Kan vi måle graden av litterært mangfold?

Illustrasjonsfoto: Maria Stewart, Pexels

Kartlegging av barne- og ungdomslitteratur utgitt i perioden 2000-2015

Mangfold har kulturpolitisk prioritert i dagens Norge, især overfor den yngre delen av befolkningen: «Barn og unge bør møte kunst- og kulturuttrykk som representerer eit mangfald av erfaringar, mellom anna for å motverke kulturelt utanforskap» (Meld. St. 8 (2018-2019), s. 79). Kulturmeldingens mangfoldsambisjonen er legitimert med demokratiets behov. «[K]unst og kultur er ytringar med samfunnsbyggjande kraft, og […] eit rikt og variert kulturliv er ein føresetnad for ytringsfridom og eit velfungerande demokrati,» skrev regjeringen da de presenterte meldingen den 23. november 2018. «[K]kulturlivet [kan] fremje toleranse og forståing for andre og skape refleksjon og innsikt om verdiar, identitet og samfunn».[1]Se: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-8-20182019/id2620206/ [Lesedato 28. januar 2021]

Vi har kartlagt graden av mangfold i skjønnlitterære bøker utgitt i perioden 2000 – 2015 og konstaterer at det barne- og ungdomslitterære mangfoldet var begrenset dengang, basert på tallene i seg selv og sammenlignet med et voksenkorpus. I denne artikkelen gjør vi rede for hvordan vi gikk frem og presenterer resultatene. Deretter diskuterer vi hvorvidt litterært mangfold lar seg måle og hva resultatene kan brukes til. Kan litteratur endres slik at mangfoldsambisjonen oppnås?

Hvordan skal mangfoldsbegrepet defineres?

I Norsk kulturråds forprosjektrapport Et kunnskapsbasert og langsiktig mangfoldsarbeid (Ogundipe mfl., 2020) blir mangfold foreslått definert opp mot tre ulike målgrupper: «Synlige minoriteter og grupper som representerer flerkulturelt og etnisk mangfold, samer og nasjonale minoriteter, og funksjonsnedsatte og døve» (s. 3). Men denne inndelingen fungerte ikke for vårt formål. Hvor blir det av seksuelle og religiøse minoriteter? Hva er en synlig minoritet? Hvordan skal flerkulturalitet defineres?

En amerikansk studie som ofte trekkes frem i diskusjoner om mangfold i barne- og ungdomslitteratur viser at 50 % av hovedpersonene er hvite, 10 % afrikanske eller afro-amerikanere, 7 % asiater, 5 % latin-amerikanere, 1 % urbefolkning/indianere og 27 % dyr.[2]Se: David Huyck og Sarah Park Dahlen, 2019. Diversity in Children’s Books 2018.  https://readingspark.wordpress.com/2019/06/19/picture-this-diversity-in-childrens-books-2018-infographic/ … Continue reading En tilsvarende undersøkelse er det ikke så lett å gjøre på norsk fordi det ikke er tradisjon for å angi etnisitet i litteraturen. Etnisitet kan, men behøver ikke fremkomme av illustrasjoner og navn på personer og steder. I Norge angis ikke etnisitet på virkelige personer heller. Statistisk sentralbyrå opererer for eksempel ikke med tall på antall samer. «Grunnen til […] at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, [er at] det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.”[3](https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/samisk-statistikk-2018 Lesedato 23092020) I stedet angis befolkningstallet for det som defineres som samiske, geografiske områder. På samme måte fremkommer det av befolkningsstatistikken hvilke land innvandrere kommer fra. Det ble vår løsning også. Vi tok også hensyn til at ulike land kan involvere en rekke ulike språk. Der Kulturrådet opererer med kategorien ‘Synlige minoriteter og grupper som representerer flerkulturelt og etnisk mangfold’, undersøkte vi i stedet representasjonene av land og språk. 

Vi ønsket å kartlegge representasjonen av samer og nasjonale minoriteter, men det bød på utfordringer som vi ikke klarte å løse. Den metoden vi benytter handler om å få datamaskinen til å telle antall forekomster av særskilte ord i et definert korpus. Ordet same har flere betydninger. Den nynorske bruken av ordet skapte kaos i den intenderte opptellingen av representasjonen av urfolket. Vi konkluderte med at opptelling av litterær representasjon av nasjonale minoriteter må gjennomføres med en annen metode. Det må bli en separat studie. Den metoden vi benyttet her er tillot oss å telle antall forekomster av land, språk, religion, seksualitet og kjønnsidentitet, funksjonsnedsettelse og døve.

Fjernlesing, kvantitativ analyse og kvalitativ fortolkning

For å kunne gjennomføre opptellingen har vi måtte gjennomgå så store mengder tekst at det ikke lar seg gjøre av oss som enkeltpersoner, derfor har vi benyttet maskinell lesing av et definert materiale, såkalt fjernlesing (Moretti, 2005, Giddens, 2017).

Utgangspunktet for kartleggingen skulle være Nasjonalbibliotekets digitaliserte samling, som er basert på pliktavlevering av alle trykte norske utgivelser, og i senere år også digitaliserte versjoner av disse. Nasjonalbibliotekets digitaliserte korpus er registrert med metadata og søkbart helt ned på ord-nivå. «Det gjør det mulig å hente ut trekk ved tekstene som frekvenslister, kollokasjoner og konkordanser for ord» (Johnsen, 2019, s. 193). Frekvenslistene gir informasjon om hvor mange ganger et bestemt ord opptrer innenfor én og samme tekst eller et definert sett av tekster. Vi kan, for eksempel, få ut tall på hvor mange ganger ordet muslim opptrer, eller ordet hørselshemmet, eller ordet transseksuell. Kollokasjoner viser hvilke ord som opptrer sammen, som en enhet. Det gir informasjon om hvilke andre ord som markerer den identiteten vi er ute etter å finne. Konkordans er en liste som viser hvilke setninger markøren opptrer i. Det gir oss anledning til å nærlese på setningsnivå for å kvalitetssikre at markøren er benyttet slik vi forutsetter, eller få innsikt om andre betydninger og mulige feilslutninger.

