I juni i år utlyste Kulturrådet 4,3 millioner kroner til prosjekter inkludert i forskningsprosjektet Kunst, kultur og kvalitet. Professor ved Universitetet i Agder, Elise Seip Tønnnessen, er en av dem som har mottat støtte til sitt forskningsprosjekt «Kvalitetsvurdering av digitale bildebøker (bildebokapper)». Prosjektet er tildelt 350 000 kroner og Seip Tønnessen vil arbeide med forståelsen av kvalitetsbegrepet i bildeboktekster digitalt formidlet til små barn på nettbrett. I prosjektbeskrivelsen står det at gjennom tekststudier, observasjoner og intervjuer vil prosjektet belyse kvaliteten i bildebokapper sett fra produsentenes, formidlernes og brukernes perspektiv.
Vi kontaktet Seip Tønnessen for å vite mer om prosjektet.
Hva gjør de digitale bildebøkene forskjellige fra analoge tekster?
De har jo mange likhetstrekk i ord og bilder, men forskjellen er at de digitale mediene legger opp til andre lesemåter enn bokmediet, og de kan integrere f.eks. aktiviteter og spillelementer i fortellingen på nye måter. Slike elementer kan støtte opp om historien og berike den, men de kan også ta oppmerksomheten bort fra fortellingens kjerne.
Foto: flickr.com
Hvorfor er det viktig å undersøke kvalitetsbegrepet i digitale bildeboktekster?
Det tar tid å utvikle en felles forståelse for hva som er god litterær kvalitet. I bøkenes verden har vi kritikere og forskere som legger grunnlaget for en pågående diskusjon om kvalitet. Når det gjelder de digitale bildeboktekstene, har vi ikke utviklet et slikt rom for kvalitetsdiskusjoner ennå. Omtaler i avisene er som oftest mer forbrukerinformasjon enn kvalitetsvurderinger. Dessuten kjennetegnes digitale tekster ved at de kan leses/brukes på veldig ulike måter, slik at den samme appen kan føre til både gode og dårlige leseopplevelser. Derfor trenger vi et kvalitetsbegrep som får med hva både teksten og mediet byr på. Og jeg ser for meg at jeg kan få ulike svar på hva kvalitet er fra produsenter, formidlere og brukere, og gleder meg til å diskutere kvalitetskriterier med disse ulike gruppene.
I «Jakten på fortellinger» skriver du og Lin Prøitz om ulike kategorier innenfor digitale bildebøker. Det er visuelle lydbøker, bildebok med tilleggseffekter, den interaktive bildeboka, digital først-produksjon og nettapplikasjoner. Vil det være et mål å inkludere alle disse kategoriene under kvalitetsbegrepet?
Det vil være et mål å inkludere et bredt utvalg av apper. De kategoriene du nevner, er basert på første generasjon bildebokapper. Jeg er åpen for at det kan dukke opp enda flere varianter i det nye materialet mitt, nå som forfattere, bildekunstnere og programmerere har fått litt mer erfaring.
Hvilken nytte kan et slikt kvalitetsbegrep få?
Jeg tror ikke jeg vil komme fram til et endelig fasitsvar på hva som er god kvalitet i bildebokapper. Men jeg håper jeg skal få fram noen kriterier man kan diskutere ut fra. Og så forventer jeg at samtalen om kvalitet kan bli mer nyansert hvis vi blir flinkere til å avklare hvilket perspektiv vi vurderer ut fra. Særlig er jeg spent på hvordan formidlerne ser på kvalitet; det perspektivet tror jeg kan bli viktig for lærere og bibliotekarer som formidler litteratur til barn.
Vi ser frem til å følge med på prosjektet videre og ønsker Elise Seip Tønnessen lykke til med arbeidet.