Hopp til innholdet

Fakta, kjønn og klima – her er vinnerne av KUD-prisene 2020

Omslag: forlagene

Her er vinnerne av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2020. Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja delte i dag ut 7 priser for til sammen 360 000 kroner til ti forfattere, oversettere, illustratører og tegneserieskapere.

Norsk barnebokinstitutt administrerer jury og prisutdeling
Kontaktpersoner: Juryleder Asbjørn Kolberg: 909 84 595 / Pressekontakt Birgitte Eek: 415 00 622

«Det er ikke lett å se store endringer fra ett år til et annet, men det er noen tendenser juryen mener peker seg ut for bokåret 2020: Det er gledelig å se at det er stadig flere gode fagbøker, ikke minst bøker med temaer fra zoologiens verden. Flere forener faglig formidling med god fortellekunst. Spørsmålet om identitet og å tørre å være seg selv er velkjent tematikk i litteraturklassen. I 2020 ser vi, i større grad enn tidligere, at denne tematikken er knyttet til kjønn og seksuell legning. Mange fagbøker har et økokritisk perspektiv. Vi mener å se en økende økokritisk tendens også i litteraturklassen og blant bildebøkene. Flere gode tegneseriedebutanter i 2020 lover godt for framtidige tegneserieutgivelser for barn og ungdom.»

Juryen nedsatt av Norsk barnebokinstitutt


Line Baugstø
Line Baugstø, foto: Pernille Marie Walvik

Line Baugstø

Litteraturprisen

Litteraturprisen 2020 på 50 000 kroner går til Line Baugstø for Jeg er Leona (Aschehoug)

Omslag: Aschehoug

Jeg er Leona er en frittstående oppfølger til Vi skulle vært løver (2018). Leona er født i feil kropp. Hun skal begynne på ungdomsskolen og er samtidig i en prosess med å få pubertetsblokkere – en prosess hun mener ikke kan gå fort nok. I mellomtiden må hun dusje for seg selv i gymtimene og leve med å få både ubetenksomme og hatefulle meldinger fra medelever på den nye skolen. Heldigvis har hun gode venner i bandet «The 4 Lions», men ting blir komplisert når både Leona og bestevenninnen Malin forelsker seg i Emil.

Leonas fortellerstemme, et spennende plot, levende språk og troverdige dialoger engasjerer leseren fra første side. Fortellinga balanserer fint mellom venner og uvenner, behag og ubehag – noe som gjør både hovedpersonen og historien svært troverdig. Det følsomme temaet blir framstilt på en realistisk måte. Det skaper sympati for Leona og historien blir lett å leve seg inn i. Baugstø turnerer tematikken på en måte som forener litterær kvalitet med kunnskap og innsikt. Jeg er Leona er en viktig og medrivende roman som tar både temaet og leseren på dypeste alvor.

Line Baugstø (f. 1961) debuterte i 1986 med romanen Reise i gult lys. Gjennom sitt 30 år lange forfatterskap har Baugstø skrevet en rekke romaner, novellesamlinger og barnebøker samt sakprosa og dramatikk.

Rebecca Wexelsen og Camilla Kuhn (ill.)

Bildebokprisen

Bildebokprisen 2020 på 50 000 kroner deles likt mellom Rebecca Wexelsen og Camilla Kuhn for Ulf er uvel (Ena)

Omslag: Ena

Ulf føler seg uvel og urolig, det er noe som ikke stemmer. Men hva? Ulf spør alle han møter, og ender til slutt hos doktoren som konkluderer med at Ulf er død! Ulf vet ikke helt hva han skal gjøre når han er død, men snekrer ei kiste. Det er gøy å snekre, og Ulf angrer på at han ikke snekret mer mens han var i live. Det er trist å være død uten at noen vet om det. Derfor baker Ulf kake og inviterer til begravelse. Det blir et usedvanlig hyggelig selskap. Misforståelsen med Ulfs død blir oppklart, og det er kake igjen til en ny fest.

Rebecca Wexelsen og Camilla Kuhn viser fremragende forståelse for bildebokmediet, og sammen har de skapt en både sår og humoristisk bildebok om ensomhet og det å ta ansvar for eget liv. Boka har et frodig-burlesk persongalleri, er oppbygd på en måte som driver oss videre i fortellingen og har et tema og en kompleksitet som appellerer til både barn, ungdom og voksne. Ord og bilder samarbeider på en forbilledlig og kreativ måte, ikke bare ved å utfylle hverandre, men også ved å motsi hverandre på underfundige måter.

