Tro, tvil og ærlighet. Kristen oppvekst i to selvbiografiske tegneserieromaner

I 2013 mottok jeg NBI-stipendet. Jeg benyttet stipendet til å undersøke sammenhengen mellom outsiderhovedpersonen i tegneserien, og tegneserien som outsidermedium. Jeg så på forbindelsen mellom innhold og form i to selvbiografiske tegneserieromaner, og på hvordan indre konflikter kommer til uttrykk gjennom en kombinasjon av skrift og bilder. Artikkelen er skrevet på bakgrunn av dette arbeidet.
 

Fragmenterte oppvekstskildringer

I boken Litteraturhistoriens barn hevder Anne-Kari Skarðhamar at i nyere tids litteratur er fremstillingen av barndom og oppvekst ofte kompleks, fragmentert og retrospektiv, med en brutt kronologi der den voksnes stemme veksler med barnets. Hun hevder at oppvekstskildringer fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag ofte har behandlet den voksnes forhold til sitt ”indre sårbare barn”. Den voksne ser tilbake på traumer og konflikter fra barndommen og forsøker å finne ut hvorfor alt gikk som det gikk (Skarðhamar 2011:15-17).                                                                                                                                   
Dette tilbakeblikket på traumer og konflikter finner vi også i de to selvbiografiske tegneserieromanene Blankets (2003) av Craig Thompson og Hitler, Jesus og farfar (2006) av Lene Ask. Begge verkene befinner seg i grenselandet mellom ungdoms- og voksenlitteratur, og handler om unge voksne som ser tilbake på sin egen oppvekst i et kristent miljø og som prøver å nøste opp i problematiske forhold i fortiden. Fragmentering, veksling mellom voksenperspektiv og barneperspektiv, og brudd på kronologien er karakteristisk for de to tegneserieromanene. Hovedpersonene tar et oppgjør med barnetroen og med autoritetspersoner fra oppveksten. Som voksne har hovedpersonene tatt avstand til kristendommen, de ser tilbake på barndommen, og tar opp spørsmål om barnetro, identitet, synd, seksualitet og forholdet til foreldre. Med både humor og alvor skildres konfliktene mellom barnelærdommen og det synet på livet de har i dag.

I denne artikkelen studerer jeg hvordan hovedpersonenes indre konflikter knyttet til tro og synd kommer til uttrykk, og hvordan forfatterne konstruerer selvbiografiske fortellinger.                                                                                                                
Hovedpersonene vokser opp med en følelse av å være annerledes. De voksne rundt dem ser på de unge som individer som må begrenses, «tøyles» og læres opp til ikke å synde. Denne oppdragelsen står i kontrast til «det vanlige» i samfunnene hovedpersonene vokser opp i. Forestillinger om synd og helvete preger dem, og er roten til mange bekymringer. De får stadig beskjed fra de voksne om at de har handlet feil og syndet.                                   

Mens mange tegneserieromaner blir til i et samarbeid mellom en forfatter og en tegner, utfører både Ask og Thompson arbeidet alene. Tegneserier kan i stor grad være uttrykk for én persons tanker, i motsetning til andre sammensatte tekster som for eksempel film, der mange ulike personer nødvendigvis er involvert i skapelsesprosessen. Dette peker blant andre Øyvind Vågnes på i boka Den dokumentariske tegneserien, der han skriver om tegneserieskapere at «desse ikkje i same grad inngår som ei brikke i ein innfløkt, kreativ samarbeidsprosess slik som i spelefilmproduksjon, men på eit heilt anna nivå gir innhald og form til uttrykket sitt på eiga hand (Vågnes 2014: 24).   
                                      

Analysemateriale

Blankets har blitt oversatt til 13 språk, og kom i 2006 i en norsk oversettelse med tittelen Tepper. For verket har Thompson vunnet flere priser, blant annet tre Harvey Award-priser, to Eisner Award-priser og to Ignatz Award-priser. Ask fikk både Kulturdepartementets tegneseriepris og Sproing-prisen for Hitler, Jesus og farfar.

