Hopp til innholdet

Henriette T. Osnes er månedens illustratør i april 2024

Fra Ordenes hårreisende hemmeligheter skrevet av Ragnhild Holmås, Aschehoug 2023, illustrasjon: Henriette T. Osnes

Hva gjør folk hele dagen? Henriette T. Osnes er forfatter, illustratør, veggmaler og grafisk designer, og har illustrert sakprosaboken, Ordenes hårreisende hemmeligheter, som nylig vant Kulturdepartementets fagbokpris.

Hvorfor tegner du?
– Tegning er en like naturlig del av livet mitt som å sove opptil 8 timer hver natt, koke for mye spagetti eller bli betatt av andre mennesker. Jeg tipper det var mamma som på et tidspunkt plasserte en fargeblyant i hånda mi, men valget om å ikke gi slipp på den har vært mitt eget. Med motiverende ord i barndommen (i stedet for et fokus på “riktig” og “galt”) som viktig drivkraft. Et av mine første minner er å sitte på linoleumsgulvet hos besteforeldrene mine sammen med tvillingsøsteren min og skape detaljerte verdener på enorme plakater satt sammen av kopiark og teip. Ofte inspirert av bildebøkene om Travelby fra midten av 90-tallet. Jeg tror denne tidligere versjonen av meg selv hadde vært veldig fornøyd med karrierevalget jeg tok senere i livet.

Kan du si litt om hvordan du jobber?
– Det varierer fra prosjekt til prosjekt, men hvis jeg skal prøve å oppsummere prosessen min kan den se omtrent sånn ut:

  1. Planlegging og lister i Excel
  2. Research, lese og skrive ned tanker
  3. Idé, frimerkeskisser og tilbakemelding (digitalt eller kjappe blyantskisser på papir)
  4. Valg av teknikk og uttrykk (digital tegning på iPad har vært et naturlig valg de siste årene)
  5. Angre på karrierevalg
  6. Dette begynner å ligne noe
  7. Lampen over hodet skrus på
  8. Tegne utvalgt(e) idé(er)
  9. Tilbakemelding og endringer (kan gjentas x ganger)
  10. Prøve å motstå trangen til å pirke
  11. Pirke likevel (valgfri)
  12. Angre på at jeg pirket (valgfri)
  13. Tro at jeg er ferdig og endringer
  14. Faktisk ferdig
  15. Legge ut prosjektet på sosiale medier fordi jeg er en sucker for skryt

Hvordan jobber du med karakterutvikling?
– Selv om jeg nettopp beskrev hvordan jeg jobber ved hjelp av en relativt ryddig liste, er arbeidsprosessen noe mer rotete i virkeligheten. Utenfra kan prosessen se ryddig ut, men det er fordi jeg gjemmer meg bak (og klarer å lure meg selv og andre) med lister og planer. Jeg kan likevel prøve å forklare hvordan jeg jobber med karakterutvikling med utgangspunkt i Une og skolestarten, debutboken min for barn. Dette bokprosjektet startet med at jeg midlertidig bodde i barneavdelingen på Deichman i Bjørvika, og dykket ned i bildebøker og tegneserier for barn rundt skolestart-alder. Både for å hente inspirasjon og kartlegge hva som fantes av bøker for barn i denne målgruppen. Jeg samlet illustrasjoner jeg fant interessante, dokumenterte formater, omslag, innbinding, papir- og skrifttyper og skrev ned alt av tanker som dukket opp i hodet. Jeg fikk dermed noen punkter å forholde meg til før jeg startet å skisse. noe jeg synes er fint å ha når jeg starter med helt blanke ark.
– Jeg fant fort ut at jeg ønsket å skape en tøff, litt klønete og uredd jente. Det er selvsagt uendelig mange måter å være en tøff jente på, men etter mye skribling og skissing utviklet Une seg til å bli en jente med blått hår i høy hestehale, et bredt ansikt (som, når jeg nå tenker meg om, var inspirert av Hey Arnold fra egen oppvekst på 90-tallet), litt for liten sykkelhjelm og litt for stor t-skjorte. Jeg ga henne ulike karaktertrekk og interesser (som å sykle fort utfor bratte stup, knuse baderomsfliser og vise store følelser), og plasserte henne i en liten kystby sammen med pappaen sin. Jeg henter ofte inspirasjon fra menneskene i eget liv, men ingen kommer til å få meg til å innrømme at den tøffe og klønete jenta fra en liten, norsk kystby egentlig er inspirert av meg selv.
– Universet og menneskene (og dyrene) rundt Une, utviklet seg relativt raskt etter at hovedkarakteren var satt. Her hadde jeg fokus på at karakterene, med særlig fokus på klassen til Une, ikke skulle bestå av en homogen barnegruppe. Ellers var jeg opptatt av humor, overdreven mimikk og kroppsspråk hos alle karakterene, og et fargesterkt, illustrativt uttrykk. Une og skolestarten skulle både være morsom og (forhåpentligvis) være med på å ufarliggjøre den store overgangen fra barnehage til skole.

– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Jeg har så vidt startet på illustrasjonene til (jeg siterer redaktøren min) verdens kuleste oppfølger, og jeg har stor tro på at den blir minst like morsom og rølpete som den første boken! Ellers holder jeg sporadisk på med et eget prosjekt som har fått arbeidstittelen Men er gulvet fortsatt lava?. En tegneserie (tror jeg) som allerede har blitt tildelt utstillingsstipend selv om prosjektet fortsatt er i startfasen. Et alternativt svar på spørsmålet om hvordan jeg jobber der, altså.

– Hvor finner du inspirasjon?
– Jeg kan finne inspirasjon overalt så lenge hodet er åpent for det. Har jeg ikke tid til å vente på at inspirasjonen skal falle ned i fanget, inspireres jeg ofte i research-fasen av alle de flinke menneskene som jobber kreativt i ulike former – som illustratører, billedkunstnere, designere og forfattere. Men jeg er også veldig glad i den spontane inspirasjonen som dukker opp når jeg minst venter det. Ofte er jeg mest mottakelig for dette når jeg har gitt meg selv tid til å slappe av og bearbeidet tanker og opplevelser. Og når alle primærbehov er dekket. Søvn, mat og ro er viktig! Notaterappen på mobilen er full av inspirerende tanker jeg har skrevet ned i både våken og halvvåken tilstand. Mitt forrige natt-notat var “mjau kan jeg få et av avstand livene”, og jeg gleder meg til den dagen jeg finner ut hva det betyr.

– Til slutt, er det noen bildebøker du husker spesielt fra barndommen?
– Travelby er allerede nevnt som inspirasjonskilde i barndommen. Jeg husker også godt bøkene om Babar! Jeg har ikke lest dem igjen i voksen alder og klarer heller ikke å huske noen av historiene, men jeg husker likevel at jeg var veldig glad i den lille elefanten. Fløyelskaninen har også en sentral plass i banken med gode barndomsminner!

Henriette Tomter Osnes (f. 1990) er utdannet illustratør og grafisk designer fra Kunsthøgskolen i Oslo, Curtin University i Perth og Høyskolen Kristiania. I tillegg er hun utdannet barnehagelærer fra Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim. Hun jobber for tiden som illustratør, veggmaler og grafisk designer i Oslo. Osnes har vunnet Visueltprisen for flere av arbeidene sine, med blant annet gull i 2021 og 2022 for et av sine bokprosjekter og for avgangsprosjektet på Kunsthøgskolen. I 2021 ga hun også ut bildeboka «Den lille boken om den store døden» sammen med tegneserieforlaget Træsh. Une og skolestarten var hennes første utgivelse for barn, og ble utgitt av Aschehoug i 2022. I 2023 illustrerte hun den kritikerroste og prisvinnende sakprosaboken, Ordenes hårreisende hemmeligheter, skrevet av Ragnhild Holmås. For denne boken vant de to Brageprisen i 2023 og Kulturdepartementets Fagbokpris i 2024. Samme år startet samarbeidet med Kristopher Schau og sammen ga de ut bildeboken Den lille redde bæsjen. I år kom oppfølgeren i samme serie. Les mer: henrietteosnes.no @henriettetosnes

Relaterte innlegg