistoriske luker», og forskningen har beveget seg fra å se på fortellerformer til å fokusere på barndoms- og kjønnsdiskurser. Definisjoner som «jentebok», «guttebok» og «ungdomsbok» er oppe til vurdering.

Andre aktuelle tendenser er forskning på tegneserieromanen, studier av fanfiction, fantasy (dystopier) og Astrid Lindgren. Den svenske forskningen er dominert av enkeltstående studier. Det finnes få studier med et nordisk eller internasjonalt blikk, og lite forskning på litteratur skrevet før 1900-tallet.

 

Eksempler på pågående, individuelle svenske forskningsprosjekter:
• Pippi på scenen. Astrid Lindgrens dramatik
• Häxflickor och läskulturer i Mats Strandbergs och Sara Bergmark Elfgrens Engelforstrilogi
• Flickboken i Sverige mellan 1920 och 1965, med särskild tonvikt på yrkesromanen för unga flickor
• Den svenska pojkboken. Maskulinitetsstudier i den svenska pojkboksgenren från slutet 1800-talet till 1960-talets mitt
• Läsa lätt? Lättläst ungdomslitteratur: marknaden, läsarna och texten
• Modernitet och konsumtion – reklamböcker för barn
• Serietidningar i pedagogisk praktik: analys av hur serietidningar görs i interaktion i svensk undervisning
• Fiktion och lärande i det nya medielandskapet

 

I Norge:
I Norge foregår barne- og ungdomslitteraturforskningen i hovedsak i tilknytning til nordisk og mediefag, grunnskole- og barnehagelærerutdanning og videreutdanning, skolebibliotekar-utdanning og forfatterutdanning. Det generelle litteraturstudiet inkluderer i liten grad barnelitteratur. Selv om det også er flere enkeltstående prosjekter i Norge, er den norske barnelitteraturforskningen akkurat nå dominert av flere, større prosjekter.

I tillegg utlyser Norsk barnebokinstitutt midler til forskning og forskningsformidling annethvert år, se Utlysning av NBI-stipendet 2016

Større, pågående forskningsprosjekter
Natur i barnelitteratur, NaChiLit – Nature in children’s literature (2015-2017) ledes av Nina Goga og inkluderer 6 forskere, en phd-stipendiat og en MA-student ved Høgskolen i Bergen, samt en dansk, en italiensk og ytterligere en norsk forsker. Disse forsker på natursynet i nyere barnelitteratur. Hva sier barne- og ungdomslitteraturen om sammenhengen mellom barn/ungdom og natur i dag? Hvordan fremmes økologiske sammenhenger og miljøbevissthet?

Ved Universitetet i Agder har de utviklet spesialkompetanse på multimodalitetsteori. Det preger deres forskning på digitale litteraturuttrykk, og også sentrale deler av barnelitteraturforskningen. De har både lærer- og bibliotekarutdanninger, og forsker på verbaltekst, lyd og bilde i ungdomslitteratur, bildebøker og bildebokapplikasjoner. De har også et fokus på skolebiblioteket som arena.

Kvalitetsvurdering av digitale bildebøker (bildebokapper) (2016-2017)
Prosjektet, som vil bli ledet av Elise Seip Tønnessen ved Universitetet i Agder, vil arbeide med forståelsen av kvalitetsbegrepet i bildeboktekster digitalt formidlet til små barn på nettbrett. Gjennom tekststudier, observasjoner og intervjuer vil prosjektet belyse kvaliteten i bildebokapper sett fra produsentenes, formidlernes og brukernes perspektiv.

Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr emner i barne- og ungdomslitteratur på masternivå på begge sine mastere og har gjort det i mange år. De har også flere prosjekter som betrakter litteraturen i et samfunnsperspektiv. Det være seg estetikk i forbindelse med tilrettelagt litteratur; Aesthetics for Children with Special Needs, om tekster etter 22. juli; Norwegian children’s literature in the aftermath of 22/7, eller prosjektet Migrasjon i ungdomslitteraturen. I tillegg leder de det internasjonale prosjektet What difference does the picturebook make? om hvordan bildebøker tematiserer forskjeller, og hvordan bruk av bildebøker kan skape en forskjell i skolen, barnehagen og i videreutdanningskurs for lærere.

Ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark forskes det blant annet på litteratur-didaktiske emner, og noen empiriske studier i tilknytning til barnehage og skole er gjennomført eller i gang. Forskning på Alf Prøysens forfatterskap generelt og hans barnelitteratur spesielt står sterkt hos dem, og det har bidratt til å utvikle synet på hva slags objekter som er verdt å studere. Akkurat nå gjennomføres det en studie av forholdet mellom barnelitteratur og skulpturer.

 

Norsk barnelitteraturhistorie (1997, 2005) av Tone Birkeland, Gunvor Risa og Karin Beate Vold skal revideres. Arbeidet pågår, og publisering er planlagt 2017. Revidering av 3. utgave gjelder hele perioden 1970-2015. Den omfatter gjennomskriving av alle periodens kapitler, omredigering og oppdatering for perioden 2005-2017 med en rekke nye forfatterskap inkludert. Noen kapitler er helt nye.