Blankets handler om Craig som vokser opp i et strengt, kristent hjem i USA. Allerede fra første rute er fortellerstemmen tydelig, og det kommer frem at jeg-personen nå er voksen og ser tilbake på barndommen: ”When we were young, my little brother Phil and I shared the same bed” (Thompson 2003). Craig tar leseren med tilbake i tid og viser utvalgte episoder fra oppveksten. Vekselvis skildres forholdet mellom Craig og lillebroren Phil i barndommen, og Craigs forhold til sin første kjæreste Raina i tenårene. Han møter Raina på en kristen ungdomsleir, og drar senere på et to uker langt besøk til henne. Romanens struktur er snarere styrt av tematikk enn kronologi; hoppene mellom barndom og ungdomstid motiveres av behovet for å nøste opp i hvorfor tenåringen Craig tenker og handler som han gjør i forholdet til Raina. Episodene fra barndommen fungerer som bakgrunnsinformasjon om hvem Craig er og hva som har påvirket ham.                     

Hitler, Jesus og farfar av Lene Ask handler om en kunstner som får stipend og reiser til Berlin. Vi får vekselvis informasjon om denne reisen, om hovedpersonens tidligere erfaringer, og om familiehistorien hennes. Vi får innblikk i hovedpersonens fortid som medlem i en kristen menighet, der hun levde etter strenge regler. Hun begynte tidlig å tvile på det hun lærte i menigheten, men holdt likevel fast i troen i mange år. Når hun etter hvert går ut av det kristne miljøet, fortsetter hun å lete etter meningen med livet, denne gangen utenfor kirken. Hun begynner på kunstskole, og gjør sitt ytterste for å vie seg fullt og helt til kunsten. Etter kunstskolen dras hun mellom behovet for å uttrykke seg kunstnerisk og behovet for å tjene penger. 
                                                                                                                                         
Felles for de to hovedpersonene er at selv om de har tatt avstand fra barnetroen, og selv om de legger skylden på nære voksenpersoner for traumene de ble påført som barn, klarer de ikke å fortelle disse personene at de ikke lenger er kristne. I Hitler, Jesus og farfar er det menighetens fru Fjell, og i Blankets er det Craigs foreldre, som representerer de kristne oppdragerne som hovedpersonene ønsker å gjøre opprør mot, eller i det minste si fra til om at de er «frafalne» fra menigheten. På den andre siden får de samvittighetskvaler når de tenker på hvor sårende dette vil være for motparten, og ender opp med å la være å fortelle det. Samtidig er utgivelsene i seg selv et slags opprør: her bekjenner forfatterne at de har tatt avstand fra barnetroen. På den ene siden påstår hovedpersonene at de slår seg til ro med ikke å fortelle at de ikke lenger er troende, på den andre siden bekjennes dette i tegneserieromanene til alle som måtte ønske å lese dem.                                                                 
I fortsettelsen skiller jeg mellom forfatteren av Blankets og hovedpersonen ved å omtale forfatteren som Thompson og hovedpersonen som Craig. Et slik skille er ikke like enkelt å gjøre i Hitler, Jesus og farfar, fordi hovedpersonen her ikke er navngitt. Her omtaler jeg konsekvent forfatteren som Ask, og hovedpersonen som «hovedpersonen».             

Noe som skiller analysematerialet mitt fra analysematerialet i Skarðhamars, er at verkene er multimodale, det vil si at de gjør bruk av mer enn én modalitet eller uttrykksform. Det skjer en kobling mellom form og innhold, fordi tegning og kunst står sentralt i handlingen i både Blankets og Hitler, Jesus og farfar. Når disse selvbiografiene er fremstilt i tegneserieform, understreker selve mediet tegningens betydning for hovedpersonene. Mediet fremstår som en sentral del av fortellingen. 
                                                       
Samtidig som det er klare fellestrekk mellom Blankets og Hitler, Jesus og farfar når det gjelder både tematikk og struktur, kan de to verkene også tjene som eksempler på den store variasjonen som finnes innenfor tegneserieromansjangeren. Med 582 svart/hvite sider og et stående rektangulært format nærmer Blankets seg det tradisjonelle romanformatet, mens Hitler, Jesus og farfar legger seg tett opp til bildebokformatet med 44 fargelagte sider og sin utforming som et stort, liggende rektangel. Mens Blankets i stor grad er preget av alvor, er det en lettere og mer humoristisk tone i Hitler, Jesus og farfar.
 

