Nominasjoner til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2017

Bjørn Ingvaldsen: Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn, Gyldendal
Alvis er 12 år, liten av vekst og har lærervansker. Han tisser på seg, og leker med de som er mindre enn seg. Han er en grubler, og er morbid opptatt av døden. Moren møter en ny mann, de flytter sammen, og Alvis overtar rommet til Axel, stefarens sønn som aldri er der. Gradvis avdekkes voksenpersoner i psykisk ubalanse, og et hjem med vold og mishandling. Fortellerstemmen er Alvis’. Hans forståelse av verden, hans mot, tillitt og tro på at ting vil ordne seg fremover, står i grell kontrast til utestengelsen, mobbescenene, og synet omverdenen har på ham. Derfor gjør denne boka så vondt; scenene er gjenkjennbare og skildret nært og sårt. Språket er enkelt og usentimentalt, og kler Alvis’ personlighet og hans av og til springende tankegang. Lydighetsprøven er en roman for barn, unge og voksne, som skildrer en tøff virkelighet, og scener vi ønsker å snu oss bort fra fordi vi ikke makter å se.

 

Marit O. Kaldhol: Z for sorry, Samlaget
Frå sjukehussenga ser Susan tilbake på det som har hendt etter ho begynte på ballettlina på vidaregåande, der ho ikkje fann plassen sin i fellesskapet. Ein barndom med distanserte og sjølvopptekne foreldre blir trekt fram som ein del av bakgrunnen for at Susan opplever ei krise og skadar seg. Ho freistar å flykte frå sjukehuset for å unngå å møte mora som kjem på besøk. Hybelvertinna til Susan er ein vaksenperson som ser og bryr seg om henne, og som blir eit haldepunkt i kampen for å kome seg vidare. Spaningar mellom ungdomane og mellom hovudpersonen og foreldra blir formidla med stor innsikt. Språket er presist med overraskande bilete og universet som gjennomgåande metafor. Minner, dikt og forteljande parti kjem fram på eit suggererande vis. Romanen er kunstnarisk sterk og formidlar ei medrivande historie.

 

Arnfinn Kolerud: Snillionen, Cappelen Damm
Lottorekka til Mor og Frank slår med eitt inn, og dei vinn mange pengar. Mor vil at dei skal leve som før, og skeier svært lite ut, medan Frank har draumar om både symjebasseng med lyseblått vatn og slalåmbakke oppe i lia. Frank må fint vente til han blir atten før han får sin del av gevinsten, noko han ikkje er særskild nøgd med. Verre blir det når mora lovar ein million, eller ein snillion, til den som gjer noko fint for andre i bygda. Men når bygdefolket kappast om å vere snillast, får det fram både det beste og verste i folk. Frank og mora flyktar til Syden for å kome vekk frå alt som snillionen har ført til heime, men også her kjem det opp i ulike forviklingar. Personar og hendingar blir skildra på ein detaljrik, levande og humoristisk måte, og med ein alvorleg undertone. Her blir verdiar og moral diskutert utan moralisering. Kolerud får lesaren til å reflektere over kvardagsspråket med overraskande vendingar. Ei underhaldande forteljing om kor vanskeleg det er å vere styrtrik og samstundes eit godt menneske.

 

Mari Kanstad Johnsen: ABC, Gyldendal
Mormor og Anna er på vei hjem fra barnehagen da det plutselig faller en gullring i hodet på Anna. Hvor kommer den fra? Noen må ha mistet den. Noen i det store huset med alle leilighetene – og mormor og Anna ringer på alle dørene, fra A til Å, for å finne ringens herre. Bak hver dør er det et eventyr – av folk og dyr, hvert oppslag gir assosiasjoner til en myldrebok, i Kanstad Johnsens løsslupne slackerstil i talende strek og akvarell, markerte konturer og rufsete former. Slik fortsetter det med fantastiske åpenbaringer bak alminnelige dører. De mange historiene blir til sammen én før ringen kommer på plass. Ganske heseblesende kunne det blitt, hadde det ikke vært for at annethvert oppslag er et hvileskjær, før neste dør åpnes. Kanstad Johnsen står selv for tekst, illustrasjon og design. Resultatet er blitt en helt uvanlig ABC der tekst og bilder, bokstav for bokstav, åpner nye rom i fantasien.

