Navigate / search

Tora Marie Norberg: månedens illustratør i juni 2018

Æ elske Trondhjæm, Figenshou 2014
Æ elske Trondhjæm, Figenshou 2014

Tora Marie Norberg setter pris på detaljer, nips og artieakter. Den prisbelønnede illustratøren fra Snillfjord har en gjenkjennelig stil, til tross for at hun jobber svært variert. Norberg er månedens illustratør.

– Hvordan ble du illustratør?
– Jeg begynte tidlig å tegne fortellinger og oppgaver. På barneskolen laget jeg flere egne «ukeblader», hvor jeg illustrerte artikler, historier fra virkeligheten, laget og tegnet oppgaver, tegneserier og matoppskrifter. Alle bladene hadde forseggjorte navn og forsider. Jeg elsket å tegne papirdukker med massevis av klær, og jeg og søstera mi hadde alltid tegnekonkurranser som jeg vant. Jeg sendte stadig inn tegninger til Norsk Ukeblads barneside, og noen ganger kom tegningene på trykk. Jeg var spesielt fornøyd med en tegning av Jan Teigen og Anita Skorgan som kom i bladet. Senere fikk jeg også en tegning av Prinsesse Diana på trykk. Det var stor stas.

Jeg sendte stadig inn tegninger til Norsk Ukeblads barneside, og noen ganger kom tegningene på trykk

– Jeg vokste opp i en liten kommune i Sør-Trøndelag. I Snillfjord skjedde ikke så mye. Men, på ungdomskolen fikk vi besøk av Adresseavisas tenger Jan O. Det gjorde inntrykk, og der og da bestemte jeg meg for å bli illustratør. Veien videre var kronglete. Det tok sin tid før jeg turte å søke på Kunst- og håndverkskolen. Jeg begynte på KHiB i Bergen, og gikk ut derfra i 2001. Jeg flyttet så til Oslo for å etablere meg som freelance-illustratør. Jeg holdt nesten på å gi opp, men alt strevet betalte seg heldigvis til slutt. Det tok tre år før de store oppdragene rullet på, mye takket være en hyggelig redaktør i Gyldendal. I 2006 var jeg med på å starte opp Svovel Illustrasjon. Vi holder fortsatt på. Nå heter vi Svovel Fabrikk og Butikk og holder til i Rathkes gt. 7 på Grunerløkka i Oslo. Her driver vi både en barnebokbutikk og har kontorer.

– Fortell litt om hvordan du jobber – fra idé til ferdig illustrasjon?
– Når jeg jobber med oppdrag, forholder jeg meg strengt til briefen fra kunden. Jeg har lært meg nødvendigheten av å ha tett kontakt med kunden under idéskissingen, for å unngå mange unødvendige og ubetalte arbeidstimer. Jeg sender over enkle blyantskisser. Når de er endelig godkjente, jobber jeg ut ferdige illustrasjoner.
– Når jeg jobber med bokillustrasjon vil jeg gjerne ha et så tett som mulig samarbeid med forfatter og redaktør i starten. Da holder det ikke å bare snakke sammen på mail. Nei, da må vi møtes flere ganger og utarbeide de visuelle grunnideene i fellesskap. Deretter utvikler jeg karakterene og får disse godkjent. Videre møtes vi igjen, diskuterer historiens visuelle gang og lager et slags enkelt storyboard i felleskap. Jeg jobber ofte veldig detaljerikt, derfor er det viktig at alt er på plass og godkjent i layoutene, før jeg ferdigstiller oppslagene. Det sparer meg både for tid og krefter. Og så liker jeg å ha en oversikt og en strukturert plan.
– Når jeg jobber med egne prosjekter, er prosessen noe av det samme. Ideene mine springer gjerne ut ifra noe jeg er opptatt av eller interessert i. Det kan gjerne være noe jeg har lyst til å vite mer om. Tekstene er ofte svært enkle, humoristiske eller faktabaserte. Jeg tar tak i et tema, gnir og knar på det sammen med forleggeren, og «vipps» så blir et nytt prosjekt født. Jeg elsker Norge, ble, for eksempel, til på denne måten.