Tegneserieromaners uttrykksformer

De to sentrale uttrykksformene i tegneserieromaner er skrift og bilde. Bildebokforskningens ikonotekstbegrep er relevant også for lesningen av tegneserieromaner; fortellingen finnes i samspillet mellom skrift og bilder, og de to modalitetene må leses samtidig for at meningen i teksten skal kunne realiseres. De ulike modalitetene har hver sine begrensninger og muligheter, og kan brukes til ulike formål. «Et fotografi kan for eksempel vise hvordan en person ser ut, mens skrift- eller talespråket lett kan fortelle hva vedkommende heter» (Løvland 2010:3). Bildene i tegneserier spenner fra det svært stiliserte til det svært realistiske. Tegneserier kan også kombinere bilder med ulik grad av realisme. Dette er et meningsbærende grep som blir brukt i både Blankets og Hitler, Jesus og farfar.                                   

Mest tydelig er det i Hitler, Jesus og farfar, der det dominerende stiliserte uttrykket kombineres med enkelte innslag av fotografi. Fotografiene skaper kontrast til tegningene, og bidrar til en følelse av autentisitet. Kombinasjonen av fotografi og stilisert tegning kan leses som et uttrykk for at fortellingen ligger et sted mellom fakta og fiksjon. Tegningene gjør at man som leser blir svært bevisst på det subjektive, ikke minst når tegningene kontrasteres mot fotografier, som knytter handlingen til verden utenfor.    

Tegneserieskaperens personlige strek sørger for en spesiell type nærvær i verket som kan sammenlignes med personlig håndskrift. Tegninger gir seg ikke ut for å gjengi virkeligheten «ukodet» på samme måte som fotografier. Elisabeth Oxfeldt peker på at man av denne grunn kan hevde at tegneserien er et «ærligere» medium enn fotografiet (Oxfeldt 2013:113). Barthes hevder at fotografiet er en av vår tids teknikker «som har sin bakgrunn i et ustoppelig behov for å autentifisere ”virkeligheten” (…)» (Barthes 2003:78). Fotografiet vitner om ”det som var der” (ibid. 78). En fotograf gjør mange valg, knyttet til blant annet motiv, bildeutsnitt og perspektiv. I tillegg vet vi at et fotografi kan være manipulert. Likevel oppfatter vi ofte fotografier som «oppriktige vitner om hvordan noe var, nesten som kopier av virkeligheten (Liestøl m.fl. 2009:33).                                                                                      
Når man leser en selvbiografisk tegneserie, vil man helt fra begynnelsen være klar over at det ikke dreier seg om en «nøytral» eller «objektiv» gjengivelse av virkeligheten. Men innslagene av fotografi i Hitler, Jesus og farfar gjør at man stadig også må forholde seg til den virkeligheten fotografiet representerer. Man minnes på at dette er noe som «virkelig har skjedd». Leseren må veksle mellom to forskjellige innstillinger til teksten: når man leser tegninger, forholder man seg i større grad til at det fortalte er «skapt». Kanskje kan man si at Ask kompenserer for den mer tilslørte forbindelsen mellom henne selv og hovedpersonen med å bruke fotografier. Fotografiene knytter fortellingene til virkeligheten.                                  

I Blankets brukes ikke fotografi, men ulike tegnestiler. Én stil representerer måten Craig og Phil tegnet på som barn, og en annen representerer «virkeligheten»:

 

Sak 5 Rikke bilde 1

Fra Craig Thompsons «Blankets», Marietta, Georgia: Top Shelf Productions 2003.

 

Scott McCloud sier at vi lever i en verden av farger, og at fargetegneserier derfor alltid vil virke mer virkelige enn svart/hvitt-tegneserier. Men videre hevder han at tegneserielesere er ute etter mye annet enn realisme, og at fargetegneserier derfor aldri vil ta helt over for svart/hvitt-serier (McCloud 1993:192). I Hitler, Jesus og farfar finner vi pastellfarger og visse innslag av rødt. De røde elementene skiller seg ut, og man legger dermed merke til dem. Fargebruken i dette verket er i større grad et uttrykk for subjektivitet og personlig stil enn et uttrykk for realisme. Fargebruken kan også ses som et virkemiddel for å veilede leseren til å legge spesielt merke til enkeltdetaljene i rødt. Blankets, som er en svart/hvitt-tegneserie, oppleves ikke som mindre realistisk i det visuelle uttrykket enn Hitler, Jesus og farfar. Tvert i mot fremstår tegningene i Blankets, på grunn av mindre grad av stilisering, som mer realistiske enn tegningene i Hitler, Jesus og farfar. Mens det svart/hvite utrykket i Blankets understreker alvoret i fortellingen, bidrar fargene i Hitler, Jesus og farfar til en lettere tone. Mer enn å påvirke graden av realisme, er fargebruken i de to tegneserieromanene med på å uttrykke en stemning eller grunntone i verkene.         
 