 

Alice Lima de Faria: Fuglefesten, Cappelen Damm
I Fuglefesten møter vi flaggermusen Flapps og vennen hennes, marken Mark. Mark inviteres i selskap, og en misunnelig Flapps stjeler invitasjonen og bringer Mark som gave. Som det nattdyret Flapps er sliter hun med å holde seg våken, og skiller seg ut ved å være både annerledes og ikke så god til å oppføre seg «riktig» i bursdag. Men er det bare derfor fuglene ikke vil ha henne med? Det er åpenbart heller ikke en særlig god idé å være mark i en fuglebursdag, og dette grepet fungerer godt for de yngste leserne. Her gis også fuglene menneskelige egenskaper og personlighet, og oppslagene er fulle av detaljer. Med en bevisst bruk av ulike farger og sort/hvitt løftes kontraster i stemninger og karakterenes ulike personligheter fram, og viser hvordan flaggermusen skiller seg ut blant de fargerike fuglene. Fuglefesten er en enkel og oppbyggelig historie om mellommenneskelige forhold og moral. Hva skjer når et vennskap blir satt på prøve, og om det å finne seg selv når en føler seg ensom og utenfor og vil gjøre alt for å passe inn med de andre.

 

Kaia Dahle Nyhus: En dag drar mamma, Cappelen Damm
Pappa forteller den barnlige jeg-fortelleren at i dag blir det bare de to til middag. Pappa er uvanlig lys i stemmen, og sier de skal ha pannekaker. Slik får barnet vite at mamma er borte, men ikke hvorfor, og i dagene som følger mister barnet fotfestet og svever opp mot taket på rommet sitt, og ut det åpne vinduet. Pappa binder barnet fast i et tau for at det ikke skal sveve av gårde og bli borte. En dag ungen svever enda høyere får barnet øye på mammaen sin. De ler til hverandre, og barnet drar tilbake til pappa da han rykker i tauet. Etter dette faller barnet til ro. Språket er direkte, og tar barneperspektivet på alvor. Visuelle gjennomgangsmotiver, som avlange skyer og dynamiske mønster skaper rytme og sammenheng i fortellingen. Bokas langstrakte format understreker hvor høyt jenta kan stige til værs, med faren som fast holdepunkt.  En dag drar mamma har blitt en svært vakker og vellykket bildebok, som inviterer til undring og samtale omkring et urovekkende tema i et barns liv.

 

Amina Bile, Sofia Nesrine Srour, Nancy Herz: Skamløs, Gyldendal
Dette er ei bok til de jentene som ikke får ta plass, som ikke får bestemme over egen kropp, som ikke får eie sitt eget liv, men må leve et dobbeltliv. De er vanlige ungdommer, men er likevel underlagt regler og usynlige kontrollinstanser som er skremmende sterke. Forfatterne diskuterer åpent om skam og ære, om sosial kontroll, om skyld og overgrep, feminisme, rasisme og mobbing, om konsekvensene av å begynne med hijab og slutte med det igjen, om svømmeundervisning og om forelskelse. På en ærlig og personlig måte gir forfatterne ansikt til begreper og hendelser vi leser om i media. Skamløs er skrevet i et muntlig og direkte språk, med fortellerteknikker som veksler mellom samtaler, egne og andres historier, gode (og dårlige) råd og faktaopplysninger. Alle bør ta seg bryet med å løfte opp smussomslaget til denne boka. Skamløs signaliserer klart og tydelig at dette er jenter som krever en stemme og en plass, på tross av forventningene de har hatt rundt seg. Påfugltemaet går igjen – inspirert av Karpe Diems sang «Påfugl», som sammen med illustrasjoner av Esra Røise og designen av Mimmi Christensen forsterker bokas budskap.

