Hopp til innholdet

Regine Toften Holst er månedens illustratør i november 2019

Utsnitt fra coverillustrasjonen til ÜberRevolusjon – Tegneserieantologi utgitt av ÜberPress (2018)

Regine Toften Holst er født og oppvokst i landets norligste kommune, og har jobbet med tegneserier og illustrasjon i 3 år. Hun illustrerer serien om Dyrenes detetivbyrå, og drømmer selv om å ha hund

– Hvorfor tegner du?
– Det høres kanskje rart ut, men det er det eneste jeg er flink til. Å tegne er det jeg alltid har gjort, og nå har jeg jammen meg vasset så dypt i det at det ikke er noe poeng i å stoppe. Jeg drømmer selvfølgelig om å fortelle egne historier med tegningen min, men enn så lenge har jeg gleden av å tegne illustrasjoner i samarbeid med barnebokforfattere.

– Kan du fortelle litt om hvordan du jobber?
– For det meste arbeider jeg digitalt, i Clip Studio Paint. Det er raskest og greiest. Det leie er at man ikke får originaltegninger utav det, som man gjør når man jobber analogt. Når jeg skal illustrere barnebøker, pleier jeg først å motta manus. Jeg leser meg gjennom manuset, og kladder raske idéskisser underveis. Kladdene sendes til redaktør og eventuelt forfatter, som bestemmer hvilke tegninger vi går videre med. Deretter ferdigstiller jeg de valgte illustrasjonene og mottar tilbakemelding etter hvert som ting blir ferdige. Jeg jobber hjemmefra, så mye kan gå galt. Å holde på rutiner og skillet mellom jobb og fritid er og  blir en evig kamp.

– Hva er forskjellen mellom å illustrere bildebøker og å tegne serier?
– Tegneserier kan virke som en hel del mer jobb. Men av en eller annen grunn, føler jeg et motsatte. Det er noe med at du får flere tegninger foran deg samtidig, og dermed kan se hvordan historien går fram – mens i bildebøker sitter du fryst i en situasjon frem til du drar frem et annet bilde. Dog, selv om jeg føler meg mer til pass med å tegne serier, er jeg begynt å få varmen i meg med bildebøker. Og nå som Dyrenes Detektivbyrå er ute, tror jeg det blir mye spennende i vente – både for meg, og for lesere.

– Du har tegnet på Nordlys-serien sammen med Malin Falch, hvordan var det?
– Veldig spennende! Er det en ting jeg digger, så er det å tusje. Det fikk jeg gjøre i samarbeidsprosjektet vårt Bjørnar. Det er utradisjonelt i Norge å hyre en assistent, men for å få boka ut i tide var det nødvendig. Det som er desto mindre tradisjonelt, var arbeidsfordelingen. Malin har stått for manus, skisser, og bakgrunner. Jeg har så bidratt med tusj og fargelegging av figurene. Det vil si at jeg fikk tusje over Malins skisser, som var en fornøyelse. Når du ikke har brukt energi på tidligere steg av prosessen (skisse), har du plutselig overskudd til å yte mer på noe annet (tusj). Dét er kanskje det beste jeg vet med å samarbeide med andre.

– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Det er litt forskjellig, og litt for mye på en gang. Jeg går snart i gang med å illustrere neste bok i Dyrenes Detektivbyrå, og har søkt støtte til et personlig prosjekt. Hvordan man skal overbevise en komité om å støtte et eget prosjekt, forblir for meg en uløst gåte. Jeg har en gammel tegneserieidé jeg lenge har hatt lyst til å bygge videre på, men tid og penger er foreløpig imot meg. Men det kommer nok utgivelser i rykk og napp fremover.

– Hva og hvem inspirerer deg i ditt arbeide?
– Å delta på tegneseriefestivaler gir meg alltid et lite inspirasjons-kick. Når jeg går rundt og ser hva andre lager, får jeg så lyst til å lage noe selv også. Da klør det i fingrene. Ellers lar jeg meg inspirere av serier og serieskapere som jeg liker, som Alessandro Barbucci og Inkalill.

– Hvilke bøker husker du fra din egen barndom?
– Vi hadde en bok om Kåre Katt, Kåre Katt på farten! av Richard Scarry. Selv da brydde jeg meg om tegningene, og de husker jeg at jeg syntes var fine. Det synes jeg fremdeles. Vi hadde også en letebok i samme gata, som handlet om å finne gullbillen. Ellers leste jeg jo Donald, og Don Rosas Skrue-historie En Drøm for Livet gjorde et magisk inntrykk på meg. På hytta leser jeg fremdeles i gamle samlebind av Asterix.

Relaterte innlegg