Rebecca Wexelsen (f. 1986) har bakgrunn fra språk- og litteraturstudier og jobber til daglig som tekstforfatter. Wexelsen debuterte med diktsamlingen Så faller jeg i 2017, og i 2019 romandebuterte hun med den kritikerroste Hotell Montebello.

Camilla Kuhn (f.1975) studerte to år ved Oslo tegne- og maleskole og siden grafisk design ved Central Saint Martins College of Art and Design i London. Hun har særlig arbeidet med billedbøker og lettlestbøker. Bøkene hennes er oversatt til en rekke språk.

Jannicke Wiik-Nielsen, Ole Mathismoen og Dag O. Hessen

Fagbokprisen

Fagbokprisen 2020 på 60 000 kroner deles likt mellom Jannicke Wiik-Nielsen, Ole Mathismoen og Dag O. Hessen for Tett på insekter og småkryp (Fontini)

Omslag: Fontini

Rundt oss er det mengder av vesener som selv ikke nysgjerrige barneøyne kan oppfatte detaljene i. Mange er nyttige, noen skumle og noen vet vi knapt at finnes. I Tett på insekter og småkryp har Wiik-Nielsen fra Veterinærinstituttet brukt skanning-elektronmikroskop til å forstørre fotografier av småkryp opptil 10 000 ganger. Samarbeidet med biolog Dag O. Hessen og journalist Ole Mathismoen har ført til en praktbok med sjeldent gode bilder og en fagtekst der entusiasmen skinner tydelig gjennom. 

Fotografiene er den store stjerna i boka, med god støtte fra en solid og innbydende tekst og vakre fargetegninger av de ulike insektene. Gjennom stor, behagelig skrift knyttes de ekstreme nærbildene sammen med temaer som mat, helse, miljø og historie. Den gode innholdsfortegnelsen og den fyldige kildelista bidrar ytterligere til at Tett på insekter og småkryp framstår som ei fagbok av høy kvalitet. Kort sagt, ei praktbok som gjennom ord og bilder vil gi en helhetlig og varig læreopplevelse for barn i mange aldre.

Jannicke Wiik-Nielsen (f. 1969) er forsker ved Veterinærinstituttet, og bruker bilder i populærvitenskapelig formidling og som kunst. Hun studerer og fotograferer parasitter gjennom elektronmikroskop, og tar også bilder av småkryp og planter som vi har rundt oss i naturen.

Ole Mathismoen (f. 1961) har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten siden 1984, med miljø-, energi- og klimaspørsmål som spesialområde fra 1987. Han var Aftenpostens korrespondent i Brussel i perioden 1995-1997. Mathismoen har tidligere gitt ut tre bøker om miljøvern.

Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo, har jobbet med temaer innen økologi og evolusjon, og har utgitt populærfaglige bøker om evolusjon, biologi og miljø. Hessen har også skrevet flere faktabøker for barn, og et læreverk i biologi for videregående skole.

Gulariz Sharif
Gulariz Sharif, foto: Åsmund Holien Mo

Gulraiz Sharif

Debutantprisen

Debutantprisen 2020 på 50 000 kroner går til Gulraiz Sharif for Hør her’a! (Cappelen Damm)

Omslag: Cappelen Damm

Mahmoud (15) bor i blokk i Oslo øst sammen med mor, far og lillebror. Han har spesiell omsorg og bekymring for lillebroren som ønsker å være jente. Hvordan skal Mahmoud få faren, og onkelen som er på besøk fra Pakistan, til å akseptere det? Mahmoud åpner seg for mora, og hun tar tak i saken. Mahmoud er jeg-forteller med skarpt, men samtidig varmt og humoristisk, skråblikk på sin pakistanske familie, nabolaget og andre i Oslo øst. Språket er gjennomført multietnolekt, såkalt kebabnorsk, som gjør fortellerstemmen troverdig og bidrar til den humoristiske tonen i boka uten å være karikerende. Den gir stemme til de mange som er vokst opp med to eller flere kulturer.

Dette er en innsiktsfull roman som retter seg mot et bredt publikum både når det gjelder alder, kjønn og bakgrunn. Fortellerstemmen, den konsekvent gjennomførte språkbruken, den varme humoren og den alvorlige tematikken gjør dette til en roman som skiller seg ut blant årets ungdomsbøker. En meget lovende debut.

Gulraiz Sharif (f.1984) er fra Oslo og jobber som lærer. Han debuterte med romanen Hør her’a! høsten 2020.