 

Magnus Holm og Rune Markhus (ill.): Googolplex. Verdens største tall? Gyldendal
Tale, som snart fyller seks år, er på veg til hytta sammen med familien sin. På veien teller Tale telefonstolper. På hytta snakker hun med pappa om tallene, og han forteller om verdens største tall som har et navn, Googolplex, men som er så stort at det er umulig å fatte. Under stjernehimmelen snakker Tale og pappa om universet, og pappa forteller at universet er større enn alt. Bokas liggende format understøtter den lineære bevegelsen, reisen og tallrekka. Tall, linjer og geometriske figurer er tegnet inn i landskapet og omgivelsene rundt, og tydeliggjort med fargekontraster i retrostil. Teksten er leken og poetisk, med mange gjentakelser, omvendinger og rimord. Bildebokskaperne lykkes i å formidle et komplekst fagtema til de minste. Her blir tallene og de store spørsmålene i tilværelsen til en humoristisk og sanselig erfaring, som inviterer barn og voksne til å undre seg videre.

 

Mariann Youmans: Følelser til å bli sprø av, Gyldendal
Fagbøker for ungdom om psykisk helse er mangelvare, men her har disse leserne fått et viktig tilskudd. Boken tar utgangspunkt i følelsene, som inngang til å beskrive de ulike psykiske lidelsene som er vanligst blant ungdommer, samtidig som den normaliserer sterke følelser. Forfatteren intervjuer en rekke unge mennesker, som deler av sine erfaringer om hva som har hjulpet dem i deres situasjon. Fagfolk forklarer og lærer leseren om de ulike lidelsene på en ryddig, enkel og direkte måte, og det refereres til forskning og statistikk. Til tross for det alvorlige temaet gis leseren håp om at det kan ordne seg, med et eget kapittel hvor det beskrives hvor og hvordan en kan få hjelp om en har problemer. Forfatteren presenterer og formidler stoffet med alvor, humor og varme, til ettertanke og refleksjon. Ørjan Jensen har stått for design og illustrasjoner. Layouten er i en enkel og ryddig stil, med både informative og humoristiske innslag, og knytter det hele sammen til en velfungerende helhet.

Sissel Horndal for illustrasjonene til June Sommer Strask: Gjøkungen Filius, Idut forlag
Boka forteller om gjøkungen Filius fra han blir matet av sine flittige piplerkeforeldre, til han forlater reiret og må lære å greie seg på egen hånd. Vi følger Filius gjennom mange farer og utfordringer. De klassiske illustrasjonene viser Filius’ fjærdrakt og utseende fra gjøkunge til voksen fugl. De er vakre og realistiske, og formidler detaljert kunnskap om og innsikt i naturen. Noen ganger dominerer illustrasjonene hele oppslaget, og fanger inn helheten i landskapet, og fugler i flukt. Med et uttrykksfullt bildespråk utdyper Sissel Horndal opplevelsen av skiftende årstider og stemninger i naturen, og Filius’ kamp for å finne seg selv. Gjøkungen er menneskeliggjort, et grep som inviterer leseren til innlevelse i, og empati med Filius. Boka har paralleltekst på bokmål og nordsamisk.

 

Sigbjørn Lilleeng for illustrasjonene til Erna Osland: Bestem deg Tony T, bestem deg! Samlaget
Vi følger historia om hovudpersonen, den litt stille Tony T og den litt viltre kusina hans, Silja, som ferierer hos farfar i havgapet. Her skjer det fleire mystiske og spanande ting. Eit asylbarn er sakna på havet, og det skjer noko mystisk oppe på farfar sitt loft. Her blir ulike etiske problemstillingar tematisert, og illustrasjonane driv historia fram og skaper ein samlande heilskap. Formatet vekslar mellom rein teks og heil- og halvsider med bilete og teikneserieruter, noko som gir forteljinga dynamikk og variasjon. Alle illustrasjonane er fargelagde i detaljrike, blå nyansar. Karakterane og hendingane som er skildra får tilført personlegdom og liv som fungerer godt med teksten sitt reine og luftige design.

 

Iben Sandemose for illustrasjonene til Eva Jensen: Kom si, kom sa, Aschehoug
Kom si, kom sa er utgitt posthumt etter at Eva Jensen gikk bort i 2016. Iben Sandemose har både illustrert og designet denne diktsamlingen, som rommer underliggjørende og observerende dikt. Diktene tar barnet på det dypeste alvor, der gutten Åge binder diktene sammen. Fortellerstemmen ligger vekselvis hos de to karakterene, gutten og forfatteren, som fester de absurde øyeblikksobservasjonene til papiret. Illustrasjonene er både poetiske og humoristiske. Iben Sandemoses stiliserte formspråk, med fantasifigurer, mennesker, katter og landskap, virker utvidende på Jensens tekster. Andre steder holder de seg tilbake, antyder landskap, og gir luft og rom til tekstene, eller de står som silhuetter i ørkenen, til hvislingen av et indianer-haiku.

