Illustratør og forfatter Linnea Vestre er utdannet billedkunstner, og lager også musikk, skriver, fotograferer. Hun har jobbet som illustratør i fem år, og har allerede rukket å illustrere sju bøker.
– Hvorfor tegner du?
– Det umulige spørsmålet! I begynnelsen tegner alle, så mysteriet er kanskje hvorfor vi som fortsatt holder på aldri har gitt oss. Jeg tror det viktigste streken gir meg, er muligheten til å flytte noe fra inni hodet ut i den virkelige verden. Tegning er en veldig direkte måte å gjøre det på. Og så er jo det egentlig fullstendig umulig, men bildet i hodet og det på papiret dytter og drar i hverandre til noe nytt tar form.
– Vil du fortelle litt om hvordan du jobber?
– Jeg begynner ofte med å samle bilder. Det kan være malerier og illustrasjoner med farger, teksturer og komposisjoner jeg liker, og motiver som jeg må forstå før jeg setter i gang. Når jeg skal tegne et dyr, ser jeg også på videoklipp for å få tak på det tredimensjonale og bevegelsene. Så skisser jeg i flere lag, helt til jeg har fanget den formen jeg vil ha. Noen ganger bruker jeg tegnebrett fra start til slutt, andre ganger jobber jeg også analogt med for eksempel vannmaling, tusj og fargeblyanter.
– Hva er ditt forhold til det naturvitenskaplige?
– Jeg gikk faktisk realfagslinje på videregående, og kunne fort ha fortsatt i den retningen. Selv om jeg valgte å studere kunst, har interessen kommet veldig godt med. Til nå har jeg fått illustrere bøker innen både fysikk, biologi og medisin, og har jo etter hvert begynt å skrive naturvitenskapelig sakprosa selv. I tillegg til at jeg har skrevet de to kartongbøkene som kom ut nå nylig, har jeg og søsteren min Katharina (Vestre, red anm.) skrevet Dyrenes rekordbok sammen. Vi driver også en instagramkonto som heter @dyrefakta der vi legger ut korte tekster om morsomme dyr.
– Hvordan er det forskjellig å skrive og illustrere din egen bok fra å illustrere tekster andre har skrevet?
– Jeg liker helt klart best å være involvert i teksten, enten som forfatter eller som tekstkonsulent. Da har jeg mye større rom til å forme prosjektet. Når jeg leser en uferdig tekst, klør jeg dessuten alltid etter å kommentere meg gjennom den. Det er likevel litt skummelt å ha hele ansvaret alene, siden alt står og faller på den jobben jeg gjør.
– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Nå har jeg akkurat gjort ferdig en serie med bursdagskort sammen med Sprell. De dukker opp i butikkene omtrent nå. Og så holder jeg på med en form for oppfølger til Dyrenes rekordbok sammen med Katharina, i tillegg til noen andre bokprosjekter som er helt i startfasen.
– Er det noen bildebøker eller tegneserier du husker spesielt fra barndommen?
– Akkurat som de fleste andre barn, var jeg litt ekstra glad i Den lille larven Aldrimett. Jeg synes fortsatt det er en av de beste bøkene som er laget, men jeg har et litt vanskelig forhold til det bakerste oppslaget. Selv om jeg som liten syntes det siste bildet var det aller fineste, ga det meg alltid en klump i magen. Oppslaget viser nemlig en vakker sommerfugl som strekker seg over begge sidene, så hele boka blir forvandlet til en flaksende sommerfugl! Det vil si: Bare nesten. Sommerfuglkroppen ligger litt til siden for bretten, så vingene bøyer seg feil når man åpner og lukker boka. Heldigvis har jeg sørget for å plassere sommerfuglen i Dyrenes tellebok helt på midten, så den kan flakse perfekt!
Se mer på Linnea Vestre sine nettsider, eller følg @linneavestre på Instagram.