Temaet for Kari Skjønsberg-dagene var i år krig i barnelitteratur. En av bidragsyterne var Tonje Vold, førsteamanuensis i Litteratur og kulturformidling ved Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vold tok for seg krig i billedbøker, og viste i sitt foredrag helt tilbake til den velkjente bildeboken Snorre Sel fra andre verdenskrig. Boken har søte illustrasjoner som er allegorier på kampen for frihet. Dette, mente Vold, viser hvilken tvetydighet billedbøker kan ha. Der noen forskere har påpekt at prosaisme leter etter de riktige ordene, så har billedboka et potensiale til å finne adekvate ikoner for å snakke om krig.
Vold trakk frem flere billedbøker fra vår samtid også, som «Ulvedager» av Jill Moursund og Tone Gleditsch Stabell , «Då eg kom heim var hesten borte» av Hans Sande og Wenche Øyen, «Min bestemor strøk kongens skjorter» av Torill Kove, «Hvorfor er jeg her?» av Constance Ørbeck-Nilssen og Akin Duzakin, «Dagen vi drømte om» av Bjørn Arild Ersland, og «Pappa er sjørøvar» av Hans Sande. Bøkene plasserte hun i tre kategorier: Bestemors/-fars historier, det trygge barnets historie og «på flukt, på vent, på eventyr».
Bestemors/-fars historier
I den første kategorien plasserte Vold «Då eg kom heim var hesten borte» og «Min bestemor strøk kongens skjorter». Boken til Sande handler om en unge som blir fortalt sin bestefars historie om livet rett etter krigen. Den tar for seg bestefarens minner og stiller spørsmål om hva som er forandret etter krigen. I Koves bok fortelles det en historie om en bestemor og hennes motstandskamp under krigen. I begge tilfeller blir vitnesbyrdet fra krigen muliggjort gjennom barnet. Enten gjennom å gå i dialog med andre verdenskrig som en spenningshistorie, som i «Min bestemor strøk kongens skjorter», eller ved å ta opp traumene som oppstod i etterkant av krigen som i «Då eg kom heim var hesten borte».
Det trygge barnets historie
«Ulvedager» og «Hvorfor er jeg her?» plasseres i denne kategorien fordi det er en viss avstand til krigen i disse bøkene. Allikevel blir krigens tilstedeværelse viktig i «Ulvedager», der hovedpersonen Ylvelins hjem og barndom formørkes av en uspesifisert krig. Hennes far er soldat, i tillegg til at hun ser bilder fra krigen på tv og i avisa. Krigens redsel flytter dermed inn i barnet, noe som illustreres gjennom Ylvelins mareritt. I «Hvorfor er jeg her?» tematiseres barns tilværelse og identitet i en brutal verden gjennom spørsmål om hva som kan skje i den. På denne måten stiller boka spørsmål om empati. Felles for bøkene er at de går vekk fra krigstemaet med fokus på spenning eller underholdning, til at krig er et utgangspunkt for en psykoanalytisk utforsking.
På flukt, på vent, på eventyr
I denne siste kategorien plasseres «Dagen vi drømte om» og «Pappa er en sjørøvar». Disse bøkene er mer plotdrevne og har en mer uttalt samfunnskritikk. En viktig del av plotet er også at det finnes en mangel på trygghet. Situasjonene som blir beskrevet er ikke nødvendigvis langt unna i tid, men mer her og nå. Slik blir billedbøkene en plass for en mer effektiv satire.
Gjennom å se på bøkene og hvordan de tematiserer krig kan man i følge Vold se på hvilken måte bøkene «snakker med» de barnelitterære tradisjonene, og hva de sier om nasjonsbygging. Hva betyr krig i dagens Norge, og hva representerer det?
Prisutdeling
Under Kari Skjønsberg-dagene deles også Kari Skjønsberg-prisen ut. I år gikk prisen til forskningsbibliotekar i Nasjonalbiblioteket, Anne Kristin Lande. Du kan lese mer om prisen og vinnere på Nasjonalbibliotekets sider.