 

 

Ingunn Thon: Ollis, Samlaget
Trass i at Ollis (kort for Oda Lise Louise Inger Sonja) ikkje alltid er så tøff, brasar ho med sinne, fantasi og gjennomføringsevne inn i liva våre. Ho har ein nyfødd veslebror, ein stefar som er velmeinande og klossete og ei mamma som vil det beste. Likevel ser ho Ollis sitt sinne meir enn hennar eiga sårbarheit. Ollis og hennar beste ven Gro oppdagar ei stor, gul postkasse midt i skogen. Dit kjem all feiladressert post, som den mildt sagt eksentriske Borgny tek vare på. Postkassa får ein sentral funksjon i Ollis si jakt på hennar biologiske pappa. Forfattaren vidarefører tradisjonen frå Pippi og Tonje Glimmerdal, med sterke jentekarakterar, originalitet og språkleg kraft. Boka, som er illustrert av Nora Brech, er spekka med humor og overskot, parallelt med såra skildringar av Ollis si kjensle av sakn og utanforskap. Ei sterk og gripande skildring av ei jente sin kamp for å bli sett og finne nytt fotfeste.

 

Magnhild Winsnes: Hysj, Aschehoug
Hysj er en grafisk roman om den sommeren alt forandrer seg. Hanna skal på ferie til onkel og tante og Siv. Men i år er noe forandret. Hanna er fremdeles et barn, for henne er lykken det rituelle, hun er opptatt av leken, og forstår ikke de sosiale kodene. Hun plumper ut med hemmeligheter som ikke skal deles med de voksne. De eldre jentene har blitt opptatt av nye ting, spesielt gutter, de har fått pupper, de røyker og går ut om kveldene uten lov. Historien fortelles hovedsakelig gjennom Winsnes’ uttrykksfulle illustrasjoner, preget av dempede pastellfarger. Forfatteren bruker filmatiske virkemidler, zoomer ut og inn og fanger opp karakterenes opplevelser, og veksler mellom blikket til de to hovedpersonene Hanna og Siv, og deres syn på omverdenen. Formatet utnyttes godt, med varierende oppslag som gir god plass til å formidle historien. Den sparsommelige teksten sammen med et mer krevende bildespråk gjør dette til en stilsikker debut, både bildemessig og fortellerteknisk.

 

---

Line Almhjell for oversettelsen fra svensk av Jessica Schiefauer: Guttene, Gyldendal
Om dagen må 14 år gamle Kim og venninnene Bella og Momo leve med å bli krenket og gjort til objekter. Men i drivhuset til Bella vokser det en magisk blomst med nektar, som kan forvandle dem til gutter om natta. Drivhuset og livet i guttekroppene blir en frisone, et sted der andre lover gjelder, og Kim får ikke nok av denne friheten. Det maskuline blir en rus og kroppen blir til en krigssone. Fortellingen er fascinerende, både mystisk og spennende – en idéroman som utforsker alternative fortellinger og virkeligheter om kjønn og identitet. Almhjell klarer å videreformidle dette magiske i naturen på en forbilledlig måte, og ivareta den originale skildringen av oppvekst og pubertet, om venninner, kjærlighet og forandring. Hun beholder Schifauers poetiske kvaliteter i språket, godt tilpasset temperaturen i fortellingens ulike partier.

