Hopp til innholdet

Nyhet eller fornyelse? Konferanse i Stockholm 2010

  • av

Hva skjer på forskningsfronten i de nordiske landene? Er det nye nytt eller bare en utvidet forståelse av det gamle?

Den første forskningskonferansen om barne- og ungdomslitteratur i regi av de fire nordiske barnebokinstituttene ble avholdt 19.-21. april 2010 i Stockholm. Den nordiske barnelitteraturforskningen representerer et mangfold av emner og problemstillinger. Mange av prosjektene løfter blikket ut over nordens grenser uavhengig om de har et historisk eller et moderne perspektiv. Over 50 forskere var påmeldt, og til tross for at vulkanutbruddet på Island førte til enkelte endringer, ble et omfattende program gjennomført. Se fullstendig program

Er det nye egentlig nytt?

Boel Westin Konferansens to plenumsforedrag argumenterte begge for at forskning og begreper som har blitt presentert som noe nytt i vår tid, heller representerer en videreutvikling og en gjenoppdagelse. Boel Westinprofessor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Stockholm, redegjorde i foredraget «Motsägelsefulla typer. Om barnlitteraturens utforskare» for sin påstand om at forskning på barnelitteratur har forekommet langt tidligere enn de siste 50 år. Særlig i et internasjonalt perspektiv finnes det mye forskning på feltet fra tidligere tider, ifølge Westin.
Westin tok utgangspunkt i den amerikanske forskeren William Sloane som i boka Children’s Books in England & America in the Seventeenth Century (1955) argumenterer for at barnelitteraturens moderne sjangerinndeling fantes allerede på 1600-tallet. Den aksepterte oppfatningen av at den eldre barnelitteraturen representerer didaktikken, og den moderne barnelitteraturen estetikken og det kunstneriske, er ikke holdbar i følge Sloane. Westin understreket videre at 1800- og 1900-tallet representerte en viktig utviklingsperiode innenfor barnelitteraturforskningen, hvor flere grunnleggende verk ble utgitt.
Sloane påvirket også den sentrale svenske forskeren Göte Klingberg som avla sin doktoravhandling i 1964 med tittelen Svensk barn- och ungdomslitteratur 1591-1839. Sloane og Klingberg er sammen med flere andre forskere med på å utfordre den etablerte oppfatningen av at barnelitteraturen slik vi kjenner den i dag oppstod i England på midten av 1800-tallet.
Clare BradfordClare Bradfordprofessor ved School of Communication and Creative Arts at Deakin University, Melbourne, Australia kunne ikke delta, men hennes foredrag «Children’s literature in a global age. Transnational and local identities» ble lest opp for deltakerne. Bradford utfordret den etablerte oppfatningen av at begreper som multikulturell, transnasjonal, global og diaspora først nå har begynt å påvirke barnelitteraturen. Ifølge Bradford har disse bestandig hatt betydning for forståelsen av litteraturen. Det nye vi ser idag er derimot massemedias utstrekning, med lett tilgangen til tekster, bilder og bøker uavhengig av hvor de produseres. Mobilitet preger den moderne delen av menneskeheten.
I tillegg understreket Bradford at det å være en del av en global virkelighet oppfattes svært ulikt forskjellige steder i verden. Mobilitet kan dessuten være både positivt og negativt ladet. Mange mennesker har ikke et globalt kontaktnett og er forhindret fra å være mobile. En back-packer som er fri til å reise over hele verden er i en helt annen situasjon enn flyktninger i nød. Ulik oppfatning av og mulighet for deltakelse i en verden preget av globalisering og transnasjonalitet vil derfor ha stor betydning for hvordan litteraturen utvikles og endres mellom og på tvers av kulturer.
Bradford refererte videre til den postkoloniale teoretikeren Gayatri Spivak som lanserte begrepet «unlearn our privileges», som i denne sammenhengen betyr å utvikle evnen til å sette seg inn i andres liv og erfaringer. Begreper som utrykker positive opplevelser for noen, uttrykker negative opplevelser for andre, uavhengig om de benyttes innenfor det litterære feltet eller ikke. En åpenhet for ulike fortolkninger av begrepene er derfor helt nødvendig.