Vi har altså tatt utgangspunkt i kategoriene land, språk, religion, seksualitet og kjønnsidentitet, funksjonsnedsettelse og døve. Deretter har vi definert de ulike identitetene innenfor hver kategori. Vi har også lagt til noen identiteter som angår forflytning mellom land (som emigrasjon, flyktning, innvandring etc.). Så har vi benyttet maskinell kollokasjon for å avgjøre hvilke markører vi skal søke på. Og så har vi benyttet konkordans som kvalitetssikring.

Fjernlesing gjør det mulig å basere slutningene på et stort materiale, men innsikten det gir er overflatisk, poengterer Alsvik og Glad (2020). De minner om at tradisjonell humaniora har vært basert på nærlesning av et svært lite empirisk materiale, som man har tillatt seg å trekke omfattende slutninger fra. Derfor kombinerer de kvantitativ fjernlesing, som egentlig handler om å telle opp antall forekomster, med kvalitativ fortolkning. Det har vært vår ambisjon også. Den metodiske utfordringen har for vår del også vært å operasjonalisere de kategoriene vi har villet teller opp forekomstene av. Vi har måttet definere visse identiteter innenfor hver kategori, og finne relevante markør-ord som peker på identitetene. Kategorien religion har identitetene kristendom, islam, hinduisme, etc. Kristendom vil for eksempel kunne markeres gjennom søkeordet kirke, som da vil kunne bli talt opp fra en setning der hovedpersonen går i kirken. Men selv om vi utarbeider en liste på ytterst relevante markører vil ikke alle eksempler på fenomenet nødvendigvis dukke opp. I litteratur blir en muslim ikke nødvendigvis nevnt hverken ved religionens navn eller ved tilhørigheten til en moské. Kanskje fremgår det bare av at hun ikke kjøper pølser på bensinstasjonen når de andre gjør det. Men det å ikke kjøpe pølse er et usikkert tegn. Kanskje hun er mett, eller vegetar? Derfor er dybdelesing og mer tradisjonell fortolkning av utvalgte eksempler nødvendig, i tillegg til fjernlesing og telling. Da barne- og ungdomslitteratur dessuten utmerker seg ved visuell narrasjon i tillegg til verbal, vil vår ord-baserte undesøkelse uansett være ufullkommen. Dette kommer vi tilbake til i sluttdiskusjonen.

Korpusbygging: fra barne- og ungdomslitteratur til skjønnlitteratur for henholdsvis voksne og barn og unge

Vår primære ambisjon var egentlig å undersøke presentasjonen av de definerte mangfoldskategoriene i barne- og ungdomslitteratur utgitt i perioden 2015 – 2020 med utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets digitaliserte samling. Men vi støtte raskt på en utfordring. Nasjonalbiblioteket har digitalisert samtlige norske bokutgivelser, men kun frem til og med år 2015.[4]Denne samlingen er kun tilgjengelig for bruk fra Nasjonalbibliotekets lokaler, med unntak for de bøker som også er publisert i Bokhylla.no. Dette er en tjeneste fra Nasjonalbiblioteket der man fra … Continue reading Vi utarbeidet derfor ett korpus med barne- og ungdomsbøker utgitt i 2015 fra denne digitale samlingen, 557 bøker. Vi gikk til Bokhylla.no (se note 4) for å utarbeide et annet korpus med barne- og ungdomslitteratur som er utgitt i 2018-19, 204 bøker. Utvalgskriteriet for disse to korpusene var altså at materialet er digitalt tilgjengelig, at det er registrert som barne- og ungdomslitteratur, og at det er utgitt i de respektive årene. Det burde, trodde vi, gi oss et visst grunnlag til å peke på utviklingstrender i samtidslitteraturen. Men vi fikk ikke særlig mange treff på markørene. Det kan skyldes at de ikke var gode nok eller at de identitetene vi ville kartlegge ikke finnes i særlig utstrakt grad i disse to korpusene.

Vi måtte derfor ta utgangspunkt i et større korpus. Vi ønsket fremdeles å se på nyere litteratur, men måtte akseptere at 2015 er det seneste årstallet vi kunne inkludere i et storkorpus. Ved å begrense utvalget til utgivelser fra ti-året 2005 – 2015 fikk vi et korpus bestående av 8334 voksenbøker og 5072 barne- og ungdomsbøker. Fra dette korpuset begynte vi å se konturene av hvordan de mangfoldskategoriene vi ønsket å kartlegge opptrer, trodde vi. Men da vi undersøkte metadataene kunne vi konstatere at de mest opplagte forekomstene var begrenset til skolebøker. Og det var ikke skolebøker, men barne- og ungdomslitteratur vi hadde satt oss fore å undersøke.

Enda et korpus ble derfor hentet ut fra Nasjonalbibliotekets digitale samling. For å unngå skolebøkene måtte vi samtidig gi slipp på de faglitterære barnebøkene. Utvalgskriteriet ble Dewey desimalkode 839 (skjønnlitteratur). For å få en viss størrelse på korpuset hentet vi ut 10 000 bøker utgitt i perioden 2000 – 2015. Deretter tok vi ut et annet korpus fra samme tidsperiode, markert som barne- og ungdomslitteratur (fn: felt 13 i Marc21). Det korpuset ble så begrenset til kode 839.  Deretter fjernet vi det overlappende fra barnekorpuset i det store korpuset, slik at det kun inneholdt voksenlitteratur. Etter en gjennomgang av metadata satt vi igjen med 2411 bøker i barnekorpuset og 7056 bøker i voksenkorpuset. Sistnevnte skulle kun fungere som digitalt sammenligningsgrunnlag, derfor ble det, under analysene, nedskalert dynamisk og proporsjonalt til samme antall som barnebokkorpuset.

For korpusene som omfatter 2005 – 2015 og 2000 – 2015 gjennomførte vi også en evaluering av identitetene, ved at forekomsten av de ulike markørene ble talt opp innenfor hver bok. Disse markørene ble så gruppert og summert til en tallverdi for selve identiteten. Slik kunne hver bok uttrykkes som en relasjon mellom identitet og antall forekomster av den i bokas tekst. Dermed kunne vi både telle antall bøker som hver identitet var nevnt i og telle intensiteten identiteten forekom ved. Og ved krysskoblinger, på engelsk clustering, av ulike identiteter fikk vi så frem informasjon om hvilke identiteter som opptrer sammen. Clustringen er basert på likhet mellom bøker, sånn at to bøker er like om de deler flere markører. Jo mer de deler, jo mer lik hverandre er de. Likhet gir opphav til en graf med bøker som ligner hverandre, og som kan analyseres med metoder rettet mot grafer. Den metoden vi benyttet kalles Louvain method of graf clustering.

