Hopp til innholdet

Bilder i bevegelse – nordisk forskerblikk på visuelle endringer i barne- og ungdomslitteraturen

Noen bilder blir man ikke ferdig med. De kan ligge og vake der lengst bak i ditt eget personlige minnekort, for så plutselig å dukke opp i bevisstheten igjen. Enten det var noe du forestilte deg, drømte om, et fotografi eller en illustrasjon, fikk det betydning. Bildets betydning og rolle var også temaet for den nordiske forskningskonferansen «Med bilden i fokus», som nylig ble arrangert av de nordiske barnebokinstituttene, og gjennomført av Svenska barnboksinstitutet i Stockholm.

Se hele programmet på konferansesiden Med bilden i fokus

Stockholm 1

Fra Stockholm. Foto: NBI

Studier rundt barnelitteraturens visuelle aspekter har fått et større omfang de siste årene, og de nordiske barnebokinstituttene ønsket å samle den nordiske kompetansen på feltet, og skape gode muligheter for at forskere og kunstneriske utøvere kunne møtes.

Konferansens overordnede spørsmål var hvor forskningsfeltet befinner seg i dag, hva som bør belyses fremover, og hvilke nye forskningsprosjekter som burde igangsettes for å tette igjen de kunnskapshullene som finnes.

«Med bilden i fokus» hadde et tverrfaglig fokus for å skape dialog mellom litteratur, kunst, serier, medier og intermedialitet, og presenterte et vell av pågående forskning knyttet opp mot det visuelle.

Asa et Oyvind (2)

Leder ved Svenska barnboksinstitutet, Åsa Warnqvist, ønsker illustratør og forfatter Øyvind Torseter velkommen til konferansen. Foto: NBI

Nærmere 40 forskere var representert med eget paper, og innleggene kretset rundt temaer som lek og teknikk i bildeboken, språklige og visuelle representasjoner, perspektiver på anglo-amerikanske, norske og finske bildebøker, digitale og multimediale perspektiver, kunstnerperspektivet, tegneserier, omslag og illustrasjon, normkritikk i bildebøker, politiske bildebøker på 1960- og 70-tallet, bilderesepsjon og leseraktivitet, og nye teoretiske perspektiver.

I tillegg fikk vi innblikk i forskningsprosjektet What difference Does the Picturebook Make ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som undersøker hvordan sosiale og kulturelle forskjeller forhandles i bildebøker, og hvilken forskjell bildeboka kan gjøre i barnehage, skole og bibliotek generelt, og i skolens leseopplæring spesielt, og økokritikkprosjektet Natur i barnelitteratur, NaChiLit – Nature in children’s literature (2015-2017) ved Høgskolen i Bergen.

Fra NBI deltok Kristin Ørjasæter med innlegget «Barneperspektivet og den subjektive leser-rollen», Hanne Kiil med «Når barnelitteraturens reisemotiv blir en road movie-lek», og Kjersti Lersbryggen Mørk med «”Madonna og barnet” i Sinna Mann. Visuelle representasjoner av barndom mellom omsorg og overgrep».

Et viktig innslag på konferansen var ellers møtet med illustratøren Øyvind Torseter og hans betraktninger over egne kunstprosjekt og arbeidsmetoder, fra tidlig i skisseprosessen til endelig valg og utforming. Han la spesielt vekt på hvor viktig valg av materialer er for det endelige resultatet til en bildebok. Den visuelle utformingen kommer ofte litt i bakgrunnen for diskusjonen rundt illustrasjonenes betydning, noe som også ble drøftet under paralellsesjonene.

 

 

Det nordiske perspektivet

Nordiske forskere har lenge ligget i forkant innen forskningen på bilder og bildebøker. Derfor valgte arrangørene denne gangen kun å ha key note speakers fra de nordiske landene. Disse bidro med ulike nedslagsfelt, som bildets historiske betydning og overblikk over bildebokforskningen, til bildets makt i sosiale medier og utviklingen av tegneserieforskningen.

