Hopp til innholdet

Når boka går online

Ayoe Quist Henkel under Nordisk barnebokkonferanse 2019 i Stavanger, foto: Niklas R. Lello

Ayoe Quist Henkel under Nordisk barnebokkonferanse 2019 i Stavanger, foto: Niklas R. Lello

Samtidig som barn og unge leser stadig færre bøker, øker tilgangen på smarttelefoner og tida vi bruker online eller i sosiale medier. Selv om det å lese og det å være på nett for mange er helt separate aktiviteter, viser forskeren Ayoe Quist Henkel at den nye medievirkeligheten også siver inn i litteraturen.

Hun mener vi behøver en ny og utvidet forståelse av hva barne- og ungdomslitteraturen egentlig er, og at den også kan finnes utelukkende i digital form. Framveksten av den såkalt intermediale litteraturen, som finnes i og mellom ulike medier, endrer ikke bare vår forståelse av litteratur, men også hva selve leseprosessen innebærer. Når boka går digitalt kan lesing inkludere både å lytte og å trykke seg innover i fiksjonsuniverset. En slik utvikling skaper utfordringer i skolen, men kanskje kan litteratur som går i dialog med elevene der de er, mellom ulike medier, føre til mer lesing, og ikke mindre?

Nye medier skaper ny litteratur

I skjæringspunktet mellom teknologi, kunst og kultur har litteraturen blitt frigjort fra mediet den så langt har foretrukket, nemlig papirboka. Som navnet antyder, utfolder altså den intermediale litteraturen seg mellom ulike medier. Henkel understreker at det likevel ikke er valg av medium som avgjør om litteraturen er intermedial eller ikke, men heller hva slags uttrykksformer som tas i bruk. Mens papirboka hovedsakelig har vært skriftbåren, kombinerer nemlig den intermediale litteraturen både bilder, musikk, animasjon og interaktive elementer, som til sammen krever en helt ny type lesing. Medie- og uttrykksform kan samtidig være vanskelige begreper å skille fra hverandre, og Henkel påpeker også at et slikt skille ikke nødvendigvis er hensiktsmessig. Når ei bok publiseres i appformat, gir det for eksempel ikke mening å skulle snakke om app-mediet og dets interaktive form som to klart separate deler. Henkel vektlegger i stedet mediumets betydning for boka, i den grad at samme fortelling publisert i to forskjellige medier, ikke kan regnes som én og samme bok. Når fortellinger skifter estetisk drakt vil de nemlig alltid tilføre noe nytt til fiksjonsuniverset, og dermed har vi med gjendiktninger, eller remedieringer, å gjøre.

Å lese med ørene?

Det er likevel ikke bare litteraturen som forandrer seg, men også hva det vil si å lese. For der den tradisjonelle boka må leses ved å avkode og forstå den skriftbårne teksten, forutsetter den intermediale litteraturen at lesningen skjer ved å høre, se og interagere med de ulike uttrykksformene den er satt sammen av. Det å lese omfatter med andre ord flere sanser enn hva vi tidligere har tenkt på som lesing. De nye formene for bøker Henkel har undersøkt i sine studier, spiller nemlig på flere ulike kunstformer, som musikk, dataspill og billedkunst. Digitale bøker og apper åpner eksempelvis for et taktilt element i lesingen, hvor leseren må trykke på bestemte hot-spots for å aktivere deler av fortellingen. Slik åpner den intermediale litteraturen opp for en annen form for interaksjon med leseren enn hva den tradisjonelle boka er i stand til. Selv om intermedial litteratur kombinerer flere uttrykksformer, påpeker Henkel at de ikke kan forstås adskilt fra hverandre, men at de sammen forteller én historie.

