Hopp til innholdet

Bård Sletvold Torkildsen, månedens illustratør i oktober 2018

Plutselig, 2017, Aschehoug

Plutselig, 2017, Aschehoug

Månedens illustratør er en historieforteller som drives av en skapertrang, og som fortsatt skulle ønske han var Spider-Man. 

– Hvorfor tegner du?
– Mitt første tegneminne er fra barnehagen. Må ha vært min første dag, så jeg hadde ingen venner der. Jeg satt meg ned ved et bord sammen med et par andre barn som satt og tegnet. Det ble en måte å få nye venner på. De var litt eldre enn meg og flinkere til å tegne Sonic, så jeg kopierte deres tegninger.  Jeg fortsatte nok fordi jeg ble oppmuntret ved at folk sa jeg var flink, så jeg tenkte at jeg var det. Føler man seg flink i noe er det gøy!
– Grunnen til at jeg fortsatt gjør det i dag er nok på grunn av trangen til å skape noe tror jeg, det kunne sikkert like gjerne vært musikk eller noe helt annet, men det var tegning jeg snublet over. Det å lage noe gir en utrolig god følelse, noe man kan være stolt av. Samtidig er det alltid noe å jobbe med så man blir aldri utlært, på den måten blir det heller aldri kjedelig.
– For et par år siden var det å skape pene bilder hele fokuset, men nå handler det mer og mer om historiefortelling. Jeg ser historier rundt meg konstant, og noen av historiene klarer jeg å få frem i bilder en gang i blant.

– Kan du fortelle litt om teknikken din?
– Til nå har det jeg har utgitt blitt gjort digitalt og da jobber jeg i Photoshop. Teknikken varierer fra gang til gang og det føles aldri som jeg er helt trygg på hva jeg driver med, noe som kan være frustrerende, men også utrolig givende når det klaffer. Når jeg først føler meg trygg på en prosess har jeg lett for å bli inspirert av noe som får meg til å jobbe annerledes like etterpå.
– Gjennom prøving og feiling har jeg lært at å ha en eller annen form for idé aller først er veldig viktig for meg. Det kan være et veldig klart bilde i hodet mitt, eller notater og små skisser på et ark. Fortsatt ryker jeg på en smell nå og da hvor jeg går videre for tidlig og det er nesten alltid en frustrerende prosess.

– Når jeg har en idé eller et bilde i hodet jeg liker begynner jeg å skrible. Masse rotete streker, prøver å bare la ting skje. Ikke henge meg for mye opp i hvordan jeg ser for meg det skal bli til slutt, men å jakte på den lille kilingen i magen som gir beskjed om at jeg er på rett vei. På den måten er det lettere for meg å få litt energi og liv inn i bildene. Gradvis rydder jeg opp i rotet, enten ved å legge nye lag over skissen, eller ved å tegne med viskelæret like mye som med blyanten å finne former på den måten. Om jeg skal ha synlige linjer til slutt eller ikke bestemmer hvor mye tid jeg bruker på dette stadiet. Når jeg føler jeg har nok til å gå videre begynner jeg med farger, før jeg går over til lys og skygge.
Jeg har funnet ut at det er viktig for meg å dele opp prosessen på denne måten, eller så blir det fort alt for mye å tenke på samtidig.
–I det siste har jeg begynt å eksperimentere litt med 3D. Jeg lager en enkel 3D modell av for eksempel et rom som jeg bruker som utgangspunkt. Da kan jeg fokusere mer på designdelen og mindre på perspektiv og komposisjon siden det er gjort på forhånd. Veldig gøy!

– Hva har filmmediet å si for ditt arbeid?
– Veldig mye! Jeg er kjempeglad i film, og liker å studere forskjellige elementer når jeg ser film. Det hender jeg glemmer og følge med på handlingen fordi jeg blir veldig opptatt av for eksempel lyssettingen eller komposisjonen. Filmskapere er ofte utrolig flinke på historiefortelling og hvordan man kan fortelle noe så effektivt som mulig så jeg prøver å bruke det. Jeg drar også på workshops jevnlig og hører på filmskapere og andre historiefortellere prate. Det er veldig givende.
–Noe annet som interesserer meg er designprosessen bak filmer, og spesielt animasjon som jeg håper på å kunne jobbe med en dag. Hvordan karakterene og miljøene skapes og kommer til live. Jeg har mange “art of” bøker som jeg blar igjennom støtt og stadig for inspirasjon.

– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Nå jobber jeg med en ny bokserie for Gloria Forlag. En krimserie for barn, om Privatdetektiven Tobias Mikkelsen, 9 år, og spesialist på tapte kosedyr…

– Kan du nevne noen inspirasjonskilder?
– Som sagt er film en stor del av det, men også verden rundt meg og jeg prøver å dra inspirasjon fra den så ofte jeg kan. Å se hvordan lyset forandrer stemningen i løpet av dagen, om det er inne eller ute er noe jeg heller aldri går lei av.  Jeg er også mentalt avhengig av å være ute i naturen (heldigvis bor jeg på landet så det krever ikke så mye arbeid å få til det).
– Å se på andres kunst er noe jeg gjør en del, og ofte litt for mye. Så ofte må jeg begrense det ellers kan det bli litt destruktivt og hindre min egen skaperevne. Men jeg har en lang liste med med folk som inspirerer meg, og den blir lenger hele tiden.

– Er det noen bildebøker du husker spesielt fra din barndom?
– Barndommen min var mest tegnefilm og tegneserier. Det var nok en del barnebøker også, men tydeligvis ingen som gjorde nok innrykk til at jeg husker de i dag. Jeg har noen minner fra James Gurneys Dinotopia, men ellers så var det mest Disney, Looney Tunes, Tom og Jerry og Pixar filmer. Så også en del Steven Spielberg filmer i ganske ung alder som gjorde en del inntrykk, Jurassic Park, E.T. osv. Når jeg lærte meg å lese selv ble det mye Pondus, Tommy og Tigern, og en del Spider-Man. Skulle fortsatt ønske jeg var Spider-Man.

Se mer på Bård Sletvold Torkildsens nettsider.

Relaterte innlegg