Hopp til innholdet

Juryleders tale ved utdeling av Kulturdepartementets priser for 2022

Agnes-Margrethe Bjorvand
Juryleder Agnes-Margrethe Bjorvand

Ved juryleder Agnes-Margrethe Bjorvand, fremført under prisutdelingen 24. mars 2023 

Kjære statsråd, kjære publikum, og – framfor alt – kjære nominerte og prisvinnere!

Det er en ære for meg som juryleder å stå her i dag. Mer enn noe annet kjenner jeg på ydmykhet og takknemlighet overfor forfattere, bildekunstnere, tegneserieskapere, oversettere, redaktører, konsulenter og alle andre som er involvert i det å sørge for at vi har en så rik og mangfoldig barne- og ungdomslitteratur, som den juryen har fått lese i bokåret 2022.

Innenfor de sju priskategoriene – bildebok, fagbok, illustrasjon, oversettelse, tegneserie, debutant og litteratur – har juryen i 2022 vurdert 245 bøker fra 25 ulike forlag. Det er omtrent samme antall utgivelser som tidligere år.

Det er verdt å nevne at Kulturdepartementets priser skiller seg fra de aller fleste andre litteraturpriser for barne- og ungdomslitteratur ved at alle utgivelser på bokmål, nynorsk og samisk har mulighet til å delta. Det er ingen påmelding eller betaling, det eneste som kreves er at bøkene blir sendt til Norsk barnebokinstitutt og jurymedlemmene. Vi oppfordrer derfor alle forlag til å gi sine forfattere og bildekunstnere denne muligheten til å bli sett, ved å sende inn flest mulig titler.

Jeg skal nå få begrunne vinnerne av de sju priskategoriene, samt si litt om hvilke trender og tendenser juryen har merket seg i bokåret 2022.

Som vanlig er det et stort spenn fra det tradisjonelle til det nyskapende i alle priskategorier, både når det gjelder innhold og form. Det er overveiende mye realistisk litteratur, men vi finner også en god del lek med sjangre.

Bokomslag - vinnerbøker
Vinnerne av Kulturdepartementets priser for 2022, omslag: forlagene

Et godt eksempel på dette, er boka som har vunnet årets bildebokpris. I Markus Lanttos og Camilla Kuhns Kåre og Marimba hjelper til – ei forfriskende bok om den snusfornuftige Kåre og den sprudlende Marimba – samarbeider den lekne, men overveiende realistiske verbaltekst, på en fremragende måte med de fartsfylte og ofte tegneserieliknende bildene, bilder som bryter med lovene i en realistisk verden. Denne boka er et utmerket eksempel på god forståelse for bildebokmediet, for en av bokas store styrker er nettopp at ordene brukes til det ord kan best, og bildene brukes til det bilder kan best. Resultatet er ei intens og alt annet enn kjedelig bildebok, om rett og galt og hva det vil si å kjede seg.

Vi i juryen ønsker oss enda flere kreative og komplekse bildebøker. Spesielt for de aller yngste – de under tre år – for det er mangelvare.

Vinneren av årets illustrasjonspris, Ida Skjelbakken, har illustrert Trollheim-bøkene, skrevet av Arne Lindmo. Illustrasjonsprisen gis for bildemessig kvalitet, og alle vi som til daglig jobber med litteraturformidling, vet hvor viktig det visuelle er for barneleserne.

I Trollheim-bøkene har Skjelbakkens illustrasjoner stor betydning for både stemningen og spenningen i historiene. Bøkene har detaljerte kart i svart–hvitt, og de er ellers rikt illustrert med store fargebilder over enkeltsider og hele oppslag. Bildene er detaljrike, overdådige, fargesterke og fulle av kontraster, og til tider er de nesten skremmende realistiske. Skjelbakkens stil kommer virkelig til sin rett i bildene av natur, interiør og – ikke minst – overnaturlige vesener. Bildene styrker fortellinga, og de bidrar til bøkenes tematisering av det å være ny på et sted, vennskap, utenforskap, forelskelse, etnisk mangfold og vanskelige hjemmeforhold.