Vår metode kan altså karakteriseres som en kombinasjon av kvantitativ fjernlesing av korpus, ved hjelp av telling av frekvens og kollokasjoner, samt studier av konkordanser og clustering, og i tillegg kvalitativ litterær fortolkning av utvalgte eksempler. Vi har måttet utvikle flere korpus for å få svar på det vi ser etter. Korpusene er identifisert som 2015-korpuset, 2018-19-korpuset, 2005 – 2015-korpuset og 2000 – 2015-korpuset. Vi vil i det følgende presentere frekvenstelling og clustering kun fra det siste korpuset, som vi anser som mest pålitelig med tanke på at opptellingen foregår maskinelt. Frekvenstellingen er basert på identiteter vi har definert, mens identitetsmarkørene er utviklet gjennom kollokasjoner (se appendix). Resultatene presenteres i figurer. I analysen trekker vi i noen tilfeller også veksler på metadata- og konkordansstudier av de andre korpusene.

Det aller første funnet vi vil peke på handler om at boksjangrene har endret seg.

Funn 1: Faglitteraturen tok ansvar for å presentere minoritetsidentiteter frem til ca 2010

2005-2015-korpuset viste høy frekvens for alle de kategoriene vi hadde satt oss for å undersøke. Metadata avslørte at disse utslagene var resultat av en kombinasjon av skolebøker og studiemateriell (som kunne strekke seg helt opp til universitetsstudier) og en spesiell type generell faglitteratur for barn og unge; som leksikon og ordbøker, norgeshistorie og verdenshistorie. Aller forlags store bok om alt av Russel Ash ble for eksempel utgitt både i 2007 og 2008, bare for å nevne ett typisk eksempel. Denne tittelen dukket opp på frekvenslistene over en rekke av de identitetene vi undersøkte. Faglitteratur for barn og unge tok frem til ca 2010 et ansvar for å presentere begreper og identiteter som kan knyttes til så å si alt, inklusive minoritetskulturer. Dette er en boktype som i mindre grad utgis på norsk nå.

Funn 2: Barne- og ungdomslitterær skjønnlitteratur fra perioden 2000 – 2015 presenterer andre land og språk  i samme forhold som oversettelsene angir, uavhengig av befolkningssammensetningen

For å kartlegge flerkulturell tilstedeværelse i barne- og ungdomslitteratur har vi som nevnt operert med kategorien land, nasjonalitet og språk, og søkt i det skjønnlitterære 2000 – 2015-korpuset. Identitetene er utviklet med utgangspunktet i Statistisk sentralbyrås oversikt over hvilke land de største gruppene med innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, og utenlandsfødte kommer fra.[5]Se appendix her og Statistisk sentralbyrås side https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef , Tabell 1. (Lesedato 23092020). Dette er i fallende størrelse: Sverige, Polen, Danmark, USA, Tyskland, Storbritannia, Litauen, Pakistan, Somalia, Filippinene, Syria, Irak, Thailand, Eritrea, Russland, Vietnam, Iran, Tyrkia, India, Afghanistan.

Fig. 1 Grafene viser hvor mange bøker som nevner hvilke land. Grafene er utarbeidet fra 2000 – 2015-korpuset.

Figur 1 viser hvor mange bøker som nevner hvilke land i skjønnlitteratur for henholdsvis voksne og barn og ungdom.[6]Det er en feilkilde i disse resultatene som må nevnes. Den ble oppdaget gjennom metadata- og konkordansstudier av 2015-korpuset. Tittelbladene markerer ofte hvilket språk en tekst er oversatt fra. … Continue reading Det synes opplagt at barne- og ungdomsbokkorpuset hovedsakelig opptrer som en ‘tynnere’ versjon av voksenbokkorpuset. Det er de samme landene som opptrer i begge, men frekvensen av bøker som nevner andre land er mindre for barn- og ungdomslitteraturens vedkommende. Det kan forklares med at voksne tradisjonelt har en større bevegelsesradius enn barn og at dette gjenspeiles i litteraturen. Innenfor realistiske sjangre vil en barne- og ungdomslitterær person bevege seg mellom eget hjem, familie og venners hjem, samt skole/barnehage. Og derfor vil bøker som er oversatt fra andre språk til norsk avbilde det landet boka er skrevet i.

Den norskspråklige barne- og ungdomslitteraturen består av norske bøker og bøker oversatt fra, i fallende rekkefølge: engelsk, svensk, tysk, fransk, dansk og noen andre europeiske språk.[7]For tiden gis det ut mellom 1000 og 1300 barne- og ungdomsbøker på norsk pr år. I 2018 ble det gitt ut 1193 barne- og ungdomsbøker på norsk, hvorav 700 oversettelser. I fallende rekkefølge: … Continue reading Dominansen av oversettelser fra engelsk er så stor at de det er nesten like mange barnebøker som er oversatt fra engelsk som opprinnelig skrevet på norsk. Figur 1 viser at andre land enn Norge nevnes i barne- og ungdomslitteraturen i fallende frekvens helt tilsvarende hvilket land forfatteren er bosatt i og hvilke språk bøkene opprinnelig er skrevet på. Barn som bor i Norge, går på skole her og snakker norsk, vil lett kunne finne bøker der norsk kultur er speilet. Tilsvarende vil barn som har behov for å bli kjent med norsk kultur finne bøker på norsk der de kan bli kjent med norske erfaringer gjennom det litterære vinduet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå kommer den neststørste gruppen innvandrere til Norge fra Polen. Figur 1 viser at norskspråklig barne- og ungdomslitteratur i liten grad kan brukes som hverken speil eller vindu til polsk kultur og polske erfaringer.[8]Litauen er også en stor innvandrergruppe. Figuren gir inntrykk av at det i hvert fall finnes noen få bøker som nevner Litauen. Men her er det en feilkilde som ble avslørt av metadata og … Continue reading Videre viser figuren at barn som har forankring i land som England, Sverige, Danmark og USA kan finne flere bøker der disse kulturene er speilet og vennene deres kan få adgang til det gjennom barne- og ungdomslitteratur. Mens barn som bor i Norge, men som også har en forankring i afrikanske, asiatiske, latin-amerikanske land og i Midt-Østen vil knapt finne bøker på norsk der disse kulturene og erfaringene blir fremstilt. Vennene deres vil ikke kunne lese seg til slik kunnskap i barne- og ungdomsbøker på norsk.