 

Boel

Boel Westin. Foto: NBI

Boel Westin, professor i litteraturvitenskap ved Stockholms Universitet var først ut med innlegget «Tiden och bilden. Visualitetens forvandlingar i barn- och ungdomslitteraturens historie».  Ifølge Westin var tekst og bilde satt i sammenheng vanlig for lesere allerede fra 1400-tallet, og på den tiden skilte man ikke mellom barn, ungdom, eller voksne. Visualiteten handlet om å påvirke leserne – enten for å gjøre dem mer religiøse, eller for å øke moralen. Bildene skulle utvide folks kunnskap, og var også et viktig redskap for å nå de lesesvake. Derfor snakket man ikke om at bilder var farlige, men heller om at de var viktige for barn.

Illustrerte ABC’er ble vanlig fra 1500-tallet, og i løpet av 1800-tallet og utover på 1900-tallet ble bildebøkene større i utforming og mer direkte rettet mot barn. Barn og voksne leste oftere sammen, og selve lesesituasjonen fikk en ny betydning. Etterhvert ble skillet mellom barneleseren og voksenleseren mer markant, og begrepet barnelitteratur begynte å gjøre seg gjeldende. Dermed fikk også det visuelle uttrykket i bildebøkene en ny rolle, og illustrasjonene rettet seg i enda større grad mot barn.

Westins innlegg viste hvor viktig det visuelle har vært gjennom hele lesningens historie. Alderskategoriseringer og lesergrupperinger er av nyere dato. I dag har mange bildebøker fått et mer kunstnerisk uttrykk, og diskusjonen om hvem de er laget for, og med hvilke begreper de skal beskrives er aktuell i det barnelitterære miljøet.

 

 

Elina

Elina Druker. Foto: NBI

Elina Druker, dosent ved litteraturvitenskap ved universitetet i Stockholm bidro med oversiktsinnlegget «Bilderbokens många skepnader – var befinner seg bilderboksforskningen?» På 80-tallet var hovedfokuset å gi bildeboken en egen plass i forskningen, mens det på 2000-tallet ble en tydeligere etableringsfase for forskningen på feltet, med bidrag fra ulike miljøer. Det begynte å komme mer komplekse bildebøker, og det ble mer rom for eksperimentering. Forskningen ble særlig påvirket i retning av resepsjonsteori, og det ble også forsket på narratologi, det visuelle og det mediale, barnelitteraturhistorie og design.

Fra 2010 og frem til i dag finner vi en stor bredde i barnelitteraturen, både kommersielt og kvalitativt. Men hvor er vi i norden når det gjelder bildeteori? Bildeboken er fortsatt forskningsmaterialet, men det forskes mer på det grenseoverskridende og det medieoverskridende, og mange av teoriene er hentet fra andre felt, som kjønnsforskning, medievitenskap og økokritikk. Innenfor den nyere, digitale forskningen er det å etablere fagbegreper et pågående prosjekt.

Spørsmålet er om bildeforskningens preg av å være tverrmedial og multimedial gjør feltet spredt eller vitalt?

 

Jill Walker Rettberg

Jill Walker Rettberg. Foto: NBI

Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen diskuterte den visuelle vendingen i sosiale medier, med særlig fokus på sitt eget prosjekt om snapchat. Hun tok oss med på en reise fra fotoautomatens spede begynnelse, hvor selvportretter ble allemannseie, til selfiens intimitet, og fra papirdagboken til bloggen. En snap er en story som er synlig i 24 timer. Nesten alle norske ungdommer bruker snapchat hver dag, og halvparten av dem bruker video innenfor dette mediet.

Sosiale medier er en utdannelse i seg selv og vi oppdras til å lage statuser mange vil like, i følge Rettberg. Ungdom er sofistikerte brukere av sosiale medier, og har stor kunnskap om hvordan de skal vekke oppmerksomhet. På snapchat har de i tillegg ofte små, lukkede grupper der de deler ting med bare noen få utvalgte.

Rettberg viste tilhørerne noen av de utallige mulighetene som finnes hvis man vil delta i den offentlige samtalen innenfor akkurat dette mediet, og hvor stor makt den enkelte bruker faktisk har. Man kan lage klipp fra politiske hendelser, og benytte seg av mange effekter i publiseringsprosessen. Både reisefortellinger og stillbilder er vanlig, og mye dreier seg om ungdommers dagligliv. Det finnes også mange konstruerte fortellinger på snapchat, og nye varianter av skuespill og sketsjer på barnerommet eller i kjellerstuen dukker opp. Animasjon er også viktig, og et begrep som lipsync, der det er om å gjøre å lage en best mulig personlig etterligning av en låt, er også et stort fenomen.

