Ella Okstad, månedens illustratør i juni 2021

Ella Okstad har jobbet som illustratør i over tjue år, deler kontorstol med katten Lillebror og jazzer opp havregrøten med bær og nøtter.

– Hvorfor tegner du?
– Jeg har alltid tegnet og har egentlig bestandig visst at jeg skulle ha en kreativ jobb der jeg kunne uttrykke meg visuelt. Fascinasjonen for illustrasjoner i barnebøker har hengt med meg siden barndommen. Som barn var jeg var ingen ivrig leser, og ord og setninger kunne flyte litt i hverandre, men illustrasjonene kunne jeg se på i timevis. Det var først da jeg skulle begynne å studere at det demret for meg; dette kan jeg faktisk jobbe med!
– Jeg elsker å lete fram figurer på blanke ark med blyant og viskelær og gi dem liv i en fortelling som noen kan lese. Det er et privilegium å kunne være med på å gi barn en inngangsport til bøkenes verden og at tegningene mine er med på å danne barndomsminner. Innimellom får jeg hyggelige tilbakemeldinger fra barn og foreldre rundt omkring i verden som har lest bøkene jeg har illustrert. Da vet jeg hvorfor jeg tegner.

– Hvordan jobber du med håndtegning og digitale verktøy?
– Jeg begynner alltid et nytt prosjekt med blyantskisser. Tenker mye bedre med en blyant i hånda og et viskelær rett i nærheten. Mye rentegnes for hånd, men jeg varierer litt og veksler mellom papiret og skjermen. Jeg scanner en del her og en del der og bearbeider digitalt. Digital fargelegging har jeg også funnet ut fungerer bra for meg. Det finnes så uendelig mange gode brusher nå enn det gjorde bare for noen få år siden.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

– Hvordan har du lykkes med å jobbe internasjonalt?
– Jeg studerte i England fra 1996 til 2000 og ble kontaktet av en agent på avgangsutstillingen i London. Slik kunne jeg holde kontakten med England og sakte men sikkert jobbe meg inn på markedet der borte. Det engelske bokmarkedet er en uoversiktlig jungel og det er vanskelig å navigere seg i spesielt når man ikke bor der. Agenter som kjenner alle kriker og kroker av bransjen er alfa og omega. Det var ikke før i 2014, da den første boka i serien om Squishy McFluff The Invisible Cat (skrevet av Pip Jones, utgitt på forlaget Faber & Faber) kom ut, at det skjøt fart, takket være noen fine anmeldelser og Book of the Week i The Times. Denne serien har blitt til sju lettlestbøker, den siste kom ut i fjor, og en bildebok. En ny Squishy-bildebok er også på trappene til neste år.
– Bøkene har blitt oversatt til mange språk og tatt meg og forfatteren til Dublin et par ganger, til International Literature Festival Dublin og Children´s Books Ireland International Conference. Eksponeringen denne usynlige katten har fått har definitivt gjort arbeidet mitt mer synlig og generert flere bildebok-prosjekt gjennom andre større forlag. 
– I dag er det jo også som kjent mye lettere å markedsføre seg selv gjennom de forskjellige digitale plattformene som finnes.

– Vil du si noe om hva du arbeider med nå? 
– Kan ikke gå i helt detalj på alt enda, men jeg jobber med et bildebok-prosjekt for Ena forlag og to bildebøker for Puffin books i England. Den ene boka for Puffin kan jeg si litt om: Teksten er fantastisk morsom og skrevet av Rachel Morrisroe. Boka har tittelen The Drama Llama og handler om lille Alex Allen som i liket med andre barn ofte bekymrer seg for ting. Når bekymringen kommer dukker det opp en Lama som blir større og større og mer dramatisk jo mer han bekymrer seg. Kan han klare å snakke om det som bekymrer ham og stoppe Lama-kaoset?

– Vi blir vel nødt til å vente og se, har du flere jern i ilden?
– Jeg har også et eget prosjekt på gang som jeg var så heldig å få prosjektstøtte fra Grafill for å utvikle, men det er på et tidlig stadium enda.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

– Men hva med inspirasjonen, hvor kommer den fra?
– Det er mangt og mye som inspirerer meg. Jeg har tre gutter som opp gjennom oppveksten har vært fine inspirasjonskilder. Nå begynner de å bli store og kommer heller med innspill og konstruktiv kritikk når de stikker innom hjemmekontoret. Mannen min, Svein Erik som også er utdannet illustratør er en fin sparringspartner underveis i prosjektene.
– Å gå en lang tur (uten ørepropper) for å bearbeide en ny tekst som skal illustreres, er et godt virkemiddel for å sette i gang hjerneaktiviteten. Da kan det for eksempel dukke opp en gøyal hund på veien, et skakt hus, en mann med en stor nese eller en pussig sky på himmelen som jeg legger på minnet. Enkelte visuelle floker blir også lettere å løse ved å ta beina fatt i en halvtime. Om den indre dialogen blir synlig for forbipasserende, setter jeg i en ørepropp og later som om jeg snakker i mobilen. Mulig dette er et vanlig fenomen blant illustratører med hjemmekontor 😉
– Det er også utrolig mange dyktige illustratører der ute som inspirerer meg. Jeg nevner i fleng: Marta Altes, Benji Davies, Jim Fields, Oliver Jeffers, Beatrice Allemanga, Kennard Park, Sydney Smith, Rilla Alexander, Rebecca Dautremer, Kristin Roskifte, Svein Nyhus, Eric Carle, Tove Janson, listen er lang.

– Noen bildebøker du husker spesielt fra oppveksten?
– Lupinella av Binette Schroeder, bøkene til Elsa Beskow, Andre Bjerkes Moro-vers illustrert av Rune Johan Andersson, Vivian Zahl Olsens illustrasjoner til Fru Pigalopp og Juleposten og Kroppen, Hvem skal trøste Knøttet av Tove Jansson, må også nevne den svenske animasjonsserien Kalle i Klatretreet.

Ella Okstads nettside / @ellaokstad

Relaterte innlegg