Signe Torp, månedens illustratør i april 2019

'Make Yourself at Home' Thames & Hudson 2020

‘Make Yourself at Home’ Thames & Hudson 2020

Månedens illustratør hadde abonnement på Donald Duck i barndommen og blir glad av å sette ut fluesopp i skogen. Signe Torp lager dessuten sofistikerte illustrasjoner med  taktilitet og troverdig tidskoloritt.

Hvorfor tegner du?
– Det er et overraskende vanskelig spørsmål! Jeg kan ikke huske å ikke ha tegnet. På skolen var det nesten en slags rolle, jeg var hun som alltid tegnet. Om jeg skal forsøke å svare på det likevel, så føles det rett og slett bare veldig meningsfullt. Det er lite som er så tilfredsstillende som å lage et bilde som samsvarer med idéen jeg har om hvordan det bør være, noe som selvfølgelig ikke skjer så ofte. Som oftest blir jeg heller overrasket over resultatet, og det er også ganske spennende egentlig. Og lengst bak ligger det nok et sterkt ønske om å uttrykke noe, selv om jeg ikke vet helt akkurat hva det er. Men det handler om en spesiell type atmosfære tror jeg. Ellers så er det veldig gøy da, å bygge opp et bilde og få det til å fungere visuelt.

Jeg kan ikke huske å ikke ha tegnet

– Kan du si noe om hvilke teknikker du bruker?
– Jeg klarer ikke begrense meg så bruker ofte en blanding av alt jeg har tilgjengelig av ikke-digitale materialer. Begynner gjerne å bygge opp et bilde med gouache eller collage eller begge deler og så legger jeg til lag på lag med tegning, maling, mer collage, tip-ex, blekk, alt jeg kan nå fra kontorstolen med mine lange armer, egentlig.

Hvor finner du materialet til collagene dine?
– I årevis har jeg hamstret gamle bøker, magasiner, brev og notehefter. Nå er det ikke plass til mer slikt hjemme hos meg, men klarer fremdeles ikke la være å kjøpe vakre papirer eller gamle kart når jeg kommer over dem. Prøver å unngå loppemarkeder så godt jeg kan!
– Det er veldig fascinerende å kunne inkludere små biter av ting andre har laget for lenge siden. I en eventyrbok jeg illustrerte scannet jeg inn noen fluesopp Mormoren min tegnet da hun var barn og plasserte dem rundt i skogen. Å kunne gjøre sånne ting gjør meg veldig glad.

– Hvordan går du frem for å formidle tid og sted i dine illustrasjoner?
Jeg prøver å lese så mye jeg kan om hvordan ting er eller var der, sånn at jeg kan danne meg en følelse av riktig stemning. Så velger jeg hvilke farger jeg skal bruke for å få formidlet den atmosfæren mest mulig effektivt. Dette innebærer tidvis at jeg må gjemme bort favorittfargene mine for å tvinge frem bruk av klarere og sterkere farger for eksempel. I Babusjka-boka, som går igjennom nesten 300 år, brukte jeg også masse tid på å studere gamle kjoler, frisyrer, tapeter og rammer, veldig gøy og en utrolig fin frynsegode i dette yrket!

– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
Akkurat nå holder jeg på med en bildebok for et engelsk-amerikansk forlag. Det er veldig gøy å lage noe som skal litt mer rundt i verden enn det jeg er vant til, og litt utfordrende å skulle skrive på engelsk. Men det beste med dette prosjektet er at det handler om hus rundt omkring i verden, og hus er noe av det jeg liker aller best å tegne. Skulle bare ønske jeg hadde budsjett til å reise jorda rundt på studietur!

Kan du nevne noen inspirasjonskilder?
Det er mange illustratører som inspirerer meg veldig, for eksempel Beatrice Alemagna. Men også billedkunstnere, designere, forfattere, folk som klarer å uttrykke noe som treffer skikkelig, som klarer å gjengi noe allment på en personlig, men likevel gjenkjennelig og presis måte. Ellers er kanskje det mest inspirerende av alt å se seg rundt. Verden er så full av fascinerende hus, vakre trær og interessante ansikter at jeg må skjerpe meg for ikke å stirre for mye. Ofte går jeg rundt med skisseboken min og tegner i nabolaget, og jo mer jeg gjør det, jo mer nytt legger jeg merke til. Selv om jeg har bodd her kjempelenge! Problemet er at jeg blir så opptatt av å se at jeg kan stoppe opp midt i veien for å tegne en spesielt fin nese. Mistenker at jeg kan virke ganske fjern. Ellers er det enda bedre å gå tur på kveldstid, særlig om vinteren når det er ordentlig mørkt, sånn at man kan se inn av vinduene til folk. Det er så spennende, men prøver ikke å bli alt for spionaktig altså.

Er det noen bildebøker du husker spesielt fra din barndom?
Vi hadde noen bøker om Bakkebygrenda jeg var spesielt glad i. De detaljerte tegningene til Ilon Wikland har nok påvirket meg ganske mye. Og sammen med Astrid Lindgrens illustrerte barneromaner mistenker jeg at de er skyld i at jeg omtrent hele barndommen foretrakk å tegne fattige barn fra ’gamle dager’. Ellers gikk det mye i Donald-blader som jeg var så heldig å få abonnement på sammen med søsteren min hver jul. Og selv om det ikke ser ut til at jeg har plukket opp så mange tekniske tips fra det universet, drømte jeg faktisk lenge om å bli Disney tegner.

Se mer av Signe Torps arbeide her

Relaterte innlegg