Kulturdepartementets priser

På bakgrunn av bøkene vi har lest i år, kan vi slå fast at norske barne- og ungdomsbokforfattere er modige og i forkant. De er ikke redde for å gå inn og behandle vanskelige temaer. Men i stadig større grad tør de også ta konsekvensene av tematikken de behandler, selv når den er tøff. Tiden da vanskelige temaer ble avrundet med en forsonende slutt - enten det var troverdig eller ikke - synes å være på hell.

Bokåret 2008 har vært preget av mange sterke debutanter med originale stemmer, nye unge forfattere som skriver om sin generasjon til neste generasjon. Det er også mange modige forfattere som ikke viker unna kontroversielle temaer. Det går ikke alltid bra til slutt.

Kulturdepartementet foretarårlig en premiering av årets beste barne- og ungdomsutgivelser. Norsk barnebokinstitutt er ansvarlig for jury og prisutdeling.

En jury på fem personer har lest og tatt stilling til alle nye bøker for barn og ungdom som ble gitt ut her til lands i løpet av 2007. Det er en oppgave som gjør en uvanlig bortskjemt på gode leseropplevelser. Og jo mer bortskjemt en blir, jo sterkere blir suget etter nye opplevelser, noe vi ikke har sett før, en litteratur som ikke nøyer seg med å følge reglene, men som sprenger seg fri fra etablerte grenser og skaper noe nytt.

Kultur- og kirkedepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2007 er offentliggjort.

Kultur- og kirkedepartementet foretar årlig en premiering av årets beste barne- og ungdomsbøker. Juryen leser den samlede bokproduksjonen for hvert utgivelsesår. For bokåret 2007 er til sammen 26 kandidater nominert innenfor 7 kategorier

Noe av det som preger bildet, er at det gjerne dreier seg om en litteratur som er opptatt av eksistensielle problemstillinger. Det gjelder både skjønnlitteraturen og til en viss grad faglitteraturen. Mange bøker skildrer unger og ungdom i avgjørende eksistensielle valgsituasjoner. I en del tilfeller er det rett og slett valg på liv og død det dreier seg om.

Prisene ble delt ut av kulturminister Trond Giske fredag 23. mars 2007 i Nasjonalbibliotekets store auditorium, Oslo.

Juryen leser den samlede bokproduksjonen for hvert utgivelsesår. For bokåret 2006 er 23 forfattere, illustratører, oversettere og tegneserieskapere nominert innenfor 7 kategorier.

Noe av det som preger bildet, er hvor sterkt de enkle fortellingene fra hverdagslivet står. Det er gjerne de små episodene fra en nær og gjenkjennelig hverdag som det gripes fatt i. Hverdagsskildringene er først og fremst knyttet til barn og ungdoms forhold til familien sin. Foreldre, steforeldre og foreldres nye venner og kjærester prøver stort sett å oppføre seg så godt de kan, men de gjør ikke alltid livet så lett å leve for de unge hovedpersonene.

Flere av dagens barnebokforfattere, særlig de som skriver for eldre barn og ungdom, vegrer seg ikke for å ta opp vanskelige emner. Og de eksperimenterer gjerne med fremstillingsformen. I 2004 har vi mange eksempler på bøker med upålitelige fortellere – og bøker med vanskelige, alvorstunge emner. Temaer som gikk igjen, var skilsmisse, død, sykdom – og mystiske, uforutsigbare hendelser eller indre, urovekkende følelser.

De bøkene vi husker, også etter at vi er blitt voksne, har den egenskapen at de evner å bite seg fast i oss. De skiller seg ut fordi de har noe å fortelle, noe vi tvinges til å tenke videre på etter at vi har lest ferdig. Slike bøker får oss til å søke mot nye litterære erfaringer og leseopplevelser. Og skal vi snakke om leseutvikling i et langtidsvirkende perspektiv, så er det her vi må gå inn.