Marianne Gretteberg Engedal, også kjent som Skinkeape, jobber som illustratør i Oslo om vinteren og kokk på Haugastøl om sommeren.
– Hvorfor tegner du?
– Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske og det har aldri vært noe annet alternativ for meg, men jeg hadde ingen plan for min tegnekarriere, ingen drøm om å komme inn på kunsthøgskoler eller å bli illustratør. Jeg skulle bare tegne, trodde vel det betydde at jeg skulle bli kunstner. Alt som har ledet meg dit jeg er i dag er tilfeldig. Noen sa jeg burde søke på illustrasjonslinja på NKF, så da gjorde jeg det. Læreren min på NKF sa jeg burde søke på Kunsthøgskolen. Noen sa jeg burde få meg Instagram. Noen på Instagram sa jeg burde lage prints av tegningen mine. Forlaget sa jeg burde lage barnebok.
– Det er bra folk har sett meg og dytta meg rundt for jeg er helt elendig på å ta ansvar for egen karriere. Hadde ingen sagt hva jeg skulle gjøre hadde jeg nok bodd på fjellet, vært uutdannet og lutfattig, men fortsatt tegnet.
– Kostyme og utkledning går igjen, hva er ditt forhold til dette?
– Jeg har ikke noe bevisst forhold til kostyme og utkledning, men når jeg ser tilbake på ting jeg har laget gjennom tiden er det jo mye kostymer. Underbevisstheten min er nok ganske opptatt av utkledning. Men det handler vel også om min begrensede fantasi. Jeg vil helst tegne ting som folk synes er morsomt og rart, da er det lett å putte en kanindrakt på en fyr som spiser pølse
«Alle vet», Aftenposten innsikt, juni 2019 
«Vigdis», Morgenbladet 2016 
«Sjå kvisten», egen, 2017 
Robot», Dropbox 2019 
«Pølsetjuven, Samlagt, 2019 
«Pølse», eget arbeid, 2016 
«Palmeolje», Aftenposten Innsikt, desember 2019 
«Jeg sitter best slik» eget arbeid 2017 
«Intercom», Intercom, 2018
– Og hva med kropp og positur?
– Her er jeg litt mer bevisst. Jeg vil gjerne vise at det er lov å være fornøyd med egen kropp uansett hvordan man er formet. Dessuten er det morsommere å tegne en fyr som sitter rart på en krakk enn en fyr som står rett opp og ned.
– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Nå skriver jeg på en ny bok for barn, illustrerer en annen bok for barn, lager omslag til en bok for ungdom, også jobber jeg med en utstilling jeg skal ha i Lisboa til våren, pluss noen andre småprosjekter.
– Kan du fortelle litt om hvordan du jobber?
– Jeg hater å skisse, så det unngår jeg så langt det går, men ofte vil selvfølgelig oppdragsgiver se skisser. Jeg forstår at det er lurt å skisse, men jeg er så utålmodig og vil alltid bare begynne rett på. Når jeg tegner for meg selv skisser jeg aldri, og jeg gir lett opp om jeg ikke blir fornøyd. Jeg liker at ting går fort, vil helst se resultat umiddelbart. Jeg prøver å lære meg at alt ikke trenger å være perfekt på første forsøk og at det faktisk kan dukke opp geniale ting i skisserunde nummer 54.
– Når jeg illustrerer tegner jeg alltid med blyant først, gjerne i mange forskjellige deler, før jeg scanner det inn og setter det sammen i photoshop til jeg blir fornøyd. En annen ting kunder ofte vil ha er farger, noe jeg også helst skulle vært frabedt. Fargelegging er kjempevanskelig og det tar så lang tid, dessuten synes jeg alltid illustrasjonen er finest før jeg legger på farger. Tidligere gjorde jeg all fargeleggingen digitalt, men nå har jeg begynt å male litt også.
– Hvor viktig har Instagram vært for deg som illustratør?
– Uten Instagram hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Jeg tror de fleste oppdrag jeg får kommer av folk som har sett arbeidet mitt der. Da jeg studerte ble vi fortalt at det var vanlig å gå rundt til byråer og oppdragsgivere med mappen sin og vise arbeidene i håp om å få jobb. Dette var som et mareritt i mine ører og jeg tenkte at da velger jeg heller å ikke være illustratør, men heldigvis kom Instagram og reddet meg. Nå kan folk fritt klikke seg inn på Instagramen min, bedømme om de vil bruke meg i sine prosjekt eller ei, uten at jeg vet om det, uten at jeg vet at de har sett men valgt å ikke bruke meg.
– Dessuten har jeg også fått mye jobb utenfor Norge, takket være Instagram. Jeg får dra til London å male vegger og jeg får jobbe med store selskaper i USA og jeg får ha utstillinger i Portugal, alt takket være Instagram, det synes jeg er helt sjukt. Takk Instagram.
«Hagen», Vårt Land, 2018 
«Give me your dog», fra utstilling i Porto, O!Galeria, 2019 
«Forsats», Pølsetjuven, Samlaget, 2019 
«Forfølgelsen», eget arbeid, 2019 
«Fallet», fra tegneserien Fallet i antologien Byrjing, Blokk forlag 2017 
«Eg veit ikkje, det berre datt av», eget arbeid, 2018 
«Når er jeg gammel nok til å skyte faren min», cover, Ena, 2019 
«Dog», Ace Hotel LA, 2016 
«Bængshot», P3 Gull, 2017 
«Bokåret», coverillustrasjon, Nynorsksenteret, 2019 
«Blåbærgris», Musikkforlagene 2019 
«Avlyst på grunn av sorg», cover, Samlaget 2019
– Hva og hvem inspirerer deg i ditt arbeide?
– Det kan være hva som helst, men om jeg er tom for ideer scroller jeg meg en tur gjennom Pinterest, der er det så mye rart og fint, men, litt for ofte havner jeg inn i kake- og bakstavdeligen og så blir jeg sur fordi jeg blir inspirert til å bake når jeg ikke har tid til å bake fordi jeg skal tegne også endrer jeg opp med å ikke gjøre noen av delene.
– Men noen ganger er det nok å kjøpe en ny blyant for å bli inspirert. Eller å ta trikken. Eller sove. Det som ikke hjelper så mye på inspirasjonen er å stirre ut i lufta, det gjør jeg femti prosent av tiden.
– Hvilke bildebøker har gjort inntrykk på deg?
– Jeg vil ha tilbake hatten min av Jon Klassen, den er genial. Jeg kompliserer alt, og håper at jeg en vakker dag klarer å lage noe så enkelt og rett frem som denne.