Barnelitterære nasjonsforestillinger

Björn SundmarkI panelsesjonen Barnlitteratur och –teori presenterte Björn Sundmark fra Malmö högskola forskningsprosjektet Nations of Childhood, initiert av ham selv og Christopher Kelen fra Macau University i Kina. Prosjektets ser nærmere på barnelitteraturens forhold til nasjonsforestillinger. På hvilken måte påvirkes barnelitteraturen av nasjonalstatenes og nasjonalspråkenes endrete og kanskje forminskete rolle i verdenssamfunnet? Viktige faktorer her er overstatlige organiseringer som EU og FN, og andre globaliseringsmekanismer som migrasjon og fellesspråklighet.
Prosjektet har knyttet til seg forskere fra hele verden som befinner seg i skjæringspunktet mellom barnelitteratur og det nasjonale i sin forskning. En antologi er under planlegging.

Transgender  – å være det ene og ønske det andre

Silje H. LinhartUnder panelsesjonen Kön (Maskulinitet) presenterte stipendiat Silje Hernæs Linhart fra Universitetet i Oslo sitt prosjekt MTF Transgender in Juvenile Fiction. Hernæs Linhart ser på fremstillinger av mann-til-kvinne transpersoner i barne- og ungdomsbøker, og er spesielt opptatt av hvordan spørsmål omkring kjønnsidentitet problematiseres. Transgender er en samlebetegnelse, og kan innebære alt fra en mer eller mindre sterk følelse av å ikke helt passe inn i kjønnsnormen, til en total identifikasjon med motsatt kjønn av sitt biologiske, ifølge Linhart.
Men hun påpekte samtidig at «det er viktig å understreke at transgender ikke nødvendigvis referer til noen som er «det ene» og vil være «det andre» – et viktig poeng for mange er nettopp at de tilgjengelige kategoriene bare er to, mens de ikke føler at de passer helt inn i noen av dem.» I prosjektet har hun valgt å fokusere på gutter i nyere ungdomslitteratur fra England og USA, med et par nordiske unntak.

Faglitteratur – en motpol?

Anna SkyggebjergAnna Karlskov Skyggebjerg fra Center for børnelitteratur problematiserte fagbøkenes rolle innenfor barnelitteraturen i sitt foredrag Vidensformidling i fagbøger for børn i panelsesjonen Genre og genrehybrider. Litteratur for barn defineres ofte som språklig og fortellerteknisk eksperimenterende litteratur med en kunstnerisk ambisjon, ifølge forskeren. Dermed overses det faktum at en stor del av barnelitteraturen har hatt og har som formål å formidle kunnskap om verden. Skyggebjergs prosjekt er å synliggjøre, definere og undersøke fagbøker for barn på bakgrunn av en definisjon av litteratur som «henvisende til noget, der er skrevet.» Å anse faglitteratur som en motpol til skjønnlitteratur innebærer en altfor stereotyp oppfattelse av begge kategoriene, mener forskeren.
Skyggebjerg vil i et større prosjekt se nærmere på hvordan språklige og fortellertekniske grep tas i bruk, og hvordan tekst og bilde fungerer sammen i fagbøker for barn om historie, naturen, menneskekroppen og transportmidler.

Opposisjon og realisme – litteraturhistoriske utfordringer

Maria Lassén-SegerMia FranckMia ÖsterlundDe tre forskerne Maria Lassén-Seger, Mia Franck og Maria Österlund fra Åbo Akademi la i panelet Att skriva Litteraturhistoria frem sine planer for å skrive en egen finsk barnelitteraturhistorie for perioden 1945-2010. På grunn av Finlands nære bånd til Sverige kommer den til å inneholde både det finske, det svenske og det finlandssvenske litterære kretsløpet. Forfatterne ønsker å etterprøve etablerte forklaringsmodeller, og se nærmere på ideologiske strømninger og konstruktivistiske barndomsbegreper.
Det viktigste i den innledende prosessen blir å problematisere, diskutere og legge til rette for en tematisk behandling av barne- og ungdomslitteraturen, hvor begreper som kjønn, klasse, generasjon, maktbegreper og seksualitet behandles relasjonelt. De finske forskerne ønsker også i stor grad å vektlegge det visuelle, og se nærmere på betydningen av forholdet mellom tekst og bildedynamikk i barnelitteraturen. Et tverrvitenskapelig perspektiv vil være sentralt, sammen med fordypning i en rekke forfatterskap.
Den svenske forskeren Boel Westin, som leder arbeidet med den svenske barnelitteraturhistorien, la vekt på betydningen av et sterkt vitenskapelig forankret prosjekt. Sveriges litteraturhistorie trekker linjene helt tilbake til 1300-tallet, og hele veien har det vært et viktig poeng å arbeide frem en litteraturhistorie som tar med seg alle typer barnelitterære uttrykk. En utfordring er at en litteraturhistorie alltid vil bli fundert i forskerens «nåtidsperspektiv» mente Westin, og den vil dermed bli påvirket av denne periodens politiske, idéhistoriske og kulturelle strømninger.
Karin Beate Vold, spesialrådgiver ved Norsk barnebokinstitutt, representerte de tre norske forfatterne som skrev den norske barnelitteraturhistorien, utgitt første gang i 1997. Hun redegjorde for ulike utfordringer ved prosjektet, og problematiserte også behovet de som forfattere hadde hatt for etterprøving av tidligere litteraturhistoriske verk og oppfatninger. Sett i etterpåklokskapens lys mente Vold at noen av korrigeringene hadde vært mindre nødvendige.
Nina ChristensenI Danmark kom den første barnelitteraturhistorien i 2006. Nina Christensen, leder ved Center for børnelitteratur, kommenterte at det hadde vært et dilemma for forfatteren å skrive et vitenskapelig fundert verk, og samtidig tilfredstille et publikum som ønsket en bredt anlagt litteraturformidling.