Ny form, nytt innhold

Selv om barne- og ungdomslitteraturen tar for seg et bredt spekter av emner, har den ofte blitt tolket som tematiseringer av reisen fra barndommen til voksenlivet. Henkel hevder imidlertid at medievirkeligheten dagens unge er oppvokst med, ikke bare endrer ungdomslitteraturens form, men at den også bryter med en slik tematikk. I stedet for å fremstille hovedpersonens modning, tar den intermediale litteraturen for seg ungdomslivet her og nå. Dette finner Henkel i bøkene hun har studert, som på ulike måter tematiserer hvordan det er å være ung i dagens medievirkelighet, og hvordan det påvirker mellommenneskelige relasjoner. Det å leve mellom medier kommer også til syne i uttrykksformene bøkene tar i bruk, hvor SMS-utvekslinger og Instagramoppdateringer står side om side med den tradisjonelle teksten. Sarah Engells ungdomsroman Valget kommer attpåtil med egne spillelister, slik at leseren og bokas hovedperson kan lytte til de samme sangene på Spotify etter hvert som handlingen utspiller seg.

Ungdomsboka Valget kommer med en spilleliste leseren kan lytte til i Spotify. Skjermdump: Forlaget Carlsen, og Ayoe Quist Henkel

Ungdomsboka Valget kommer med en spilleliste leseren kan lytte til i Spotify. Skjermdump: Forlaget Carlsen, og Ayoe Quist Henkel

Et bredere litteratursyn i skolen

Ved å bruke elementer fra Spotify og Instagram på denne måten, kan litteraturen speile den virkelige ungdommens hverdag i og gjennom sosiale medier. Henkel påpeker at dette kan komme skolen til gode. Den nye formen for litteratur kan fungere som en brobygger mellom skolen og elevenes hverdag, ved at tekster de forholder seg til på fritida blir inkludert og oppvurdert i pensum.

For å undersøke de didaktiske utfordringene intermedial litteratur fører med seg, tar Henkel utgangspunkt i danskfaget i skolen, som tilsvarer norsktimene her hjemme. Begge fag opererer med et utvidet tekstbegrep, etter at sammensatte tekster ble framhevet i Kunnskapsløftet i 2006. Anna Karlskov Skyggebjerg, lektor i pedagogikk ved Aarhus Universitet, påpeker imidlertid at skolen forholder seg til et smalt litteraturbegrep, selv om både dansk og norsk ellers er to brede fag. For at den intermediale litteraturen skal få plass i skolen, må vi altså utvide et allerede utvidet tekstbegrep. Henkel har selv vist at det er mulig å inkludere ikke-tradisjonell litteratur i litteraturundervisninga i skolen, ved å la en gruppe tiendeklassinger lese og analysere Camilla Hübbe, Rasmus Meislers ungdomsbok Nord. I motsetning til de fleste bøker som leses i skolen, er Nord en digital bok som har klare fellestrekk med dataspillet, hvor lyd, animasjon, tekst, bilde og interaktive elementer til sammen skaper fortellingen.

Leseren må bokstavelig talt navigere seg innover i fortellingen i den digitale boka Nord. Oppslag: Forlaget Nord

Leseren må bokstavelig talt navigere seg innover i fortellingen i den digitale boka Nord. Oppslag: Forlaget Nord

Å snappe bokreferat

Leserne av Nord må bokstavelig talt klikke seg innover i fiksjonsuniverset gjennom det digitale rommet handlingen foregår i. Denne måten å lese på er nok intuitiv for elever som er vant med dataspill, noe som kanskje kan motivere elever som vanligvis ikke leser bøker. Digitaliseringen trenger heller ikke å være begrenset til selve lesingen, men tiendeklassingene skulle også bruke sosiale medier til å analysere boka. De fikk blant annet i oppgave å lage kapittelreferat i Snapchat etter hvert som de leste boka, i stedet for skriftlige bokreferat. Lærerne benyttet seg også av såkalt omvendt undervisning, hvor elevene kunne høre forfatteren fortelle om prosjektet sitt i korte filmsnutter før de kom i gang med lesingen.

Å inkludere digitale tekster i pensum kan være med på å binde sammen den virkeligheten elevene lever i, både i og utenfor skolen. Denne inkluderingen kan også være med på å utvikle elevenes digitale kunnskap, påpeker Henkel. Selv om dagens ungdom er oppvokst på internett, er de ikke nødvendigvis internettkyndige. De trenger fremdeles veiledning for å navigere mellom mediene de i så stor grad lever i. Den intermediale litteraturen kan med andre ord motivere lesere idet den tar elevenes digitale tekstvirkelighet inn i skolen, og samtidig styrke ungdoms forståelse av, og kritiske sans til, massemediene. Slik kan den intermediale litteraturen kombinere lesing og digital kunnskap, som sammen utgjør to av de fem grunnleggende ferdighetene elever i den norske skolen skal beherske.