Nora Dåsnes, foto: Oda Berby

Nora Dåsnes

Tegneserieprisen

Tegneserieprisen 2020 på 50 000 kroner går til Nora Dåsnes for Ti kniver i hjertet (Aschehoug)

Omslag: Aschehoug

Tuva er 12 år, og har store planer for det siste året på barneskolen. Hun vil få kul stil, leke mer i skogen og kanskje til og med bli forelsket. Rammen er en dagbok som Tuva planlegger å skrive ut i løpet av året, og det skjer mer enn nok i Tuvas liv til å greie det målet. Gjennom å utnytte tegneseriemediets egenskaper får Dåsnes dagboka til å strømme over av liv slik at selv de mer fjerne personene framstår distinkte og hele. Veksling mellom de håndskrevne dagboksidene, tegneserieruter og helsides oppslag bidrar til å gi boka dybde. Den avdempede koloritten skaper en vakker helhet i fortellinga, der ulike hovedfarger understreker stemningen i viktige oppslag og rutesekvenser.

Dåsnes fanger den spesielle tilstanden det er å bevege seg mellom å være barn og ungdom, og konfliktene og undringen det kan føre til. Denne debuten holder spesielt høyt nivå, blant annet gjennom grepet Dåsnes har om detaljene. I Ti kniver i hjertet kan så mye avhenge av et lite blikk, minimal mimikk og en fars hevede øyenbryn. Og det er ganske stort.

Nora Dåsnes (f. 1995) er illustratør og animatør utdannet ved Kingston University, London. Hun arbeider som grafisk designer samtidig som hun utvikler en romanserie for Norske Serier sammen med forfatter Hannah Mileman.

Jens Kristensen, foto: Ronald Worley

Jens Kristensen

Illustrasjonsprisen

Illustrasjonsprisen 2020 på 50 000 kroner går til Jens Kristensen
for illustrasjonane til Klodeklubben: Dei svarte svanene (Samlaget)

Omslag: Samlaget

Dei svarte svanene er Ruth Lillegravens første bok i serien om Klodeklubben, ein lettlesen og gjennomillustrert detektivserie om klima og miljø. Ein stor båt ligg skeivt inntil kaien ved fabrikken. Det ryk frå han. Har båten krasja? Sivert, Vanja og den nye guten Mo skal til stranda for å bade, nokre meter frå stranda sym ei stor svane og tre svaneungar. Dei er alle svarte av olje. Kan det ha samanheng med båten som krasja? Fleire spor fører dei til fabrikken i bygda, men ingen vaksne trur på det ungane fortel. Klodeklubben må ta saka i eigne hender.

Jens Kristensen har gjennom illustrasjonane sine skapa tydelege karakterar og stemningar i historia, i godt samspel med verbalteksten. Illustrasjonane varierer frå små vignettar til heile og doble sider. Illustrasjonane er fargerike, snilt karikerte og appellerer godt til målgruppa. Kristensen får elegant fram dei humoristiske, såre og alvorlege sidene. Framsida er med på å skape forventingar hos lesaren – og dei blir innfridde.

Jens Kristensen (f. 1975) er illustratør og biletkunstnar, oppvaksen i Åsgårdstrand og bur no i Oslo. Han er utdanna ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og har arbeidd som profesjonell illustratør sidan 1999.

Agnes Banach, foto: Heidi Furre

Agnes Banach

Oversetterprisen

Oversetterprisen 2020 på 50 000 kroner går til Agnes Banach for oversettelsen fra polsk av Volveren: det siste ønsket (Gyldendal)

Omslag: Gyldendal

Det siste ønsket er første bok i serien Volveren av den polske forfatteren Andrzej Sapkowski. Boka er en samling fortellinger om volveren Geralt som livnærer seg som omreisende monsterjeger. Handlinga utspiller seg i et fantasy-univers inspirert av middelalder, slavisk mytologi og eventyr. Vi møter dragedrepere og basiliskmordere; strigler og buser og mange andre fremmedartede vesener, planter og dyr.

Språket i originalen er svært idiomatisk, med faste uttrykk og metaforer som mangler ekvivalenter i norsk. Dette er en tekst som åpenbart er krevende å oversette. Agnes Banach har løst utfordringene, dels ved å bruke betegnelser og uttrykk kjent for norske lesere, dels ved konstruere egne versjoner av navn og begrep i originalen. Forskjellene i setningsstruktur mellom polsk og norsk byr også på utfordringer som oversetteren har løst på en måte som ivaretar stilpreget i den polske originalen. Her har oversetteren klart å formidle en språklig og utenomspråklig virkelighet som i utgangspunktet kan virke uhåndterlig.

Agnes Banach (f. 1980) er litteraturviter, eks-ballettdanser og tidligere universitetslektor i polsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun jobber nå fulltid som skjønnlitterær oversetter. I 2013 mottok hun Kritikerprisen sin oversettelse av Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz.

Relaterte innlegg