Funn 3: Når Pakistan tematiseres er det med høyere intensitet enn for noe annet land

Figur 2 viser intensiteten av en gitt identitet pr bok, altså hvor hyppig det opptrer markører for en identitet når den først opptrer. Voksenbokkorpuset utmerker seg for Norge, Sverige, Tyskland, Danmark, USA, England og Russland, i fallende rekkefølge. Mens resten av verden forekommer i mindre, men relativt lik grad. Barne- og ungdomsbokkorpuset opptrer annerledes. Bemerk at når Norge nevnes i en barnebok, blir det ikke nevnt oftere enn for eksempel Afghanistan, når det landet først blir nevnt i en bok. Unntaket er Pakistan. Når Pakistan nevnes i en skjønnlitterær barne- og ungdomsbok blir det nevnt flere ganger enn noen andre land nevnes i bøker der de opptrer. Og kanskje kan det forstås som et utslag av den pakistanske innvandringsbølgen på 1970-tallet: de første barna som kom derfra er voksne nå. Det samme gjelder de barna hvis foreldre nettopp hadde innvandret derfra. Flere yngre forfattere med slik bakgrunn benytter den flerkulturelle erfaringen som et sentrale motiv i sine tekster.

Graf
Fig. 2 viser intensiteten (summen av markører) pr identitet i bøker der identiteten opptrer. Grafene er utarbeidet fra 2000 – 2015-korpuset.

Denne antagelsen kom vi frem til allerede under arbeidet med 2005 – 2015-korpuset, der både skolebøker og fag- og skjønnlitteratur er inkludert. Metadataene pekte på ungdomsromanen Fra Oslo til Lahore (2013) av Mahmona Khan som en av de som hadde høy intensitet av identiteten Pakistan. Khan er journalist og forfatter. Hun har blant annet gitt ut ungdomsboktrilogien (Skitten snø, 2011, Fra Oslo til Lahore, 2013, Når du minst venter det, 2015) og tv-serien Skitten snø (2019) som er formet som en krim-serie. Hovedpersonene er en jentegjeng i Groruddalen, en bydel nord-øst i Oslo med høy frekvens av innvandrere. Ikke alle jentene har tilknytning til Pakistan, men Sumera er derfra, og allerede i den første bokas innledning kommenterer hun forskjellen på norske og pakistanske gutter.

«Sumera hadde lagt merke til måten Jamal gikk på tidligere også, men det var ikke bare han som gikk slik. Hun hadde sett andre pakistanske gutter gå på samme måte. Hun var usikker på om det var en pakistansk greie eller noe alle gutter med gener fra østlige strøk hadde i seg. De skjøt brystet frem og gjorde armene brede, som om de skulle gjennom en trang dør og måtte brøyte seg plass med albuene. Skrittene var faste og bestemte, bena et stykke fra hverandre. Det var som de ville se bredere ut. Nesten komisk.

Sumera hadde forsøkt å studere og sammenligne de pakistanske guttene med de etnisk norske. Kroppsholdningen var langt mer avslappet, skuldrene, armene, hendene, alt hang ned, og hendene var plassert enten i bukse- eller jakkelommene. Skrittene var gyngende, nesten som om bakken skulle være en trampoline, og de gjorde et lite hopp for hvert skritt. Mens de pakistanske guttene gikk i bredden, gikk de norske mer i høyden. Som om de helst ville unngå problemene som kom i deres vei, mens pakistanerne gjorde seg enda bredere for å fange dem.» (s. 12-13).

I Fra Oslo til Lahore ha en av jentene giftet seg og flyttet til Pakistan, men handlingen foregår hovedsakelig i Dubai. Reisene mellom de tre stedene er litt av årsaken til at landet Pakistan blir nevnt så mange ganger i romanen. I tillegg gir både karakterskildringene og spenningsplotet rikelig anledning til å tematisere pakistanske og norske erfaringer, og beskrive det forskjellige med den kontrasterende teknikken som sitatet ovenfor demonstrerer.

Funn 4: Frekvensen av andre mangfoldskategorier er sparsom

Figur 3 viser det mønsteret som kommer frem når vi undersøker frekvensen av de øvrige kategoriene; religion, seksualitet og kjønnsidentitet, og funksjonshemmede og døve i det skjønnlitterære korpuset med utgivelser i perioden 2000 – 2015.  Antallet forekomster av disse kategoriene er Iangt lavere enn for andre land (jmfr fig. 1). I vanlig norsk språkbruk er det protestanter som omtales som kristne, mens katolikker omtales ved konfesjon. Dette har vi fulgt i definisjonen av identitetene (se appendix). Med unntak for protestantisk kristendom og jødedom er forekomstene åpenbart ganske likt fordelt i voksenbok- og barnebokkorpusene. Frekvensen av religion er høyest, dernest seksualitet og kjønnsidentitet, mens funksjonsnedsatte og døve er kategorien med lavest frekvens i det skjønnlitterære korpuset over utgivelser fra perioden. Men generelt er frekvensen av disse kategoriene sparsom.

Graf
Fig. 3 viser antall bøker med identiteter fra kategoriene religion, seksualitet og kjønnsidentitet, og funksjonsnedsatte og døve. Grafene er utarbeidet fra 2000 – 2015-korpuset.

