 Seniorrådgiver, Norsk barnebokinstitutt |
| Leselengde: < 1 minutt |
Dag Larsen har skrevet et refleksjonsnotat som del av sitt bidrag til vårt forskningsprosjekt Barnelitterære dannelsesprosesser.
Dette delprosjektet er knyttet til problemstillingen «Hvilke stemmer får plass i tekster for barn og unge». Jeg har skrevet på et manus for mellomtrinnet, et romanforsøk om Simon, hans beste venn, fire voksne og en øyenstikker, samt en stor og farlig åker med solsikker. Verken han eller de andre i fortellingen dukket tydelig opp før jeg syntes at jeg at hadde fått på plass en karakter som har vært med meg veldig lenge: en gammel mann og hagen hans.
Det handler om tap mellom mennesker og tap mellom mennesker og natur, der de voksnes handlinger og erfaringer, gleder og sorger, har et språk som er som et villnis for Simon. Jeg har tatt noen valg i hvordan fortellingens voksne og barn framstår i handlinger og dialoger, og ikke minst i hva som skjedde da jeg prøvde å skrive fram karakterene og Simon, ved å se det som skjer gjennom ham. Hvilke krav skaper denne synsvinkelen i en barnelitterær fortelling og i en sammenheng der også de voksnes stemmer er med? Hvordan kan et plot lekes med og letes opp ved å skrive fram karakterene først? Og hvorfor kan det gå seg bort likevel? Har jeg villet for mye i dette forsøket?
Jeg synes at forsøkene som ikke lykkes, kan være til nytte og ha overføringsverdi for andre som vil skrive. Og for meg selv.
Refleksjonsnotatet kan du lese her: Karakterer og plot og et prosjekt som ikke vil seg ennå – Et refleksjonsnotat (PDF)