Dette er for øvrig temaer som går igjen i mange av de skjønnlitterære bøkene, i tillegg til temaer som forelskelse, kommunikasjonsproblemer, barnefattigdom, psykisk helse og uhelse, fysisk sykdom, dødsfall i nær familie, krig, foreldre som ruser seg og familieforhold som kanskje ikke er helt A4.

Debutantprisen er en pris som omfatter alle typer bøker og sjangre. Også i år har det vært flere virkelig lovende debutanter. Mange av dem skriver om de mer alvorlige sidene ved livet, men ikke uten håp. Vinneren av årets debutantpris – Nina Anderson Sjødal, med boka Vildeskuffen – er intet unntak. I denne romanen møter vi Eline, 11 år. Lillesøsteren Vilde er død, og familien har ikke tømt skuffen med babyting – derav tittelen. Sjødal skriver med alvor, innsikt og humor med en sår klangbunn. Hun er et oppkomme av gode formuleringer og detaljer som gir liv til denne komplekse og troverdige fortellinga. Personene og relasjonene tegnes realistisk og levende. Dette er en klok, rørende, morsom og overbevisende romandebut om vennskap og en familie i sorg.

Mange barn og unge foretrekker sakprosa framfor skjønnlitteratur. Det er derfor gledelig at det også i 2022 har vært stor bredde i utvalget til fagbokprisen. Juryen har blant annet lest seg gjennom biografier, bøker om både levende og utdødde dyr, jakt, miljø, kroppen, følelser, kongeparet, gjenferd, gift, dødsstraff, steiner og mineraler. Og vi har lest om fotball! 2022 har vært et år med enormt mange fotballbøker. Peder Samdals Mer enn en klubb, som ble nominert til fagbokprisen, kan tjene som et eksempel. For mange kan denne og andre sakprosabøker være veien inn til det å få en identitet som leser.

Fagbokprisen gis for faglitterær og visuell kvalitet, og årets vinner er Ida Larmo for den dokumentariske tegneserien Rigel – urettens ekko. Dette er ei viktig bok om en glemt del av vår krigshistorie. Det er lett å si seg enig i det Roy Jacobsen skriver i forordet, nemlig at denne boka «burde bli pliktlesning for barn og voksne i alle aldre». Den rystende historien om en av de aller største enkelttragediene i Norge under andre verdenskrig – der rundt 2 500 sovjetiske krigsfanger omkom da det tyskkontrollerte skipet Rigel ble angrepet av britiske bombefly i november 1944 – er imponerende godt fortalt. Den store variasjonen i det visuelle uttrykket – vekslingen mellom ruter, enkeltsider og hele oppslag, svart–hvitt og dempede farger, ulike perspektiver og bildeutsnitt – skaper et enormt driv i fortellinga. Bildene er røffe og brutale, men gjennom hele boka er det også en empatisk nerve i det håndtegnede uttrykket. Larmo har gjort et solid arbeid med kilder, og hun viser fram sitt talent som formidler i det som har blitt ei fagbok av internasjonalt format.

Nåværende jury har ønsket å anerkjenne oversettelser av alle typer litteratur for barn og unge

Nytt i 2022 er at oversetterprisen nå inkluderer alle typer bøker. Tidligere har bare romaner blitt vurdert, men nåværende jury har ønsket å anerkjenne oversettelser av alle typer litteratur for barn og unge. Dette har blant annet resultert i at to av de nominerte til årets oversetterpris er oversettere av tegneseriebøker der språklige utfordringer har blitt løst på mesterlig vis, nemlig Merete Alfsen for Narves kule fiskeskole, og Morten Hansen for Gina og den store hemmeligheten.

Gode oversettere er språkkyndige, kreative og løsningsorienterte. Dette er en beskrivelse som passer godt på vinneren av årets oversetterpris: Vibeke Saugestad for oversettelsen av Betongrose av Angie Thomas. Romanen handler om 17-åringen Maverick som får livet snudd på hodet da han plutselig blir alenepappa til en tre måneder gammel baby. Saugestad har gjort en svært solid jobb med denne sterke og velskrevne romanen. Språket glir lett, og det er fort gjort å glemme at dette er en oversettelse. Oversettelsen vitner om at Saugestad har god forståelse for miljøet handlingen utspiller seg i, og inngående kunnskap om det muntlige amerikanske språket i romanen. Samtidig frigjør Saugestad seg nok fra den amerikanske originalen til å skape en helhetlig fortellerstemme som virker svært overbevisende på norsk.