Funn 5: Jødisk identitet opptrer med større frekvens enn islamsk, katolsk og hinduistisk

Figur 3 viser at markører for protestantisk kristendom opptrer oftere enn for andre religioner. Det er forventet da majoritetsbefolkningen i Norge betraktes som kristne, mange tilhører Den Norske Kirke. Den Romersk-Katolske Kirken ble ifølge statistisk sentralbyrå neststørst i Norge i 2019, etter en kraftig vekst. I 2017 var det omtrent like mange katolikker som muslimer i Norge.[9]Se: https://www.katolsk.no/nyheter/2019/12/nye-ssb-tall-stadig-flere-katolikker [Lesedato 4. februar 2021] Dette trossamfunnet har økt i takt med innvandringen fra Øst-Europeiske land. Barne- og ungdomslitteratur derfra blir i liten grad oversatt til norsk. Det kan forklare den litterære frekvensen av katolsk identitet er så lav som figur 3 viser. Vi vil også peke på forholdet mellom de øvrige religionene. I 2015 bodde det ifølge statistisk sentralbyrå atskillig flere muslimer enn hinduer i Norge, men langt flere hinduer enn personer knyttet til jødedom.[10]Se: https://www.ssb.no/statbank/table/06326 [Lesedato 31. desember 2020] Derfor vil vi spesielt peke på at jødedom opptrer mer frekvent i litteraturen enn både islamsk og hinduistisk identitet. Det skyldes at jødisk identitet opptrer i forbindelse med fortellinger om jødeforfølgelsen.

Funn 6: Bortsett fra for protestantisme har religion ikke en religiøs funksjon

Der frekvenstellingen (figur 3)  viste en nedadgående stige: kristen, jøde, muslim, katolsk – så viser intensitetsmålingen (figur 4) at jødisk identitet markeres litt færre ganger enn muslimsk identitet gjør, når disse først er nevnt i en bok. Grafene viser også at protestantisk kristen identitet opptrer med atskillig høyere intensitet enn for muslimsk, jødisk, katolsk og hinduistisk identitet. Det tyder på at det kun er den protestantiske religiøse praksisen som skildres i nevneverdig grad, mens andre religiøse identiteter har en annen litterær funksjon. 

Et eksempel: Markus Zusaks prisbelønte roman for ungdom Boktyven (2005, på norsk i 2007) er lagt til Tyskland og følger en jente med jødisk identitet som vokser opp under annen verdenskrig. Dels handler det om hvordan hun overlever krigen og forfølgelsene, men det handler også om hvordan hun lar seg oppsluke av bøker, derav tittelen, hun blir en boktyv. Hennes identitet som jøde er årsak til at hun er prisgitt andres hjelp, selv om hun ikke vet om hun kan stole på dem. Jødisk praksis får ingen oppmerksomhet. Hennes identitet som boktyv er en selvvalgt, men risikabel overlevelsesstrategi. Den vies større oppmerksomhet i fortellingen.

Fig. 4 viser intensiteten (summen av markører) pr identitet i bøker der identiteten opptrer. Grafene er utarbeidet fra 2000 – 2015-korpuset.

Funn 7: Det legges liten vekt på å skildre henholdsvis seksualitet og kjønnsidentitet og funksjonsnedsatte og døve

Figur 4 viser den intensiteten som religions-, seksualitets, og funksjonsnedsatte identiteter opptrer med i de bøkene der disse først forekommer. Barnebokkorpuset opptrer som en ‘tynnere’ variant av voksenbokkorpuset. Det vil si at det legges lite vekt på å skildre disse identitetene i barne- og ungdomslitteraturen, især gjelder dette for identiteter innenfor kategoriene seksualitet og kjønnsidentitet, og funksjonsnedsatte og døve.

Funn 8: Funksjonsnedsettelse som metafor og hjelpemiddel

Konkordansstudiene av 2015- og i 2018-2019-korpuset viste at de som er presentert som funksjonsnedsatte enten er voksne bipersoner eller nyfødte dyreunger. Det er ytterst få barne- og ungdomslitterære funksjonsnedsatte hovedpersoner. Den denotative betydningen av ‘blind’, ‘døv’ og ‘lam’ har sterk konkurranse av den konnotative.  Ordet ‘blind’ blir benyttet i betydningen å gjøre seg blind for noe, eller overse noe, i minst like høy grad som om å være blind. Likeledes blir ‘døv’ benyttet i betydningen å gjøre seg døv for noe, eller overhøre noe, i langt større grad enn om en karakter som er hørselsnedsatt. Og langt de fleste tilfellene der det opptrer karakterer som er blinde eller døve gjelder det som nevnt dyr; gjerne kattunger, som er født både blinde og døve.

Ordet ‘lam’ har på norsk to denotasjoner: Ett angår funksjonsnedsettelse og har en metaforisk betydning som kraftløs. Den andre betydningen er som husdyr og har en metaforisk betydning som ‘offerlam’. Ordet ‘lam’ opptrer i både 2015- og 2018-19-korpusene i langt større grad i alle andre betydninger enn å betegne en person som er bevegelseshindret. Barnelitteraturen er så fylt med fortellinger om sauer som lammer og har lam, og karakterer som utsettes for handlinger der de benyttes som offerlam at ordet ‘lam’ slett ikke fungerer som en markør for en identitet som funksjonsnedsatt. Mens derimot markører som angir hjelpemidler peker på den funksjonsnedsatte identiteten vi søker etter.

Dette gjelder for eksempel Lise Blomquists Rødglødende (2000, ny utgave 2008), som gir en rekke treff på markørordet rullestol i det skjønnlitterære 2000 – 2015-korpuset. Rødglødende er en ungdomsroman, der hovedpersonen Kristian er avhengig av rullestol. Han får kallenavnet Snurre Sprett etter sin evne til å håndtere denne. Snurre Sprett skildres med en tydelig drivkraft: overkomme hindringene. Han blir både karatemester og hjelpetrener.

Funn 9: Kun skjeive blir identifisert

Metadataen og frekvensstudiene av 2015- og 2018-2019-korpusene viste at barnelitterære karakterer i liten grad er karakterisert ved seksualitet. De aller fleste bøkene som omhandler seksualitet er for ungdom og oversatt fra engelsk. I den grad seksuell legning nevnes er det for å betegne homoseksuelle. Heteroseksualitet blir i liten grad definert.  Konkordansstudiene viste dessuten at de aller fleste av de karakterene som opptrer med en seksuell identitet er homoseksuelle bipersoner. Men noen få ungdomsromaner utnytter sjangrens forventede identitetsutviklingstematikk til å skrive frem homofile hovedpersoner. 

