Med antologien På tværs af Norden: Nye tendenser i børne- og ungdomslitteratur med nedslag i forskning og formidling ønsker Nordisk ministerråd å vise frem tendenser i ny nordisk barnelitteratur og hvordan forskning og formidling av denne litteraturen finner sted på tvers av de nordiske landegrensene.
Familievoldelige narrativer
Stipendiat ved Norsk barnebokinstitutt, Kjersti Lersbryggen Mørk, forsker på hvordan ondskap utforskes etisk og estetisk i nyere litteratur for barn og unge. Til denne antologien har Mørk skrevet essayet «Ordene er fanger i hodet på Boj» – Barneperspektivet på familievold i Sinna Mann. Teksten tar utgangspunkt i boka Sinna Mann av Gro Dahle og Svein Nyhus, en bildebok om vold i nære relasjoner. I innledningen til Mørks essay kan vi lese:
«Familievold er et globalt folkehelseproblem. Til tross for at denne type vold de senere årene har blitt satt på dagsordenen, står altfor mange barn stemmeløse tilbake: umyndige, med en omsorgsgiver som er overgriper, i et samfunn som lider av berøringsangst.»
Dette forsøker altså Dahle og Nyhus å belyse gjennom bildebokformatet. Sinna Mann er én av flere bøker der Dahle og Nyhus konfronterer tabubelagte emner i bildebøker, og utforsker tematikken i kryssningsfeltet mellom psykologi og estetikk. Andre temaer de tar opp er ifølge Mørk incest, depresjon og omsorgssvikt:
«Tabuer skremmer, og etter min erfaring gjelder dette særlig voksne som vil beskytte barn mot antatt skadelige inntrykk. Barnelitteraturen defineres nettopp av voksnes ideer om hvilke fortellinger barn tåler. I så måte tøyer Sinna Mann barnelitteraturens grense», skriver Mørk.
I sin tekst går hun nærmere inn på de narrative grepene i boka, og hvordan språklige bilder, visuelle narrativ og intertekstualitet sammen forteller en kompleks og sterk fortelling.
Kjersti Lersbryggen Mørk snakker om Sinna Mann i denne filmen som ble laget i forbindelse med vårt førtiårsjubileum i 2019
Bildebøker for alle aldre
Antologien byr også på en nordisk samtale mellom Maria Lassén-Seger, Marianne Eskebæk, Ingvild Bræin og Anna Þorbjörg Ingólfsdóttir, om bildebøker som retter seg mot en større målgruppe enn kun barn. Kritiker Ingvild Bræin nevner i denne sammenhengen navn som australske Shaun Tan, færøyske Bárður Oskarsson, kanadiske Jon Klassen og amerikanske Max Estes (bosatt i Norge), og trekker frem de norske bildebokskaperne Fam Ekman, Camilla Kuhn, Øyvind Torseter og Per Dybvig. Hun løfter frem Ketil Røeds kritikk av Per Dybvigs bildebok Jegeren (2015) i Periskop og Mette Moes kritikk av Camilla Kuhns Gorm er en snill orm (2013) på Barnebokkritikk.no.
Marianne Eskebæk påpeker det problematiske ved å skjære alle barn over én kam: «Det er rigtigt (…) at børnebogskritikken alt for ofte putter børn i samme kasse, som om børn opfatter alle typer tekster på samme måde. Det ville være glædeligt med flere nuancer. Man kunne jo i stedet tale om sensibilitet, læseerfaring, intertekstualitet etc.»
Samtalen svinger også innom tematikk som fallende leseevne, ordløse bildebøker og forskjeller i bildebokens status i de nordiske lendene. Også i denne samtalen nevnes forfatterskapet til Gro Dahle og Svein Nyhus før Lassén-Seger oppsummerer det hele:
«Uppenbarligen är den nordiska bilderboksscenen inte riktigt så homogen som man kunde tro. Medan intresset för visuellt berättande växer i Danmark, Norge, Sverige och Finland är bilderboken en bristvara i dagens isländska barnboksutgivning. Vi ser också att de bilderböcker som tar sig an tabubelagd och provocerande tematik eller experimenterar med det visuella uttrycket kan ha en stark ställning i sina respektive hemländer, men ha svårt att resa över gränsen till sina nordiska grannländer.»
Barn i kritikk
Kritikk av bøker for barn og unge byr på flere problemstillinger. Kritiker Guri Fjeldberg har skrevet en tekst som belyser flere sider av kritikernes rolle i å vurdere tekster som ikke er ment for dem. Det har blitt vanligere å inkludere barnas egne stemmer i dette arbeidet. Dette kan være fornuftig, men er ikke uten utfordringer, ikke minst fordi det finnes en rekke ulike, bedre og dårligere, måter å gjøre dette på. Fjeldberg skriver blant annet mot slutten av sin tekst:
«Jeg er altså uenig med dem som avfeier barns kritikk som lettvinne smaksdommer av marginal interesse for litteraturkritikken. Tvert imot vil synspunkter fra målgruppen kunne tilby friske blikk, spesielt på barnelitteraturens særegne henvendelse til barn. For mye av den profesjonelle kritikken tar i for liten grad høyde for målgruppens opplevelser og preferanser. Samtidig mangler altså de unges egen kritikk erfaring og faglighet.»
Disse og flere andre tekster kan du lese i sin helhet i antologien På tværs af Norden: Nye tendenser i børne- og ungdomslitteratur med nedslag i forskning og formidling. Publikasjonen åpent tilgjengelig for nedlasting på Nordisk Ministerråds nettsider, og kan også kjøpes på papir.
