Leselyst
Ulike lesere trenger ulike leseropplevelser. Økt leselyst avhenger av gode leseropplevelser fra mangfoldig litteratur av høy kvalitet, som både er relevant, engasjerende og lett tilgjengelig på arenaer og plattformer der barn og unge er. Leselyst er nært knyttet til leseevne og lesekultur, og bidrar slik også til sosial utjevning med like utviklingsmuligheter, demokratibygging og en bærekraftig fremtid for alle barn og unge i Norge.
Norsk barnebokinstitutt jobber med leselyst på en rekke områder, og har også gitt innspill til regjeringens leselyststrategi, som kommer i 2024. Her er noen av våre innspill:
Felles begreps- og tallgrunnlag
Vi må utarbeide felles begreps- og tallgrunnlag for å forstå, måle og evaluere effekten av lesing og lesetiltak på landsbasis. Dette er fordi vi må kunne ha en forskningsbasert diskusjon rundt hva lesing er, kunne tenke flerspråklighet i et utvidet perspektiv, som f.eks. bruk av tegn og symboler og definere hva som må med i våre evalueringer av lesing og leselyst.
Slik kan vi sette konkrete mål for hva vi kan akseptere/ ikke akseptere av lesefattigdom og å kunne sette inn effektfulle og målbare lesetiltak.
Alle på «lesefeltet» må ha felles redskaper og kunnskap om barn og unges leseferdigheter. Det gjelder også de som utdanner formidlerne, bokbransjen for øvrig og de som forvalter tilskuddsordningene til de ulike aktørene på feltet.
Barn og unge faller utenfor lesefellesskapet
Vi ser at barn og unge faller utenfor lesefellesskapet. Dette gjelder spesielt men ikke utelukkende gutter, barn og unge med ulike behov, de med samisk, nasjonale minoritetsspråk, eller andre språk som morsmål.
Norsk barnebokinstitutt mener det er en demokratisk utfordring at grupper mangler litteratur som er relevant og tilgjengelig for dem.
Tid til lesing konkurrerer om barn og unges oppmerksomhet. Barn og unge sliter med konsentrasjon og evne til dybdelesing. Leseevne og leselyst krever langsiktig og systematisk arbeid.
utdanning av forfattere og formidlere, og forskning på og formidling av kunnskap om de gruppene som faller utenfor til alle aktører på feltet. Vi må tilpasse innkjøpsordningene slik at litteraturen kan utvikle seg i takt med tiden vi lever i, gjennom. Litteraturen må være til stede i de formene og på de plattformene der den etterspørres.
Formidling av høy kvalitet
Vi må ha formidlere til barn og unge i alle ledd. Vi må ha kompetente litteraturformidlere, som forfattere, lærere, barnehage- og bibliotekansatte.
Norsk barnebokinstitutt mener at alle skoler bør ha skolebibliotek og vi bør utvide innkjøpsordninger for disse. Vi bør utvide litteraturformidlingen gjennom DKS til også å gjelde barnehagen.
Vi bør også skape nye og langsiktige prosjekter innen litteraturformidling samtidig som vi videreutvikler oppstartede satsninger som Bærekraftsbiblioteket og
Formidlingslaboratoriet.
Våre leselystprosjekter
Vi jobber med leselyst på ulike måter gjennom en rekke prosjekter.
Bærekraftsbiblioteket
Bærekraftsbiblioteket er et litteraturformidlingsopplegg, som er ment å gi barn og unge i alderen 6-15 år gode og varierte leseopplevelser og en konstruktiv forståelse av FNs bærekraftsmål.
Bærekraftsbiblioteket er inspirert av FNs egen SDG Book Club, og består av boklister, aktivitetsmateriale og videopresentasjoner.
Prosjektleder for Bærekraftsbiblioteket er Ayse Koca.
Formidlingslaboratoriet
Formidlingslaboratoriet er et nasjonalt prosjekt ledet av forsker og formidler Veronica Salinas der vi utvikler og tester formidlingsmetoder i samarbeid med ulike aktører. Målet er utprøving av ny praksis og forskning for bedre formidling av litteratur til og med barn og unge:
Våre tre utdanninger
Norsk barnebokinstitutt har to skrivekunstutdanninger: en årsenhet over to år på bachelornivå under faglig ledelse av Steffen Sørum og en masterutdanning i barnelitterær skrivekunst og formidling, med Endre Lund Eriksen som fagleder. Dessuten er Øysten Espe Bae fagleder for vår nettbaserte videreutdanning i samtidslitteratur for lærere bibliotekarer og andre formidlere.
Regjeringens leselyststrategi
– Lesing er noe av det viktigste vi gjør i livet. Lesing er viktig for utdanningen vår, for folkeopplysning og for deltakelse i demokratiet. Og ikke minst – bøkene tar oss til nye verdener og gir oss nytt blikk på oss selv og samfunnet. Derfor skal vi i regjeringen nå jobbe for å vekke leselyst og bygge god lesekultur med plass til alle. (tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen på regjerningen.no)
Kultur- og likestillingsdepartementet samarbeider med Kunnskapsdepartementet om leselyststrategien, som skal lanseres på nyåret i 2024. Les mer om regjeringens arbeid med leselyststrategien her.
I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at de vil styrke litteraturformidlingen gjennom en ny leselyststrategi, og sikre at alle elever har tilgang til skolebibliotek. Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet ser dette i sammenheng og samarbeider nå om en ny leselyststrategi.
Befolkningen i Norge, og spesielt barn og unge, leser mindre enn før. Regjeringen ønsker å snu denne trenden ved å rette oppmerksomheten mot leselyst og leseglede. Gjennom arbeidet med en ny leselyststrategi er målet å skape en kultur for lesing hos barn, unge og voksne, slik at lesing blir noe som kan gi glede gjennom hele livet.
Barnebokprat – episoder om leselyst
Samarbeid om leselyst
Norsk barnebokinstitutt samarbeider med en rekke aktører om leselyst-relaterte aktiviteter og prosjekter.
Litteraturfeltet samlet om felles punkter
Sammen med en rekke aktører har instituttet deltatt i en strategisk samarbeid om innspill til regjerningens leselyststrategi. Organisasjonene har mange ulike innganger til problemstillingene rundt lesing og leselyst, men har kommet frem til en rekke punkter vi kan enes om:
Organisasjonene har vinter/vår 2023 møttes til to seminarer om leselyst, med Norsk barnebokinstitutt som vertskap, 26. januar og 26. april. Det var svært stor interesse rundt disse arrangementene, og seminaret i april ble også strømmet.
Artikler og innlegg om leselyst
Kurs i litteraturformidling med ASK for bibliotekarer
Next level eller game over for lesingen?
Det er ikke BookTok-suksess alt som glitrer
Hva kan vi lære av Silkeborg-undersøkelsen?
Veronica Salinas om litteraturformidling med grafiske symboler på ISAAC-konferansen