Bente Clods Body Effex (dansk 2006, til norsk ved Hege Mehren i 2007) er et godt eksempel. Hovedpersonen Ursula er 17 år. Hun arbeider hardt for å bli makeup-artist og lykkes så godt at får delta i en stor body paint-konkurranse i London. Body paint-miljøet tilbyr en ramme om Ursulas refleksjoner over egen og andres kropp og seksualitet. Suksessen gir henne mot til å overkomme sjenanse og redsel for å bli avvist når hun endelig våger å nærme seg den jenta hun er forelsket i.

John Greene/David Leviathans Will Grayson, Will Grayson stikker seg kraftig frem i konkordans-studien av 2015-korpuset. Denne ungdomsromanen ble gitt ut på engelsk i 2010 og på norsk i to utgaver i 2015, oversatt av Stian Omland og Tonje Røed.  En 16-år gammel gutt som bor i Chicago, heter Will Grayson. En annen 16-år gammel gutt heter også Will Grayson, han bor rett utenfor Chicago. Begge er elever på hver sin videregående skole. Begge er hovedsakelig skildret i skolemiljøet.[11]Det er slående hvor sentral skolen er i amerikansk ungdomslitteratur. (Altså kan skole fungere som en markør på forskjellen mellom amerikansk og norsk ungdomskultur, men det er ikke tema her.) Begge er nær venn med en jente. Homofile Tiny er forbindelsespunktet mellom de to Will Grayson’ene. Den ene er homofil, den andre heterofil. Det utnyttes til å vise at alle de andre relasjonene deres – til jentene og til Tiny blir motsatt hverandre. De to hovedpersonene speiler hverandre.

Funn 10: Det er flere identitetskombinasjoner i barne- og ungdomsbøkene enn i voksenbøkene

Vi ville vite mer om de ulike kategoriene i noen grad opptrer sammen, og likeledes med de ulike identitetene innenfor kategoriene. Til det benyttet vi en utregningsmodell kalt Louvain method of graf clustering. Figur 5 viser resultatene for barne- og ungdomsbokdelen, figur 6 viser voksenbokdelen av det skjønnlitterære 2000 – 2015-korpuset.

Generelt er inntrykket at de ulike kategoriene ikke opptrer sammen, hverken i voksenbøkene eller i barne- og ungdomsbøkene. Det er altså få kombinasjonsmønstre på kategorinivå i dette korpuset, kategoriene opptrer stort sett alene. På identitetsnivå er det derimot flere kombinasjonsmønstre, og de er ikke like for voksenbøkene og barne- og ungdomsbøkene. Blant voksenbøkene opptrer alle de seksualitets- og kjønnsidentitetene vi har undersøkt sammen. Blant barne- og ungdomsbøkene skilles lesbisk identitet ut, og opptrer alene. Blant begge opptrer kristen (protestantisk) og katolsk religion sammen. Blant voksenbøkene opptrer disse sammen med identiteten for flyktninger. Denne kombinasjonen finner vi ikke for barne- og ungdomsbøkenes vedkommende. Der opptrer flyktninger alene. Derimot finner vi i barne- og ungdomsbøkene tre kombinasjoner som ikke finnes blant voksenbøkene. I barne- og ungdomsbøkene opptrer bevegelsesnedsatte og blinde sammen, og hinduer og human-etikere, samt muslimer og innvandrere. Det siste tyder på at barnelitteraturen har en tendens til å peke på en forestilling om at innvandrere er muslimer.

Barne- og ungdomsbøker

Fig. 5 viser hvilke av de ulike identitetene som opptrer sammen i barne- og ungdomsbokdelen av 2000 – 2015-korpuset. Utregningen er foretatt etter Louvain method of graf clustering.

Voksenbøker

Graf
Fig. 6 viser hvilke av de ulike identitetene som opptrer sammen i voksenbokdelen av 2000 – 2015-korpuset. Utregningen er foretatt etter Louvain method of graf clustering.

Hva har denne studien vist?

Studien bekrefter vår antagelse om at det har stor betydning hva slags språk den oversatte litteraturen kommer fra. Men undersøkelsen har også vist at til tross for at andre land blir lite nevnt, så er ikke intensiteten som noen land omtales med spesielt høy, heller ikke Norge. Unntaket er Pakistan, som blir forklart i større grad enn andre land i det skjønnlitterære barne- og ungdomslitteraturkorpuset fra perioden 2000 – 2015. Vi forklarer dette fenomenet med en pakistansk innvandringsbølge til Norge på 1970-tallet. Den forsinkelsen som følger av at barna som kom, eller ble født her av foreldre som nettopp var innvandret, måtte bli voksne før erfaringene kunne nedfelles i barnelitteraturen bør få oppmerksomhet. Skal alle innvandringsgrupper måtte vente i 40 år på å bli innlemmet i barnelitteraturen?

Studien viser også at religion, seksualitet og funksjonsnedsettelse opptrer i svært liten grad i skjønnlitterær barne- og ungdomslitteratur fra perioden 2000 – 2015. Det likevel verdt å merke seg hvordan de opptrer. Religiøse minoriteter blir i liten grad fremstilt som representanter for en religiøs praksis. De litterære motivene er knyttet til samfunnsfenomener som jødeforfølgelse eller innvandring (en muslim forveksles med en innvandrer eller vice versa). Vedrørende seksualitet og kjønnsidentitet så er det kun skjeive som blir identifisert. Og funksjonsnedsatte blir gjerne identifisert ved hjelpemidler. Ordene som betegner den nedsatte funksjonen er derimot blitt metaforer.

Vi forventet at den undersøkelsen vi gjennomførte skulle bekrefte at barne- og ungdomslitteratur er karakterisert gjennom majoritetskulturelle kjennetegn. Vi forventet ikke at den skulle bekrefte at minoriteter er litterært usynlige.

Hva har studien ikke undersøkt?

Til tross for at vi har gjennomført denne studien må vi innrømme at det til dels går mot litteraturens vesen og telle representasjon. Litteratur ikke nødvendigvis skrevet for å svare på kulturpolitiske idealer. Det er heller ikke opplagt hvordan man kan fastslå hva litterære personer, miljøer og kulturer representerer. Litteratur er karakterisert ved vel så stor grad av indirekte som direkte beskrivelser. Skjønnlitteratur er kjennetegnet ved at miljøer og karakterer presenteres slik at leseren mentalt kan tre inn i dem og utforme selv. Barne- og ungdomslitteratur har dessuten en ambisjon om at personer, scener og bilder presenteres slik at barn kan gjenkjenne og mentalt tre inn i det litterære universet og gjøre det til sitt. Derfor er det vanskelig å definere gode markører for studier av skjønnlitterært og især barnelitterært materiale. Dersom vi hadde klart å beholde faglitteraturen i korpuset ville det vært lettere å definere markørene, for faglitteratur har en kunnskapsformidlende agenda.

