Hopp til innholdet

Månendens illustratør i mars 2018: Tone Lileng

Månedens illustratør i mars 2018 sier hun har en naiv, leken og litt rastløs strek. Tone Lileng er grafisk designer og illustratør, og allerede som barn illustrerte hun omslaget til en av landets største publikasjoner.

Hvordan ble du illustratør?
– Jeg startet med to år på tegning/form/farge, var innom et år på gullsmed, men syntes det var mer spennende å tegne og designe smykker, enn å lage dem, forteller Lileng.

Hun var jeg innom Risør Kunstskole og University of Brighton før hun begynte på KHiOs institutt for grafisk design og illustrasjon.

– Jeg elsket å tegne, men hadde mest fokus på at jeg skulle bli grafisk designer, rett og slett fordi jeg ikke visste at det var et fag som het illustrasjon på den tiden. Men jeg tenker i bilder og ser løsninger i bilder konstant, så sånn sett ble illustrasjon et riktig spor for meg når jeg så oppdaget faget. Jeg begynte som selvstendig næringsdrivende grafisk designer og illustratør og fikk mange designoppdrag da jeg var ferdig med studiene, så det ble ikke tid til illustrasjon de første tre årene. Så har jeg vekslet frem og tilbake gjennom de 18 årene jeg har holdt på, forteller hun

Veien tilbake til illustrasjon ble billedboken Glefs som Lileng illustrerte for Cappelen Damm. Etter det har det blitt syv illustrerte barnebøker, en del illustrasjoner i magasiner og illustrasjoner overført til tekstil og putetrekk.

Fortell litt om hvordan du jobber – fra idé til ferdig illustrasjon
– Som illustratør tar jeg arbeidet fatt når jeg mottar en tekst. Da forsøker jeg å koble verden ut fullstendig. Jeg leser helt på papir, da kan jeg streke under ord og setninger som fanger interessen min og gir meg bilder i hodet. Jeg tegner også frimerkeskisser i tekstmargen, av spontane idéer og motiver som kommer. De er klussete og ser ikke ut til å være tegnet av en illustratør. Og det er noen ganger befriende å tegne så stygt, for de er for meg og de er grunnlaget og mine notater for videre arbeid.

Hva kjennetegner streken din?
– Streken min er levende, kanskje naiv, leken og litt rastløs. Når jeg tenger, så lytter jeg til musikk eller podcaster.
Da kan jeg konsentrere meg, samle tankene, glemme tiden og bli helt borte i det jeg holder på med. Jeg liker former, mellomrom, farger og gode idéer. Ansikter, dyr og fugler er gøy å fordype meg i, forteller hun.

Hun liker godt å tegne med grå fargeblyant, gjerne litt myk, som kan lage brede, tynne, mørke og lyse streker. Nå for tiden vurderer hun å prøve Apples iPad og med digital tegnepenn.

– Det ser ut til at jeg kan få til streken jeg er ute etter der. I og etter studiene likte jeg å tegne med tusj, prikker og streker, tynn, tynn, tusj. Så gikk jeg over til akvarell og fargeblyanter, noen år med akryl, og nå for det meste håndtegnet, innscannet og fargelagt i Photoshop. Jeg ønsker også å gå tilbake til noe analogt. Det taktile er viktig for meg.

Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Nå for tiden jobber jeg mellom grafisk design, illustrasjon, kunst og tekst. Og teksten jeg skriver på satser jeg på skal bli en billedbok, der jeg kan uttrykke meg både grafisk, illustrativt og med ord. Idéen til boken kom fra min sønn på 10 år. Jeg elsker å snakke med ham. Han er så filosofisk, stiller så flotte, undrende spørsmål, og akkurat her spurte han meg om noe som fikk meg til å gruble, og som gav meg bilder og en hel historie i hodet. Så både han og datteren min på 13 er inspirerende for meg, og hunden og katten vår, forteller Lileng.

