Nytt doktorgradsprosjekt ved NBI: Vitnesbyrd om ondskap – barnelitteratur for vår tid?

Litteraturpedagog Kjersti Lersbryggen Mørk vil fra 1. august 2013 begynne i en stipendiatstilling ved Norsk barnebokinstitutt. Mørk vil være tilknyttet forskerutdanningen ved Universitetet i Oslo. Hun har de siste årene undervist  på NBIs forfatterutdanning, på NOR1302 og NOR2310/NOR4310 (Nordisk barne- og ungdomslitteratur 1 og 2) ved UiO, samt holdt en rekke kurs for lærere og bibliotekarer i samarbeid med blant andre Utdanningsetaten i Oslo.

Prosjektets overordnede problemstilling er å undersøke  hvordan ondskap utforskes etisk og estetisk i nyere litteratur for barn og unge. Hvilket språk og  narrative grep benyttes for å vitne om ondskap? Hvilke barndomsforestillinger reflekteres  i tekstene?

Materialet  består av bildeboka Sinna mann (2003) av Gro Dahle og Svein Nyhus, barne- og ungdomsromanen The Boy in the Striped Pyjamas (2006) av John Boyne og ungdomsromanen The Hunger Games (2008) av Suzanne Collins. Alle verkene har skapt debatt fordi de inneholder sterke skildringer av ondskap, fortalt fra barnets perspektiv og med fokus på å vitne om overgrep. Ondskapen kommer imidlertid til uttrykk på ulike måter. Overgrepenes omfang varierer fra folkemord til familievold, og  motiveres ut fra ideologi, undertrykkelse og underholdning. Verkenes gjennomslagskraft kommer også til uttrykk ved at de er filmatisert.

Prosjektet innebærer en undersøkelse av hvordan verkene problematiserer grensene for det språklige og det narrative, verbalt og visuelt, i møte med traumer og ondskap.  De unge protagonistenes roller i verkenes utforsking av det onde vil også bli studert. The Boy in the Striped Pyjamas tematiserer folkemordet på jødene under den andre verdenskrig. Uskyld og ondskap undersøkes gjennom barneperspektivet til protagonisten Bruno. Språkets begrensning i forhold til å erkjenne og formidle det onde utforskes, og stillhet står sentralt både som tema og narrativ teknikk.

Foto: David Fickling Books                    Foto: Cappelen Damm                                                   Foto: Scholastic Press
The Hunger Games er en dystopisk framtidsskildring med mytiske trekk, der stadig mer ekstreme realityshow utforskes som en sentral trend ved vår samtid. Uskyld og ondskap drøftes gjennom utforsking av menneskets begjær etter makt og underholdning. Det klare skillet mellom godt og ondt utfordres, ikke minst av egenskaper i protagonisten Katniss. Sinna mann, skrevet på oppdrag fra prosjektet ”Vitne til vold”, handler om barns traumatiserte erfaring med familievold. Den barnlige protagonisten Boj er vitne til ondskap i hjemmets lukkede privatsfære, der far slår mor.

I alle primærverkene skrives barnet fram som vitne til ondskap. Estetisk er dette løst på ulike måter. Bildeboka Sinna Mann inneholder en ekspressiv visuell stil og et poetisk språk, mens den språklige gjengivelsen av barnets naive og ukonvensjonelle perspektiv står sentralt i Gutten i den stripete pyjamasen. The Hunger Games har en spenningsdrevet prosa med et ungdommelig blikk preget av pågangsmot og kynisme. I Sinna mann fører overgrepene til en oppløsning av språket til Boj. Bruno i Gutten i den stripete pyjamasen holdes uvitende om dødsleiren i hans umiddelbare nærhet, mens Katniss i The Hunger Games maner til opprør gjennom en selvrefleksiv massemediert iscenesettelse, der ord er underordnet handling. Mens Boj tas på alvor når han setter ord på traumene, lykkes Katniss sine sceneopptredener å mobilisere mot det totalitære styret. Bruno, derimot, mislykkes i å vitne om leirens helvete, slik at teksten står igjen som et vitne på vegne av det døde barnet.

Sentralt i vitnesbyrdteorien står en etisk forpliktelse til å vitne om lidelse og grusomhet. Teorien er utviklet i forbindelse med litteratur og film for voksne om ondskap og traumer, og har en særlig forankring i psykologi og litteraturvitenskap. Det etiske imperativet krever at det vitnes om ondskap, samtidig som det er umulig å vitne fra innsiden av traumet. Vitnet snakker på vegne av de stemmeløse; de traumatiserte og de døde. Der vitnet står på utsiden av traumet, noe som begrenser innsikten og mulighetene til å gjengi det grufulle, har estetiske uttrykk et potensial for å vitne fra innsiden av traumet.

Til tross for enkelte artikler om ondskap i barnelitteraturen, så mangler det  forskningsbasert refleksjon på området. Trolig har dette sammenheng med den dominerende grunnfortellingen om barndommens uskyld. Når tema som tidligere var forbeholdt voksne nå stadig oftere blir en del av barnelitteraturen, så må teoriene  vi leser tekstene med revideres. Vitnesbyrdteorien tilbyr et nytt perspektiv på aktuelle og viktige fortellinger for barn og unge.

 

Relaterte innlegg