Den viktigste innvendingen mot undersøkelsen vår må handle om hva den ikke har kunnet fange opp. Det samiske er allerede nevnt. Den manglende kartleggingen av samisk representasjon skyldes metoden, at det vi har gjort er å få maskinen til å telle forekomster av ord. Metoden er også årsak til at vi hverken har kunnet telle opp ‘det som kommer frem mellom linjene’ eller i illustrasjonene.  Det er kanskje den aller viktigste innvendingen mot denne studien: Barne- og ungdomslitteratur er både verbal og visuell, og den visuelle narrasjonen er ikke inkludert i studiens kartleggingsmetodikk. 

Hvorfor likevel gjennomføre en slik studie?

Vi konstaterer at det til dels går mot litteraturens vesen og telle representasjon. Likevel har vi gjennomført denne studien, og det i lys av den kulturpolitiske mangfoldsambisjonen. Den maner nemlig til endring idet den bygger på en forestilling om at kunst- og kulturuttrykk påvirker enkeltmenneskets dannelse og ruster dem til å bli deltakere i demokratiet.

Denne politiske ideen har ifølge den amerikanske filosofen Martha Nussbaum røtter tilbake til antikken (1997/2016, s. 25). Selv om danningseffekten ledsager alle de ulike kunstformene er det litteraturen hun fremhever spesielt. 

Litteraturens politiske potensial er at den kan føre oss inn i et annet menneskes liv mens vi samtidig fortsetter å være oss selv: Slik avdekker den likheter, men også dyptgripende forskjeller mellom meg selv og den andres liv og tanker og gjør dem forståelige, eller i det minste lettere å begripe. (Nussbaum, 2016, s. 56)

Sitatet er hentet fra den norske oversettelsen av Cultivating Humanity (1997), der Nussbaum skriver om hvordan verdensborgeren bør dannes. En verdensborger tenker over og prøver å forstå andre på tvers av forskjellene for å ta valg som er til beste for samfunnet. Den narrative forestillingsevnen er en forutsetning for å foreta gode valg. Men, vil vi innvende det avhenger av at litteraturen skriver frem det forskjellige og synliggjør det på en konstruktiv måte. Vår studie har vist at skjønnlitterær barne- og ungdomslitteratur utgitt i perioden 2000 – 2015 snarere usynliggjør forskjeller. Derfor må den endres dersom kulturpolitikken skal vinne frem.

I deler av barne- og ungdomslitteraturfeltet er ikke dette et nytt krav. I «Mirrors, Windows, and Sliding Glass Doors» (1990) forklarer Rudine Simms Bishop at bøker noen ganger kan fungere som vinduer, de gir utsikt over verdener som kan være virkelige eller forestilte, kjente eller rare. Vinduene er også skyvedører i glass, som leserne trenger igjennom i fantasien. Slik blir de selv en del av den verden som forfatteren har skapt. Vinduene kan imidlertid også fungere som speil som reflekterer den menneskelige erfaringen tilbake på leseren som slik får hjelp til å se sine egne liv og opplevelser i et større, menneskelig perspektiv. Da blir lesing et middel til selvbekreftelse, hevder Bishop (digital utgave fra 2015). Lesere søker gjerne til bøker for å speiles, skriver hun videre. Utfordringen er at barnelitteratur i stor grad gjengir majoritetskulturen derfor er det noen barn som ikke gjenfinner seg selv i speilet.

When children cannot find themselves reflected in the books they read, or when the images they see are distorted, negative, or laughable, they learn a powerful lesson about how they are devalued in the society of which they are a part. (sst)

Lawrence R. Sipe forklarer at for et barn som deler hovedpersonens kultur vil en bok kunne fungere som et speil, barnet kan se seg selv i historien. For barn fra en annen kultur kan den samme boken fungere som et vindu, det vil si at barnet får en stedfortredende kulturopplevelse. Dermed kan den samme teksten fungere som et speil for noen barn og et vindu for andre (1999, s. 122-123). Vår undersøkelse bekrefter at i perioden 2000 – 2015 ble det med få unntak ikke satt opp andre skjønnlitterære speil og vinduer til lesende barn og unge enn til vestlige, kristne kulturer med heteroseksuelle personer der knapt noen er preget av funksjonsnedsettelser.  

I Free within ourselves (2007) hevder Bishop at en barnelitteratur som vitner om minoritetsgruppens historie kan fungere som et fundament barn kan bygge fremtiden på (s. xii). For litteraturen inngir leseren en bevissthet, den gir grobunn for å utvikle individuell indre frihet. En barnelitteratur som primært gjengir majoritetsbefolkningens erfaringer usynliggjør minoritetenes erfaringer, hevder Michelle Mpike i en diskusjon av nordisk barnelitteratur (2019). En litteratur som neglisjerer visse erfaringsfelt vil ikke gi majoritetsbefolkningen tilstrekkelig med vinduer til å bli kjent med minoritetenes erfaringer. Og motsatt: Barn fra minoritetsbefolkningen vil ikke kunne benytte litteraturen som identifikasjonsverktøy, til å speile seg i.

Vi har talt opp mangfoldrepresentasjoner i barne- og ungdomslitteratur for å dokumentere hva som mangler. Konklusjonen er enkel: Dersom kulturpolitikken skal vinne frem og dersom barne- og ungdomslitteratur skal inngå i det politiske arbeidet, må forfatterstemmer med ulike erfaringer få innpass.