Av de oversatte bøkene juryen har lest i 2022, er 73 % oversatt fra engelsk og 20 % fra svensk. Juryen har i mange år etterlyst god oversatt litteratur fra flere språk, og den etterlysninga gjentar vi også i år.

Cirka en tredjedel av bøkene vi har lest i 2022 gjelder litteraturprisen. Dette er en stor og variert kategori som rommer diktsamlinger, noveller, illustrerte lettlestbøker for de yngste og komplekse romaner for ungdom og unge voksne. Det har kommet ut et par virkelig gode novellesamlinger i 2022. Dette er tekster som vi vet er svært etterspurt i skolen, nettopp fordi tekstene er korte nok til å leses i sin helhet. Ett eksempel er Lars Mæhles Tusenfryd, ei bok med viktige temaer og gode og komplekse hovedpersoner.

Et annet eksempel er vinneren av litteraturprisen for 2022, nemlig Erna Oslands Spring! Boka inneholder sju fortellinger om Arild, en gutt som legger på sprang straks læreren begynner å mase om lesing. I denne hjertevarme boka kommer ordkunstneren Erna Osland virkelig til sin rett. Med tilsynelatende enkle grep får hun sagt utrolig mye om lesevegring, det å flykte fra problemer og – ikke minst – om vennskap mellom barn og eldre mennesker. Oslands språk er presist, poetisk og godt å lese, og fortellingene har et gjennomført barneperspektiv. Dette er rett og slett ei bok til å bli litt klokere av.

Nominasjoner til Kulturdepartementets priser
Nominasjoner til Kulturdepartementets priser for 2022, omslag: forlagene

Gode tegneserier er gull, og akkurat som gode fagbøker, er tegneserier ofte spesielt verdifulle i møte med barn og unge som i utgangspunktet ikke er så glad i å lese. Vinneren av tegneserieprisen er Hans Jørgen Sandnes for Dypfryst, den femte boka i Krypto-serien. I denne boka må hovedpersonen Ophelia og vennene hennes på en ekspedisjon til Arktis for å redde et sjømonster som er i fare. Sandnes mestrer nok en gang å fortelle en god og spenningsdrevet historie som fungerer både som serie og enkeltstående bok. Variasjonen mellom dialog og ordløse sekvenser gir boka et filmatisk preg, og fargepaletten understreker det maritime motivet. Sandnes viser utmerket fortellerteknisk og dramaturgisk forståelse i vekslingen mellom uttrykksfulle nærbilder og flotte oversiktsbilder av både mennesker, dyr og barsk natur.

Sandnes ble nominert til debutantprisen i 2020 for første bok i Krypto-serien. Årets vinnerbok er dermed et godt eksempel på serier der skaperen klarer å opprettholde og å videreutvikle den gode kvaliteten i førsteboka. Gledelig nok har bokåret 2022 vært preget av mange gode oppfølgerbøker innen flere kategorier. Noen av de bøkene juryen har merket seg og ønsker å løfte fram, er Malin Falchs Portaltreet, del 1 og 2 (femte og sjette bok i den imponerende Nordlys-serien), Ida Tufte Michelsens Alma Freng og strålemerkene, Nina Borges Fumbler, og Michelle Tolos Poltergeist, som ble nominert til tegneserieprisen.

Like gledelig som gode oppfølgerbøker, er at vi i 2022 har lest mange lovende førstebøker i planlagte serier, for eksempel Hilda Humlevik og folka som forsvant, skrevet av debutant Irmelin Persdatter Gustavsen, og Rino – Reisen til de dødes øy av Regine Toften Holst. Sistnevnte er også debutant, men ble likevel nominert til tegneserieprisen. Juryen ser fram til å følge disse universene videre.