Det ytre og det indre

I tegningene i både Blankets og Hitler, Jesus og farfar må fremstillinger av den ytre virkeligheten flere ganger vike til fordel for fremstillinger av hovedpersonenes indre liv. Når Craig i Blankets leser bibelfortellinger, viser noen av bildene at de bibelske personene er i rommet sammen med ham. Andre ganger vises det skrevne bibelverset i bakgrunnen og fungerer som et «scenisk tapet», altså en bakgrunn i ruten som gir uttrykk for en bestemt stemning (Marianne Eskebjærg Larsen 2012). Slike visuelle uttrykk formidler Craigs intense innlevelse i bibelfortellingene. Bildene uttrykker tydelig den betydningen religionen og de religiøse fortellingene har i Craigs liv. Karakteren Craig lever seg også inn i det han tegner; de visuelle fremstillingene av Craig og Phil som tegner, viser at den tegnede verdenen overlapper den virkelige verdenen. Guttene blir selv en del av sitt eget tegnede univers. Disse bildene får frem at de to guttene lever seg inn i sin egen fantasiverden.

 

Sak 5 Rikke bilde 2

Fra Craig Thompsons «Blankets», Marietta, Georgia: Top Shelf Productions 2003.

 

 I Hitler, Jesus og farfar viser flere av tegningene hva hovedpersonen forestiller seg. En helside viser hvordan hun som barn ser for seg at Jesus kommer til nabolaget hennes for å dømme levende og døde (ill.1. Ask 2006:27). Noen svever opp til Jesus, mens andre blir stående igjen på bakken. Familier blir splittet. Kirketjeneren blir stående igjen på bakken og lure på hvorfor han ikke får komme opp til Jesus. Den visuelle fremstillingen viser her på en effektiv måte hva hovedpersonen bekymrer seg for. Tegningen viser ikke hva som faktisk har skjedd, men hva hovedpersonen forestiller seg kan skje i en gang i nær fremtid.
 

Sak 5 Rikke bilde 3

Fra «Hitler, Jesus og farfar» av Lene Ask, Jippi Forlag 2006

 

Det fiktive i det selvbiografiske

Philippe Lejeune skriver om «den selvbiografiske pakten»: i selvbiografiske tekster inngås en pakt mellom forfatter og leser om at forfatter, forteller og hovedperson er den samme, og at teksten dermed handler om «virkeligheten» (Grepstad 1997:272). Denne pakten inngås tidlig og med stor grad av tydelighet i Blankets. Både fornavn og etternavn på hovedpersonen er identisk med tegneserieskaperens. Jeg-fortelleren etableres helt fra begynnelsen som identisk med hovedpersonen. Allerede på andre side i selve fortellingen finner vi ordet «jeg» med en pil ned til gutten som etableres som hovedperson. Verket levner ingen tvil om at det skal oppfattes som selvbiografisk. En like tydelig forbindelse mellom forfatter og hovedperson finnes ikke i Hitler, Jesus og farfar. Hovedpersonen i fortellingen navngis ikke.  Det mest vanlige for en selvbiografisk fremstilling at den fortelles i jeg-form. I både Blankets og Hitler, Jesus og farfar finner vi tydelige fortellerstemmer i jeg-form, og identitet mellom jeg-forteller og hovedperson. Fortellende verbaltekst er et sentralt innslag i disse to romanene. De tydelige fortellerstemmene i Blankets og Hitler, Jesus og farfar er med på å underbygge opplevelsen av det autentiske. Leseren blir i større grad oppmerksom på at det er en nåtidig forteller til stede i verket, en som ser tilbake og har en viss distanse til det som har hendt.                                                                                                                   

Fortellingsstrukturene i de to verkene er episodiske. De voksne hovedpersonene ser tilbake på barndommen og oppveksten. Episodene de ser tilbake på er ikke tilfeldige; deres selektive hukommelse henter frem hendelser og situasjoner som har gjort inntrykk på dem og som har formet dem som personer. De to hovedpersonene nøster opp i sin egen fortid og forsøker å finne forklaringer på hvorfor de er som de er: på hvordan identiteten deres har blitt formet. Tematikken er styrende for fortellingens struktur. Hovedpersonenes assosiasjoner og tankesprang kommer til utrykk gjennom oppbyggingen.           

