Hopp til innholdet

Kjersti Lofthaug, månedens illustratør i februar 2024

Fra Noe i Skogen, Magikon forlag, illustrasjon: Kjersti Lofthaug

– Når jeg en dag sitter på gamlehjem kommer jeg helt sikkert til å ha en tegneblokk og blyant for hånden, sier Kjersti Lofthaug som er månedens illustratør i februar.

– Hvorfor tegner du?
– Streken ble min gode venn, mitt språk. Jeg liker å ta med meg tegnehånden på nye eventyr, så jeg kan se, oppleve eller lære noe nytt. Møte nye mennesker og nye situasjoner.
– Jeg tegner fordi det er noe jeg kan og liker, eller motsatt, fordi jeg er en som tenker visuelt. Det er helt naturlig. Som illustratør, handler det om å skape et visuelt uttrykk, å kommunisere noe i en bestemt sammenheng, med rammer og begrensninger av forskjellige slag. Jeg skiller mellom det å tegne på oppdrag og det å tegne for egen del selv om det mange ganger er flytende overganger. Prosessen er viktig, og jeg vil at den skal være og spennende på den ene eller andre måten, det er alle leddene i en prosess som gir mening til det å tegne, til det å skape noe.

– Kan du si litt om hvordan du jobber?
– Som illustratør samarbeider jeg med journalister, forfattere, redaktører, animatører og av og til andre illustratører. Det er alltid et samarbeid, tett eller løst, fritt eller bundet, med mye eller lite friksjon. Etter at teksten, temaet, prosjektet, artikkelen, oppgaven er presentert, forsvinner jeg ofte inn i et slags hull, hvor jeg lar alle innfall slippe til, prøver å se for meg ting, skriver litt, bevisst og ubevisst gjør litt analyse eller tenking over hva dette handler om. Hvordan kan jeg løfte, utvide og tilføre noe ekstra?  Roter meg ofte bort og holder mange ganger på her litt for lenge. Da har jeg det fritt, fint og uforpliktende. Jeg har hatt mange oppdrag hvor jeg tegner fra andre tider, kulturer og miljøer, og da er visuell research viktig. Det er en fase jeg liker godt, å finne ut av ting. Det er en veksling mellom intuitive og analytiske prosesser. Jeg kan lure på om det er rom for humor? Hvor konkret eller abstrakte illustrasjonen skal være?
– Teknisk, så er jeg den generasjonen som har ett ben i det håndverksmessige og ett ben i det digitale. Jeg varierer tegneteknikk, uttrykk og prosess etter oppgavens art, hva jeg har for hånden og tiden jeg har til rådighet. Jeg prøver noen ganger å endre stil og uttrykk, men til syvende og sist er man den man er.

– Hvordan jobber du med farger?
– Strek og struktur kan skapes med forskjellige redskaper, manuelle og digitale, mens fargeleggingen skjer stort sett i Photoshop.
– Jeg kan lage en fargepalett fra et fotografi, et indre bilde eller en følelse. Farger og kontraster er til for å skape en stemning, er med på å framheve, fokusere og styre øyet mot det som er viktig i illustrasjonen. Jeg liker ofte enkle paletter, få farger, og tenker ofte at en svart-hvitt-illustrasjon er den mest fargerike. Siden jeg er en melankoliker, har jeg en forkjærlighet for det dunkle og blå.

– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– «Att bilderboksberätta» og «Bild och berättande» er to kurs jeg gjennomførte  i 2020 ved Universitetet i Göteborg. Det gav ny inspirasjon, mange nye perspektiver til hvordan man kan jobbe og hvordan skape egne historier. I forlengelsen av dette jobber jeg nå med en ordløs bildebok jeg håper blir en realitet. Det er spennende å utforske hvordan det visuelle språket kan klare seg helt på egen hånd i historiefortellingen.

– Hvor finner du inspirasjon?
– Jeg er lett-inspirert og lett-distrahert. Inspirasjonen kan være en flue på nesa, en avisoverskrift, en frekk replikk overhørt på bussen eller andre steder, et fremmedord eller en dyktig kollega som viser noe i  FB-feeden. Jeg kan inspireres av noe som framstår som viktig, rart eller surrealistisk. Noe jeg ikke forstår. Jeg elsker det som ikke er målrettet, for eksempel lange vandringer i bokhandel eller i skogen. Å slappe av i en hengekøye er fint. Meditere. Det kan komme små og store bølger av inspirasjon skyllende over, av og til kommer det en flodbølge og jeg får følelsen av å drukne. Inspirasjonen kan forsvinne like fort som den kom.

– Er det noen bildebøker du husker spesielt fra barndommen?
– Jeg vokste opp med lite bøker og var ikke så glad i å lese. Jeg likte leksikon, atlas og andre oppslagsverk. Spesielt fremmedordboka. Men min mor var barneskolelærer og kom hjem med litt forskjellig. Hun likte godt bildebøker illustrert av Sigrun Sæbø Kapsberger. For eksempel Barna som gikk for å hente våren av Nils Johan Rud. Og den er jo frodig og flott den dag i dag!

Mer om Kjersti Lofthaug: lofthaug.no / @kjerstilofthaug

Relaterte innlegg