– Hva kjennetegner streken din?
– Den var verre… Jeg er faktisk litt usikker på hva det er som kjennetegner streken min. Mange tenker nok på meg som en «myldretegner», hvor det er mye som skjer i komposisjonene. Men samtidig har jeg gjort masse annet også. Jeg liker å prøve å utfordre meg selv, ta tak i nye teknikker og stiler. Jeg jobber ofte med håndtegnet konturstrek, og liker å kjøre på med farger. Som oftest skanner jeg inn analog tegnet strek, som jeg fargelegger digitalt.

– Hvilke tegneredskap/ teknikker bruker du?
– Favoritt-tegneredskapet mitt er en Pilot filtpenn med 0.4 spiss. Den gir en perfekt tynn, sort, jevn strek. Jeg har også noen favorittbørster som jeg har laget og benytter i Photoshop. Jeg er spesielt svak for en blanding av «vått» og «tørt» uttrykk. I tillegg har jeg laget meg et slags bibliotek av trykte grafikkflater som jeg benytter som bakgrunner og på enkeltflater.


– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– For tida jobber jeg med større skolebokprosjekter for Cappelen Damm og Aschehoug. Samtidig holder jeg så smått på med å utvikle et nytt bokprosjekt. Det vil mest sannsynlig ha noe med natur og historie å gjøre. Jeg er fortsatt bare helt i startfasen og trenger å finne trylleformelen, slik at det forløses på en best mulig måte. Her er redaktør Anitra Figenschou god å ha. Forhåpentligvis kommer det også en oppfølger til Brødrene Bæsj. Jeg vet at forfatter Emma Therese Hansen har noe snadder liggende i skrivebordsskuffen.

– Hvilke Illustratører har vært viktige inspirasjonskilder for deg, og hvorfor?
–Det er mange. Jeg har alltid vært fascinert av de som med enkle pennestrøk greier å fange en persons karakter. Jeg øver og øver, men greier ikke å nå disse folkene til anklene en gang. Da tenker jeg spesielt på Marvin Helleraker, Siri Dokken, Christian Bloom og Finn Graff. Jeg liker også spesielt godt tydelige karakterer som appellerer til barn – og som lett kan drive en historie fremover. Figurene er ofte enkle, mens omgivelsene gjerne er mer gjennomarbeidede med lett fordreide landskaper. Her tenker jeg på illustratører som Tove Jansson, Ingrid Vang Nyman og Ilon Wikland. Av nyere illustratører lar jeg meg lette fascinere av fargerike franske Marc Boutavant og svenske Pija Lindenbaum. Både Moki reiser jorda rundt med sykkel og bøkene om Gitte er noen av mine favoritter.

– Hva, utenom illustrasjon, inspirerer deg i ditt arbeide?
– 
Jeg er svak for nips og liker å gjøre gode funn på brukt- og loppemarked. Hjemme har vi et glasskap med gjenstander som vi har samlet som illustrasjons-inspirasjon fra hele verden. Det er alt fra skjell til kokosnøttapekatter. Jeg er glad i folklore og etnisk unikt håndverk. Broderier fra Mexico og gispfigurer fra Italia er alltids kjekt å ha.
– Som så mange andre blir jeg også inspirert av naturen, spesielt grønne vekster. Jeg liker å jobbe og holde på i hagen, og jeg vil gjerne tegne plater og blomster. Jeg elsker fargen grønn, og er alltid på jakt etter den perfekte grønnfargen i en illustrasjon. Jeg vet ennå ikke om jeg helt har funnet den.
– Ellers, så er jeg et sosialt menneske, glad i tull og fjås. Folks snodige og morsomme hverdagshistorier og slapstickhumor er gøy å tegne. Å poengte og overdrive er gøy.

– Er det noen bildebøker du husker spesielt fra din barndom?
Mine favoritter var Lotta fra Bråkmakergata, og Jeg vil også ha et søsken av Astrid Lindgren. Men boka jeg husker aller best er Akkurat passe stor av Kristin Thorvall, illustrert av Monica Schultz. Det var ingen skilsmisseunger i Snillfjord, så den gjorde et sterkt  inntrykk – både som historie og bildefortelling.