I et intervju i The Comics Journal forteller Thompson om sitt arbeid med Blankets, og det kommer blant annet frem at han har en søster, som han helt valgte å ekskludere fra fortellingen (Hatfield 2005). Når Craig reiser på en to ukers ferie til kjæresten Raina, må han ta seg fri fra skolen. Virkelighetens Thompson fikk på denne tiden hjemmeundervisning. I intervjuet forteller han at han aldri ville ha fått lov av foreldrene å reise bort i to uker dersom han fortsatt hadde gått på skolen. Disse eksemplene viser at det ikke er et «en-til-en-forhold» mellom det virkelige livet og kunstneriske fremstillinger av det.                                                           

Thompson har valgt bort elementer for best mulig å kunne få frem det han ønsker med fortellingen. Det er ønsket om å lage en god fortelling som står i fokus, ikke ønsket om å gi en nøyaktig fremstilling av virkeligheten. Ved å gjøre persongalleriet mindre og kutte ned på hendelser, øker mulighetene til å gå dypere inn i de hendelsene, relasjonene og konfliktene man ønsker å fokusere på.
                                                                        
Thompson uttaler at han ønsket å fortelle noe universelt menneskelig, og at det han ville fokusere på var forholdet til broren Phil, og forholdet til Raina. Det som er irrelevant med tanke på disse relasjonene, er kuttet vekk. Også Ask forteller at hun har gjort utvelgelser i arbeidet med fortellingen:

Jeg har jobbet med stoffet for å gjøre det mer leservennlig. Lagt til og trukket fra for at det skal fungere. Det er ikke interessant å lese Lene Asks historie hvis man ikke kan relatere til den (Hult 2011:10).

Barndomsskildringene i Hitler, Jesus og farfar og Blankets er nødvendigvis konstruerte selv om de bygger på forfatterenes egne barndomsskildringer. Både Thompson og Ask er opptatt av at leserne skal kunne relatere seg til de selvbiografiske fortellingene. Thompson begrunner i intervjuet hvorfor enkelte opplevelser er utelatt fra romanen, mens andre blir løftet frem: «I wanted to tell a real simple human story. Not everyone’s gone crazy, but everyone’s had an experience where they slept next to someone» (Hatfield 2005:85). Thompson ønsker å fortelle noe universelt, noe allmennmenneskelig. «Den gode fortellingen» prioriteres høyere enn det å fortelle mest mulig «sannferdig». Kanskje kommer den emosjonelle sannheten tydeligere frem ved at forfatterne utelater noe og legger til noe annet.                                                                                                                                  

Biografiske fremstillinger vil alltid inneholde elementer av fiksjon. Hendelser legges til og trekkes fra for at fortellingen skal bli best mulig. Det må tas valg om hva som skal inkluderes og hva som skal ekskluderes fra teksten. Også fiksjonstekster inneholder, i større eller mindre grad, elementer fra forfatterens liv, altså biografiske elementer. En forfatter tar med seg sine egne erfaringer inn i teksten. Det finnes da også klare likhetstrekk mellom den selvbiografiske hovedpersonen i Hitler, Jesus og farfar og Marit i Asks senere utgivelse Neste gang blir alt riktig, som er en fiksjonsfortelling. Begge er voksenpersoner som ser tilbake på sin pietistiske oppvekst, og begge er preget av savnet etter sin avdøde far.                                

Der Thompson inngår den selvbiografiske pakten med leseren ved å tydeliggjøre identiteten mellom forfatter, forteller og hovedperson helt fra begynnelsen, bruker Ask som tidligere nevnt bilder med ulike grad av realisme, som signaliserer ulike grader av sannhet. Fotografiene knytter fortellingen til «verden utenfor».
 

Barndom, tro og synd

”As a child, I thought that life was the most horrible world anyone could ever live in, and that there HAD to be something better» (Thompson 2003:38).

«Men det var ikke bare troen på Gud som holdt oss sterke i troen. Det var like mye djevelen. Etter redselen for ham. Djevelen skjulte seg overalt! Han ville gjøre alt for å friste oss” (Ask 2006:26).                                   