I 2022 feiret vi Skeivt kulturår. Både i 2020 og 2021 så juryen en trend med økende utgivelser av skeive bøker. I 2022 er det noen færre bøker med skeiv representasjon, så vi er spent på om Skeivt kulturår har påvirket utgivelsene som kommer i 2023. Felles for de fleste bøkene som har skeiv representasjon, er at det skeive framstilles på en selvfølgelig og tilforlatelig måte. I Mari Grydelands Kjæreste på pause møter vi sjuendeklassingene Emmy og Sara som er kjærester. I Maren Ørstaviks Den siste villhesten får hovedpersonen Hedda en ny venn som er trans og homofil, og i Tyra Teodora Tronstads Oppskrift mot ånder som knuser ting, har hovedpersonens bestevenn to mødre. To mødre har også hovedpersonen Ingrid i Asbjørn Rydlands Terra Victoris, en handlingsmettet science fiction-bok, som ble nominert til litteraturprisen.

Den samme tilforlateligheten finner vi i framstillinga av etnisk mangfold. I illustrerte bøker og bildebøker er det særlig bildene som formidler dette mangfoldet. Slik er det for eksempel i i Barnebibelen av Alf Kjetil Walgermo og Anna Fiske, ei bok som ble nominert til illustrasjonsprisen, og i Bestefar og Miri av Mariell Øyre og Borghild Fallberg, som ble nominert til bildebokprisen.

Vi i juryen ønsker oss en inkluderende og mangfoldig barne- og ungdomslitteratur. Ikke fordi litteraturen skal være politisk korrekt, men fordi et mangfold av ulike bøker øker sjansene for at alle barn og unge kan finne bøker som appellerer til dem.

Vi må vokte oss vel for å redusere barne- og ungdomslitteraturen til et redskap eller verktøy

I lys av årets sensitivitetsdebatt er det verdt å minne om at vi må vokte oss vel for å redusere barne- og ungdomslitteraturen til et redskap eller verktøy, noe som bare er didaktisk og pedagogisk, noe som skal skrives ut fra en oppskrift. Vi må være varsomme med å stille andre krav til barne- og ungdomslitteraturen enn vi gjør til litteraturen for voksne, varsomme med å la barnelitteraturen bli «oversosialisert» på bekostning av det estetiske. Mer enn noe annet, skal litteratur – uavhengig av om den er skrevet for barn, ungdom eller voksne – gi leseren opplevelser og muligheter for å oppleve bøkene med sansene.

For at litteratur skal gi leserne de virkelig gode opplevelsene, må det være kvalitet. Juryen har flere ganger diskutert at noen bøker er sluppet litt for tidlig, de kunne trengt mer motstand fra en konsulent eller redaktør. Dette gjelder særlig noen av tegneseriebøkene. Av og til går det også altfor fort i siste korrekturrunde, og dette gjelder alle typer bøker.

Til slutt vil jeg igjen, på vegne av juryen, gratulere alle prisvinnerne! Takk til alle dere forfattere, bildekunstnere, tegneserieskapere og oversettere som beriker barn og unges – og mange voksnes – liv med gode leseopplevelser.

Takk til Kulturdepartementet som med disse prisene er med på å gi den viktige barne- og ungdomslitteraturen fortjent oppmerksomhet.

En varm takk til juryen, som har bestått av Erik Hageli Henriksen, Kjersti Eide Hatland, Tor Tveite, Cecilie Dyrkorn Fodstad og undertegnede. Takk for enighet og uenighet, høy faglig kompetanse og masse engasjement.

Også Norsk barnebokinstitutt skal ha en stor takk. Det er barnebokinstituttet som administrerer Kulturdepartementets priser, og det gjør de på en forbilledlig ryddig måte, ikke minst takket være Hanna Aanerud, som administrerer møter og boklister og holder orden på juryen. En spesiell takk også til Birgitte Eek, som har vært særlig viktig nå i siste fase og som også har hovedansvaret for arrangementet rundt selve prisutdelingen.

Jeg ser fram til å fortsette det gode samarbeidet med både juryen og barnebokinstituttet når vi nå straks går i gang med å lese oss gjennom bokåret 2023.

Relaterte innlegg