 Nytt forskningsnettverk: «Barnelitteraturens kunstneriske verdi»

Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk barnebokinstitutt, presenterte nettverket som er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Universitetet i Stavanger, Stockholms Universitet og Norsk barnebokinstitutt. Det er finansiert av Kunstløftet, et initiativ fra Norsk kulturråd for å øke kvaliteten på og fremme forskning på kunst for barn og unge.

Forskningsnettverket vil legge hovedvekt på følgende:

1. Seminarer – med forskere, forfattere, kunstnere og andre relevante samarbeidspartnere med hovedvekt på:

–   Estetiske teorier

–   Barnelitteraturens visuelle karakter

–   Den visuelle litteraturkritikken

–   Kulturpolitiske tiltak

2. Produksjon av artikler på bakgrunn av seminarene, som skal publiseres i et kommende fagfellereferert norsk Open Access-tidsskrift.

Redaksjonsrådet vil bestå av Nina Goga fra Høgskolen i Bergen, Ingeborg Mjør fra Universitetet i Stavanger, Elina Druker fra Stockholms Universitet og Kristin Ørjasæter fra Norsk barnebokinstitutt. Prosjektet vil bli igangsatt fra høsten 2010.

Oppsummering av konferansen

På konferansens siste dag gjennomførte instituttlederne en oppsummering av hvilke behov og mulige tendenser som var blitt avdekket innenfor den nordiske forskningen:
•       Behov for å omfortolke og utvide de eksisterende barnelitteraturhistoriene
•       Behov for et metaperspektiv på vår egen forskningsvirksomhet
•       Behov for å diskutere forholdet mellom lokale, nasjonale, regionale, og globale
         perspektiver på barnelitteratur
•       Er det oppstått et nytt fokus på makt, klasse og kjønn i forhold til barnelitteraturen?
•       Forskjellige posisjoner i forhold til tekstbegrepet, intermedialitet og multimodalitet
•       Tverrvitenskapelig utvidelse av det barnelitterære feltet
•       Utvikling av eksisterende forskningsfelt, som for eksempel genrer og
         barndomsoppfatninger
Det var lite fokus på teoretiske og metodologiske emner, estetiske teorier og tematikker. Heller ikke de digitale medienes innflytelse på skrivemåter og virkelighetsoppfatninger i nyere barne- og ungdomslitteratur ble i særlig grad berørt under konferansen. En diskusjon om hvorvidt neste konferanse i Oslo i august 2012 skulle ha et spesifikt tema, ble oppsummert med at det fremdeles er viktig å få frem mangfoldet og bredden i den nordiske forskningen. De felles panelforedragene med inviterte gjesteforelesere kan gjerne ha et gitt tema.

Konferansepublikasjon

De fire barnebokinstituttene vil utgi en felles konferansepublikasjon som utkommer i februar 2011. Publikasjonen har fått navnet Aktuell nordisk barnebokforskning og blir en spesialutgave av Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning, Nedslag i børnelitteraturforskningen og det kommende norske elektroniske forskningstidsskriftet. Publikasjonen utkommer i en trykket versjon, samt som Open Access. Svenska barnboksinstitutet vil administrere mottaket av artikler fra forskerne.

© Publisert 23. april 2010

 

Relaterte innlegg