Å skille mellom det syndige og det ikke-syndige er vanskelig for de to hovedpersonene. I Blankets kommer en voldsom frykt for bilder og tegninger til uttrykk hos de voksne, både hos Craigs foreldre og hos pastoren. Som barn tegner Craig en naken kvinne, noe foreldrene reagerer sterkt på. Han får beskjed om at Jesus blir lei seg når han handler på denne måten:

The body is beautiful, Craig, but not like that. God created us, but sin has made us impure (…) How do you think what you did makes us feel?”. “Mad?”  ”Sad (…) Because God gave you a talent and we don’t want you to use it for the Devil. How do you think JESUS feels?”. ”Sad?”. ”Yes. SAD. Because it hurts him when you sin (ibid. 206-208).

Bildene viser hvordan skamfølelsen er en integrert del av Craigs indre liv. Barndomstraumene følger med ham på vei inn i voksenlivet. Når Raina står foran ham, ser hun plutselig ut som den nakne kvinnetegningen han lagde som barn. Denne visuelle fremstillingen får frem skammen Craig opplever i møte med sin egen seksualitet, og uten ord får Thompson også tydelig frem at grunnlaget for denne skammen ble lagt i barndommen. Det at han forestiller seg at Raina er den samme som den kvinnen han tegnet som barn, viser at fortiden og barnelærdommen fortsatt er en del av ham.

Sak 5 Rikke bilde 4

Fra Craig Thompsons «Blankets», Marietta, Georgia: Top Shelf Productions 2003.

 

Som ungdom blir Craig på det sterkeste frarådet av pastoren å begynne på kunstskole, fordi man der blir tvunget til å tegne nakne mennesker. Pastorens bror har gått på kunstskole, noe som ifølge pastoren førte til både pornografi og homofili: «Yah, you know, he had to draw PEOPLE, but they…uh…didn’t have any clothes on. It was like running right into the arms of TEMPTATION» (Thompson 514-515). Voksenpersonene i Craigs liv knytter tegning tett sammen med synd.                                                                                                                            

I Hitler, Jesus og farfar ser vi at hovedpersonen og tvillingsøsteren har kledd seg ut som Bobbysocks! og står og synger med lekemikrofoner. Skriften i en snakkeboble forteller oss at de hører sangen “La det swinge” på radioen. I de påfølgende rutene får vi se hvordan jentene får beskjed om at djevelen har brukt dem, og det ender med at de ber til Gud om tilgivelse for å ha sunget og danset: “Redd oss fra evig fortapelse” (Ask 2006:26)

 

Sak 5 Rikke bilde 5

Fra Hitler, Jesus og farfar av Lene Ask, Jippi forlag 2006

 

Barndommen slik den blir skildret i analysematerialet står i skarp kontrast til det romantiske synet på barndommen der barndommen ses som den lykkeligste tiden i livet. Det romantiske synet på barn og barndom innebærer «en forherligelse av barndommen som står i total motsetning til puritanismens fremheving av barnet som synder» (Cunningham 1996:96).  Barndommen er full av prøvelser, og barna i de to tegneserieromanene er maktesløse overfor de voksnes avgjørelser og regler.    
          

Meningsbærende form

Fortellingene i Blankets og Hitler, Jesus og farfar oppstår i samspillet mellom ulike modaliteter. Gjennom en kombinasjon av skrift og ulike bildeuttrykk formidles fortellinger om to voksne personer som ser tilbake på sin egen oppvekst. Leserne får ta del i hovedpersonenes bearbeiding av fortiden.                                                                          

Formen og innholdet i analysematerialet er uløselig knyttet sammen. Tegning er ikke bare en viktig del av analysematerialets form, det er også en del av fortellingenes tematikk. Som barn går Craig på søndagsskole, og han får høre om Himmelen. Han håper at han kan bruke tiden på å tegne i Himmelen, men det får han høre at ikke er aktuelt. I Himmelen synger man, og dette bekymrer ham, siden dette er noe han verken er god til eller liker. Han har også en idé om at han vil bruke tegneferdighetene sine for å fortelle folk om kristendommen og «tjene Gud», men etter hvert gir han seg med dette. Som tenåring brenner han alle tegningene sine. Det er et gjennomgående fokus på tegninger i Blankets, og på spørsmålet om hvorvidt Craigs store interesse for tegning er forenlig med hans kristne tro. Svaret på dette spørsmålet er ifølge alle de voksne autoritetspersonene nei. Man kan få inntrykk av at han må velge mellom troen og tegningen. Her blir selve tegneseriemediet en sentral del av fortellingen. Det at selvbiografien er en tegneserieroman, er i seg selv et svar på hvilken vei hovedpersonen har valgt; han har valgt å fortsette å tegne.         