Noen illustratører som har vært inspirasjonskilder for deg?
– Skinkeape, Anna Fiske, Mette Hellenes, Jenny Brownart, Lisa Congdon, Jane Foster blant andre. Jeg var opptatt av å tegne naturtro da jeg gikk på KHiO, og jeg var inspirert av andre illustratørers tegnestiler, men det er ikke interessant nok lenger, å bare like stilen. Jeg ser etter lek, entusiasme, personlighet og hvordan de klarer å leve av og med faget sitt, for det er en nødvendighet, og jeg ser på hvordan de formidler historier. Får de meg til å smile og i godt humør, og til å se ting fra nye vinkler, så er det ekstra inspirerende.

Er det noen bildebøker du husker spesielt fra din barndom?
– Hedenold-barna, fra Steinalderen, og Anne Cath. Vestlys historier selvfølgelig.

Lileng forteller også at biblioteket har vært viktig.

– Jeg ble ikke lest for som barn, sånn var det bare, men jeg tilbragte mange timer på biblioteket. Der lærte jeg om hvordan man lager barn med 70-talls illustrasjoner, jeg utvidet ordforrådet med gjennomillustrerte ordbøker med engelske gloser, lærte om vikingtiden og ellers alle bøkene jeg kunne rekke opp til. Jeg fikk te på pauserommet med biblioteksdamene, og tegnet tegninger til takk som de hang opp på veggen.

Der fikk hun også sine første teateropplevelser gjennom dukketeater, og hun lærte å spille sjakk.

– Jeg vet ikke om jeg nok har en barnlig strek fordi jeg aldri ble helt ferdig med den tiden, men nå har jeg to barn som jeg har lest mye for, og det flotte med det er at da leser jeg for meg selv også. Og det står så mye vist i barnebøker, og det er så flott fortalt. Og ved å lese høyt, merker jeg hva som flyter og gynger og danser, og hva som lugger, stopper og gjør meg rastløs. Så de opplevelsene prøver jeg å ta med meg inn i boken som jeg selv er igang med.

Andre inspirasjonskilder?
– Jeg ble nok også veldig inspirert av filmfremviseren i klasserommet, som surret og gikk med animerte dukkefilmer av Ivo Caprino og norske folkeeventyr. Det var vår eksentriske naturfaglærer, som lagde vulkaner på kateteret som gjorde oss svarte av sot, stekte og spiste edderkopper i timen – og som hoppet over faget vi egentlig skulle ha og lot oss få med oss alle filmklassikerene på lerretet foran tavlen istedet. Han var fantastisk!

TV’n var også til inspirasjon – fra Ibsen i fjernsynsteateret i svart/hvitt, via svenske barneprogram som Fem myror är fler än fyra elefanter til Baltazar, Barbapappa, Emil og Pippi, på NRK.

– Og historiefortelling på skolen, religionstimens lignelser, som nok var mitt første møte med illustrasjoner. Selv om det ble overført muntlig, så ble bildene så levende da jeg lyttet. Og jeg vant faktisk en tegnekonkurranse for Trygg Trafikk ca i andre klasse, og i fjerde klasse vant jeg en konkurranse for Telenor, der jeg fikk tegningen min på Telefonkatalogen. Så jeg har nok hatt evnen til å visualisere inntrykk og gi mine tolkninger allerede da.

Lileng er i kontakt med Nasjonalbiblioteket nå, for å se om jeg kan finne tilbake til denne telefonkatalogen.

– Ellers er jeg også veldig inspirert av mine kreative kollegaer på Nesoddparken der jeg har mitt studio. Her er det dyktige billedkunstnere, smykkedesignere, illustratører, arkitekter, filmskapere, forfattere og grafiske designere. Jeg har ellers ingen rammer på hva som inspirerer, natur, musikk, sangtekster, samtaler, godt håndtverk, møbeldesign – alt fyller på, fra hver sin kant.

Se mer av Tone Lilengs arbeid på tonelileng.no, eller @tonetegner på Instagram.

Tidligere presenterte illustratører finner du her

Relaterte innlegg