 

Brit Bildøen for oversettelsen fra dansk av Mette Eike Neerlin: Hest, hest, tiger, tiger, Samlaget
Honey har leppeganespalte, eit varmt hjarte og ein hang til kvite løgner. Dette kunne ha blitt ei grå, sosialrealistisk forteljing frå hovudpersonen sin synsvinkel, om eit barn som tek på seg for mykje ansvar, inkludert ei syster med åtferdsproblem og ein fråskild far med lyssky affærar på gong. Den har blitt så mykje meir; ein alvorleg, varm og humoristisk roman, med svært overraskande vendingar. Honey hamnar på kinesisk-kurs i rein vanvare, og vert kjend med Marcel, ein dødssjuk, eldre mann, fordi ho endar på feil buss. ”Hest, hest, tiger, tiger” er eit kinesisk uttrykk som tyder at ting kunne ha vore verre. Brit Bildøen si omsetjing til nynorsk tek vare på det munnlege språket på ein måte som gir ei truverdig stemme til hovudpersonen Honey og dei erfaringane ho gjer seg i ein utfordrande familiesituasjon, og i det plutselege møtet med ein gammal mann som ligg og skal døy. Den er eit godt døme på kor viktig det er med gode omsetjingar, også frå skandinaviske språk, spesielt for barn og ungdom.

 

Vibeke Saugestad for oversettelsen fra amerikansk-engelsk av Angie Thomas: The Hate U Give, Gyldendal
Starr lever to liv; hun bor i et fattigslig og belastet område med bare svarte, men hun og de to brødrene hennes blir kjørt en time hver dag for å gå på skole i et hvitt nabolag. Når hennes barndomsvenn Khalil blir drept av en politimann og Starr er eneste vitne, treffer urettferdigheten og rasismen henne rett i ansiktet, og det tvinger hennes to verdener sammen. Tittelen The Hate U Give er hentet fra en sangtekst av rapperen Tupac. Den fortsetter slik: «Little Infants Fucks Everybody». Boka gir et innblikk i politivold, rasisme, naboskap og familieliv, som oppleves som nært, og faretruende aktuelt. Den viser at bak kriminalstatistikk og fordommer finnes det mennesker med vanskelige liv, mennesker som også blir elsket. Oversettelsen flyter godt og naturlig på tross av mange potensielle fallgruver med slang, referanser til populærkultur, musikk og bruk av raptekster i originalteksten. Saugestad viderefører de språklige nyansene og får frem karakterenes særegne personligheter, i en oversettelse som gjør historien til en leseropplevelse.

 

Thomas Falla Eriksen: Den fjerde veggen, Jippi forlag
En jenteskikkelse i pilotklær våkner i en ørken midt i ingensteds, uten å huske hvem hun er eller hvor hun skal. Ingenting henger sammen, alt virker flatt og ensfarget, bøyelig som papir og med bare en illusjon av dybde. Hvordan har hun havnet her og hva slags virkelighet befinner hun seg i? Dette er en metategneserie, der karakterene prøver å gå ut av universet og rutene de er fanget i, de reflekterer over sin egen rolle og forholdet til skaperen. Eriksens uttrykk ligger tett opp til en tegneseriestil, med glatte flater og rene, stiliserte tegninger, og han bruker virkemidler fra science-fiction og spenningssjangeren. Stilmessig tar han utgangspunkt i et klassisk fransk-belgisk tradisjon, og skaper en hyllest til serier som Blueberry og Inkalen av Jean «Moebius» Giraud, samtidig som han har en uhøytidelig tilnærming til forbildene. En gjennomført stilsikker og sterk tegneseriedebut.

 

Lars Fiske: Grosz. Berlin – New York, No Comprendo Press
En tegneserieroman om den tyske tegneren og maleren George Grosz (1893 – 1959) starter in medias res. Hans karakteristiske tegnestil ble formet under 1. verdenskrig. I korte glimt og skarpe streker, fremkaller Fiske bilder av det politiske, voldelige og dekadente miljø rundt Grosz. En stadig skarpere systemkritisk kunster som toppet nazistenes liste over degenererte kunstnere før han i 1933 rømte med familien til USA. Nazistene ødela det meste av arbeidene hans og det var en nedbrutt og alkoholisert kunstner som flyttet tilbake til Berlin etter krigen. Der døde han etter en rangel 6. juli 1959. Den dramatiske og tragiske historien om Grosz, som treffer de eldste ungdommene best, er ordløs, tegnet i sort/hvitt i skarpe, kantete strektegninger. Kapitlene innledes med sitater av kunstneren. Plakater og skilt indikerer hvor vi befinner oss i historien. På en tilsynelatende lekende lett måte henter Fiske ut essensen av Grosz’ stil og motiver, han former det til sitt og på en slik måte at vi kan lese kunst, historie og tegneseriekunst inn i denne tegneserien.