Hovedpersonen i Hitler, Jesus og farfar begynner på kunstskole, der hun arbeider med selvportretter. Dette kan ses i sammenheng med arbeidet hennes med å «finne seg selv» og skape sin egen identitet. Det selvbiografiske verket er i seg selv et uttrykk for at hovedpersonen har funnet sin uttrykksform i tegneseriemediet, og at hun har kommet et skritt nærmere å finne frem til sin egen identitet.                                                               

Verkene i seg selv blir beviser på at hovedpersonene har funnet sin egen vei i livet. Hovedpersonen i Hitler, Jesus og farfar/Lene Ask har funnet sin måte å uttrykke seg kunstnerisk på, og Craig/Thompson har valgt å fortsette å tegne, til tross for all motstanden han har møtt. Fortellingenes struktur er også meningsbærende. Den episodiske og ikke-kronologiske oppbyggingen til de to fortellingene, gjenspeiler hovedpersonenes måte å tenke og rekonstruere fortiden på. Bildene veksler mellom å vise ytre handling og indre liv, noe som gjør at leseren kommer tett på hovedpersonene. Bruken av tegnestiler er en meningsbærende del av fortellingene: Asks stiliserte og naivistiske tegninger underbygger hovedpersonenes naive innstilling til livet. Kombinasjonene av fotografi og tegninger i Hitler, Jesus og farfar skaper et spill mellom det objektive og det subjektive. Thompsons kombinasjon av ulike tegnestiler skaper ulike nivåer i teksten.                                                       

Med Skarðhamars ord kan vi si at hovedpersonene er voksne som ser tilbake på sin egen barndom og prøver å finne ut hvorfor alt ble som det ble. Hendelser og tanker fra oppveksten blir hentet frem og satt sammen til en større sammenheng.

 

Litteratur

Ask, Lene 2006. Hitler, Jesus og farfar. Oslo: Jippi.

Ask, Lene 2009. Da jeg reddet verden. Oslo: Jippi.

Ask, Lene 2012. Neste gang blir alt riktig. Oslo: Jippi.

Barthes, Roland 2003. «Virkelighetseffekten». I Atle Kittang, Arild Linneberg, Arne Melberg og Hans H. Skei (red.): Moderne litteraturteori. En antologi. Oslo: Universitetsforlaget AS.

Cunningham, Hugh 1996. Barn og barndom fra middelalder til moderne tid. Oslo: Ad Notam   Gyldendal.

Grepstad, Ottar 1997. Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk. Oslo:  Samlaget.

Hatfield, Charles 2005. “The Craig Thompson interview”. I The Comics Journal no. 268.  Seattle: Fantagraphics Books. S. 78-119.

Hult, Kine 2011. “Lene, Jesus og jakten på farfar”. S. 8-11. I Stavanger Aftenblad Pluss. Lest  15.08.2013.

Larsen, Marianne Eskebjærg 2012. “Manga – Nullernes nye børnelitteratur”. I Anna Karlskov Skyggebjerg (red.): Børnelitteratur i skolebiblioteket. Fredriksberg: Dansklærerforeningens forlag.

Liestøl, Gunnar, Anders Fagerjord og Gisle Hannemyr 2009. Sammensatte tekster. Arbeid  med digital kompetanse i skolen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Løvland, Anne 2010. Multimodalitet og multimodale tekster. I Tidsskriftet Viden om læsning. Nr. 7, marts 2010. Hentet fra: http://www.videnomlaesning.dk/wp-content/uploads/Anne-Lovland.pdf

McCloud, Scott 1993. Understanding Comics. The Invisible Art. New York: HarperCollins Publishers.

Oxfeldt, Elisabeth 2013. Postfeministisk revisionisme i Lene Asks tegneserieroman ”Hitler,  Jesus og farfar. I Edda 2.

Skarðhamar, Anne-Kari 2011. Litteraturhistoriens barn. Oslo: Unipub.

Thompson, Craig 2003. Blankets. Marietta, Georgia: Top Shelf Productions

Vågnes, Øyvind 2014. Den dokumentariske tegneserien. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Les mer om NBI-stipendet

 

 

Relaterte innlegg