På tross av at en bredere forståelse av hva både litteratur og lesing er, kan bidra til at flere elever leser, vil ikke digitale bøker som Nord nødvendigvis motvirke trenden av at barn og unges evne til å lese oppmerksomt over lengre tid svekkes. Slik kan det se ut til at det skiftende og flakkende ved sosiale medier også tar innpass i litteraturen, hvor aktiveringen av hot spots viderefører en svekket konsentrasjonsevne i møte med lengre og sammenhengende tekster. Det betyr imidlertid ikke at den gammeldagse papirboka blir utkonkurrert – enten det er snakk om skolens pensum eller i bokbransjen for øvrig.

I Ella er mit navn – vil du købe det? lar Mette Hegnhøj papirboka ligne den gamle brevsamlingen fortellingen utgir seg for å være. Omslag: Jensen & Dalgaard

I Ella er mit navn – vil du købe det? lar Mette Hegnhøj papirboka ligne den gamle brevsamlingen fortellingen utgir seg for å være. Omslag: Jensen & Dalgaard

Papirboka blir selvbevisst

For det er ikke slik at framveksten av digital litteratur gjør den tradisjonelle litteraturen utdatert og statisk. I møte med massemedia har også papirboka utviklet seg, viser Henkel, i form av at den har blitt bevisst sin egen fysiske form. Som en reaksjon på at den digitale litteraturen tar i bruk nye formuttrykk, har papirboka på sin side utnyttet egenskapene formatet byr på. Dette ser vi for eksempel i norske Øyvind Torseters Hullet, hvor hovedpersonen oppdager et hull i leiligheten sin. Hullet går bokstavelig talt igjen i hele billedboka, som om noen har stemplet sidene med en hullemaskin. I Mette Hegnhøjs brevroman Ella er mit navn – vil du købe det? blir potensialet i papirformatet utnyttet både i format, omslag og narrativ. Fortellingen blir utgitt for å være en gammel brevsamling funnet i et antikvariat. I tillegg til å være publisert i bokformat, er historien å få tak i som en bunke løse ark samlet i et omslag som fungerer som en eske, holdt sammen av et strikk. Både skrifttypen og papirkvaliteten imiterer brev skrevet på en gammeldags skrivemaskin. Slik kan papirboka utnytte de kvalitetene som den digitale litteraturen ikke har tilgang til, og gjennom sin egen fysikalitet være med på å konkurrere mot de nyere formene for litteratur.

I Øyvind Torseters Hullet går hullet bokstavelig talt igjen i sidene. Oppslag: Cappelen Damm

I Øyvind Torseters Hullet går hullet bokstavelig talt igjen i sidene. Oppslag: Cappelen Damm

Med iPad og papir

Selv om massemedias inntog har brutt med den selvfølgelige forbindelsen mellom litteraturen og papirboka, viser altså sistnevnte at den følger utviklingen ved å spille på sine egne fysiske kvaliteter. Denne parallelle utviklingen kan kanskje gi oss et bilde av framtidens norskfag, slik Henkel forespeiler det i sitt arbeid i den danske ungdomsskolen, hvor den klassiske papirbårne litteraturen og de digitale nyvinningene kan leve – og leses – side om side.

Ayoe Quist Henkel arbeider ved Aarhus Universitet, hvor hun har levert en avhandling om ungdomslitteraturens estetiske utvikling i et digitalisert og medialisert tekstlandskap. Artikkelen er basert på et foredrag om intermedial litteratur holdt ved den nordiske barnebokkonferansen i Stavanger tidligere i februar, hvor Henkel deltok i seminaret «I grenseland», om barn og lesing. Doktorgradavhandlingen er tilgjengelig digitalt (PDF), og hun har tidligere publisert en artikkel om intermedialitet og den barnelitterære appen Tavs i Barnelitterært forskningstidsskrift.

Les mer om barnelitteratur som apper.

Relaterte innlegg