Litteraturformidling som remediering. Fra skrivekunstnerens idé til leseren (2016-2018)
Litteraturformidling er remediering. En litterær tekst produsert i ett medium, overføres til et annet idet det formidles, enten det er gjennom høytlesning, omtale, oppsetning eller andre former. Forskningsprosjektet skal studere remedieringens effekter i de ulike leddene i prosessen, fra idé via tekstprosess og formidlingsproduksjon til presentasjon og eventuelle senere boklån og lesning. Målet er å bidra til å framskaffe kunnskap om skriftprosesser (når et av målene er formidling til barn og unge), litteraturformidlingsprosesser, remedieringens betydning for litteraturens virkemidler, og forestillingen om hva barnelitteratur er.

 

Prosjektansvarlige er Norsk barnebokinstitutt ved Kristin Ørjasæter og Hilde Hagerup. Anne Skaret fra Høgskolen i Hedmark vil lede den empiriske studien, og Turnéorganisasjon for Hedmark tilbyr empirisk materiale.

Arctic Modernities
Prosjektet ledes av UiT Norges arktiske universitet og Umeå Universitet. 10 forskere med bakgrunn i litteraturvitenskap, historie og folkloristikk jobber med en artikkelantologi om arktisk barne- og ungdomslitteratur, med fokus på modernitet, kjønn, miljø og urbefolkning. De vil skrive om romantiske diskurser i nordsvensk ungdomslitteratur, Nansen-motivet i norsk barne- og ungdomslitteratur, fantasy med arktiske innslag, norske og danske jentebøker lagt til Arktis, isbjørnmøter i norske guttebøker lagt til Svalbard, Arktis hos Milne og Pullman, inuittiske bildebøker fra Nord-Canada, og annet inuittisk materiale. I tillegg vil det forskes på forfatterskapene til Josephine Peary, Arthur Ransome, R.M. Ballantyne og Bernt Lie.

Eksempler på pågående stipendiatprosjekter:
• Ord og bilder på vandring. Bildebøker som gjenskaper dikt og bildekunst,
ved Berit Bjørlo Westergaard, Høgskolen i Bergen
• Naturfremstillinger hos Hovland, Hole og Parr, ved Ahmed Khateeb, Høgskolen i Bergen
• Biografier for barn og unge, ved Inger-Kristin Larsen Vie, Høgskolen i Hedmark
• Dystopi for ungdom i engelskundervisningen, ved Marit Lyngstad, Høgskolen i Hedmark
• Hvordan tilrettelegger læreverk i norsk og matematikk på ungdomstrinnet for lesing som grunnleggende ferdighet? ved Jannike Hegdal Nilssen, Høgskolen i Oslo og Akershus
• Bruk av bildebøker i barnehagen – en studie av barns teksterfaringer i barnehagen og deres tekstforståelse i møte med bildebøker, ved Marit Vik, Høgskolen i Oslo og Akershus
• Astrid Lindgrens bildebøker, ved Agnes-Margrethe Bjorvand, Universitetet i Agder
• Multimodalitet i lærebøkar, ved Ingrid Jacobsen, Høgskolen i Telemark
• Vitnesbyrd om ondskap, ved Kjersti Lersbryggen Mørk, Norsk barnebokinstitutt
• Kunst som hendelse, ved Lisa Nagel, Norsk barnebokinstitutt

 

Stikkord for pågående, individuelle forskningsprosjekter i Skandinavia

• Ungdommens lesning, digitale innlæringsprosesser, læring gjennom lesning, kognisjon, digital youth/digital literacy, fantasyens didaktiske potensial, tegneserier og interaksjon, litteratursamtaler, litteraturdidaktikk, ungdom og medier, konsumpsjon, lesevaner, lesepraksiser, leserrolle i digital bildebok, lesing i skolebiblioteket, litteraturformidling i folkebiblioteket, litteratur i klasserommet, barns egen skriftproduksjon

• Islam, lesbisk identitet, sosialisme, frigjøring, minoritetsrepresentasjon, barndom, dyr, dyr i fantasy, teknikk, stemme og stemmerett, vampyrromanser, identifikasjon, urban identitet, religion, kjernefamilien, subjektivitet, tendenser i ungdomsromanen, folkhemmet, realisme, modernisme, performativitet, identitet, transkjønn, vitnesbyrd om ondskap, monsterbildebøker, barndom, nordisk barndom, barnelitteratur etter 22/7

• Multimodalitet, intermedialitet, lyd og musikk, tegneserieromaner, vestafrikanske tegneserieromaner, manga, fanfiction, barneteater, tidsskrift for ungdom, bildebok, bokmediet, barnefilm, bildebokapper, litterære statuer, fortellerstemmen, analoge og digitale fortellerteknikker, plot og karakterer på tvers av medier, kunstrefleksjoner, tidlig barne- og ungdomslitteratur, Misjonsforlagets historie, omslag, oversettelse

• Fabel, pikebøker, dystopier, guttebøker, ungdomslitteratur, hestebøker, fantasy, dystopier, lettlest, poetiske bildebøker, digital ungdomslitteratur, barnebibler, poesi, muntlige fortellinger, atlas, hestebøker, twilight, Astrid Lindgren, Maria Gripe, Lucy M. Montgomery, Agnes von Krusenstjärna, Mollie Faustman, Kerstin Thorvall, Thorbjørn Egner, tysk barnelitteratur og tyske Pippi-illustrasjoner

Relaterte innlegg