Å høre om Rettbergs prosjekt ga et innblikk i mulighetene barn og ungdom har til å være bilderedaktører på en helt annen måte enn før, både innenfor og utenfor sosiale medier. Hva gjør det med dem som lesere av bildefortellinger?

Anne Magnussen

Anne Magnussen. Foto: NBI

Anne Magnussen, lektor ved Syddansk universitet tok for seg tegneserieforskningen. Denne er sjelden en del av store forskningsprogrammer, men er oftest dominert av enkeltstudier og kurs. Fra 2010 begynte det å bli et større mangfold på feltet, sjanger og innhold endret seg og tegneseriene fikk en viktigere status i samfunnet. De gjorde seg mer gjeldende som en del av kultur- og litteraturhistorien, og det ble fattet større vitenskapelig interesse for sjangeren.

Det er i hovedsak to retninger innenfor denne forskningen: tegneserien i seg selv, som uttrykk eller kunstverk, og fokuset på sammenhengen mellom tegneserier, kultur og samfunn, det vil si tegneserien som avspeilinger av ideologier og tendenser.

 

 

 

 

 

Hva savnes innenfor bildebokforskningen?

Kristin og Nina

NBIs direktør Kristin Ørjasæter, og leder for Center for Børnelitteratur, Nina Christensen, ledet oppsummeringen sammen med SBIs Åsa Warnqvist.

Elina Druker pekte i sitt innlegg på mangelen på kunnskap om illustrasjoner fra før 1900 og om bildebøker fra 60-70-tallet, og i den etterfølgende kommentarrunden etterlyste NBIs direktør Kristin Ørjasæter forskning rundt kunstperspektivet. Forskning på bildebokens tekst ble også etterlyst, tekstene i bildebøkene har ifølge forskerne endret seg og blitt mer poetiske de senere årene. Dette leder til spørsmålet om hvordan de nye fortellerstemmene i bildefortellinger skal kategoriseres?

 

 

 

Hilde Kramer

Hilde Kramer om kunstneriske pop-opp bøker. Foto: NBI

Hilde Kramer fra Kunsthøgskolen i Bergen savnet også en forskerstemme fra det visuelle feltet, det er fremdeles det litteraturvitenskapelige blikket som råder, selv om det tverrfaglige perspektivet gjør seg mer gjeldende.

Oppsummeringen fra konferansen konkluderte ellers med at vi i det nordiske forskningsmiljøet har mange næranalyser, samtidig som vi ser en økende grad av tverrfaglighet, flere forskere fra tilgrensende felt viser interesse.

En større grad av faglig og uformell kontakt mellom de nordiske forskerne ble også etterlyst, og et nettforum er på trappene der man kan utveksle faglige erfaringer, og fortsette diskusjonen om hvilke forskningsprosjekt som bør igangsettes.

 

Den visuelle vendingen

Bilder kan ha et nesten uendelig rom av fortolkningsmuligheter. En forskningskonferanse om bilder blir en kilde man kan plukke fra for å la seg inspirere til å utvide perspektivet, og finne sine egne innfallsvinkler. Men hva med de indre bildene? Kommer de på kollisjonskurs med illustrasjonene under lesing? Eller er vi åpne for å absorbere og ta inn over oss begge deler?

Skrivebord Astrid

Astrid Lindgrens skrivebord. Foto: NBI

Det er bare et lite, og ikke helt nytt spørsmål i den store, og heldigvis uavklarte sammenhengen, idet noen av oss avsluttet konferansen med et besøk i Astrid Lindgrens hjem – hos en forfatter som kanskje mer enn noen annen i sin generasjon bidro til å skape indre bilder i tusenvis av barnesinn, samtidig som illustrasjoner og filmatiseringer udødeliggjorde de samme heltene.

Bilder skal det heldigvis forskes videre på, og vi vil følge opp konferansen med intervjuer med enkelte av deltakerne. I mellomtiden fortsetter diskusjonen rundt bildenes betydning og rolle på den nordiske barnebokkonferansen i Stavanger, Den visuelle vendingen, 6.-8. februar 2017.

 

Se hele programmet på forskningskonferansen Med bilden i fokus
Arrangører var Svenskabarnboksinstitutet, Center for børnelitteratur og NBI.

 

 

Relaterte innlegg