Fotnoter

Fotnoter
1 Se: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-8-20182019/id2620206/ [Lesedato 28. januar 2021]
2 Se: David Huyck og Sarah Park Dahlen, 2019. Diversity in Children’s Books 2018.  https://readingspark.wordpress.com/2019/06/19/picture-this-diversity-in-childrens-books-2018-infographic/ Lesedato: 29.12.2020. Dataene som presenteres her er sammenstilt av Cooperative Children’s Book Center, School of Education, University of Wisconsin-Madison.
3 (https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/samisk-statistikk-2018 Lesedato 23092020
4 Denne samlingen er kun tilgjengelig for bruk fra Nasjonalbibliotekets lokaler, med unntak for de bøker som også er publisert i Bokhylla.no. Dette er en tjeneste fra Nasjonalbiblioteket der man fra norske IP-adresser gratis kan lese digitaliserte bøker. Alle bøker utgitt i Norge frem til år 2000 er tilgjengelig fra Bokhylla. Bøker utgitt etter år 2000 er kun tilgjengelig etter avtale med rettighetshaver.
5 Se appendix her og Statistisk sentralbyrås side https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef , Tabell 1. (Lesedato 23092020).
6 Det er en feilkilde i disse resultatene som må nevnes. Den ble oppdaget gjennom metadata- og konkordansstudier av 2015-korpuset. Tittelbladene markerer ofte hvilket språk en tekst er oversatt fra. Tellemaskinen skiller ikke mellom slike opplysninger og den litterære teksten. Det kan derfor oppstå et inntrykk av at det intensiteten av det oversatte språk, hvor mange ganger det nevnes i teksten, er enda høyere enn det som er tilfellet. Da dette gjelder kun én gang pr bok mener vi at resultatet likevel er representativt.
7 For tiden gis det ut mellom 1000 og 1300 barne- og ungdomsbøker på norsk pr år. I 2018 ble det gitt ut 1193 barne- og ungdomsbøker på norsk, hvorav 700 oversettelser. I fallende rekkefølge: Originalt norsk: 493 utgivelser; engelsk: 484 oversettelser; svensk: 94 oversettelser; tysk: 38 oversettelser; fransk: 24 oversettelser; italiensk: 19 oversettelser; dansk: 13 oversettelser. 10 andre språk er representert, men med svært få titler hver (https://barnebokinstituttet.no/statistikk-forskning-50-2/statistikk-over-bokutgivelser-for-barn-og-unge-i-2018/ Lesedato 23092020).
8 Litauen er også en stor innvandrergruppe. Figuren gir inntrykk av at det i hvert fall finnes noen få bøker som nevner Litauen. Men her er det en feilkilde som ble avslørt av metadata og konkordans-studiene av 2015-korpuset; Innholdet er ikke nødvendigvis lagt til Litauen, bøkene er trykket der. Tellemaskinen skiller nemlig ikke mellom kolofon-tekst og litterær tekst.
9 Se: https://www.katolsk.no/nyheter/2019/12/nye-ssb-tall-stadig-flere-katolikker [Lesedato 4. februar 2021]
10 Se: https://www.ssb.no/statbank/table/06326 [Lesedato 31. desember 2020]
11 Det er slående hvor sentral skolen er i amerikansk ungdomslitteratur. (Altså kan skole fungere som en markør på forskjellen mellom amerikansk og norsk ungdomskultur, men det er ikke tema her.

Litteraturliste

Alsvik, O. og M.G. Munch-Møller (2020). Historiografi møter algoritmer. Maskinell fjernlesing av lokalhistoriske framstillinger av kvinnehistorie, et supplement til nærlesning? I Heimen nr. 03/2020 (Vol 57), 201-215. DOI:  DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2020-03-03

Ash, R. (2007, 2008). Aller forlags store bok om alt. Oslo: Aller forlag

Birkeland, T. (1998). Er barnelitteratur kunst? I P. O. Kaldestad & K. B. Vold (Red.), Årboka. Litteratur for barn og unge (s. 36–48). Oslo: Det Norske Samlaget/Norsk barnebokinstitutt

Bishop, R.S. (1990). Mirrors, Windows and Sliding Glass Doors. I Perspectives. Choosing and Using Books for the Classroom 6 (3).  https://scenicregional.org/wp-content/uploads/2017/08/Mirrors-Windows-and-Sliding-Glass-Doors.pdf [Lesedato 11.02.2020]

Bishop, R.S. (2007). Free within ourselves. The Development of African American Children’s Literature. Portsmouth, NH: Heinemann

Blomquist, L. (2000/2008). Rødglødende. Oslo Cappelen Damm

Clod, B. (2006/2007). Body Effex. Oversatt av H. Mehren. Oslo: Omnipax

Fagerheim, K. og A. Skjold (2019). På høyden. Grunnleggende norsk med fagundervisning. Oslo: Aschehoug undervisning

Giddens, E. (2017). Distant Reading and Children’s Literature. I C. Beauvais og M. Nikolajeva (eds.): The Edinburgh Companion to Children’s Literature. Edinburgh: Edinburgh University Press

Greene, J. og D. Leviathan (2010/2015). Will Grayson, Will Grayson. Oversatt av S. Omland og T. Røed. Oslo: Gyldendal

Huyck, D. og S.P. Dahlen (2019). Diversity in Children’s Books 2018. https://readingspark.wordpress.com/2019/06/19/picture-this-diversity-in-childrens-books-2018-infographic/ [Lesedato: 29.12.2020]

Johnsen, L. (2019). «Eldre bøker i den digitale samlingen. Et elektronisk blikk på tekster fra perioden 1650-1850». I Litterære verdensborgere. Transnasjonale perspektiver på norsk bokhistorie 1519-1850. A.M.B. Bjørkøy, R. Hemstad, A. Nøding & A.B. Rønning (Eds.). Oslo: Nasjonalbiblioteket, 2019, 190-214.

Khan, M. (2013). Fra Oslo til Lahore. Oslo: Aschehoug 

Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida. Oslo: Kulturdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-8-20182019/id2620206/ [Lesedato 28. januar 2021]

Mjør, I. (2012). Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie – perspektiv på forsking og kritikk. Barnelitterært forskningstidsskrift3(1). 
DOI:https://doi.org/10.3402/blft.v3i0.20084

Moretti, F. (2005). Graphs, maps, trees. Abstract models for a literary history. London: Verso

Mpike, M. (2019). Diversity and positive representations in Nordic children’s literature. In N. Josef: Actualise Utopia. From dreams to reality. Oslo: Norsk kulturråd, 53 – 69.

Nussbaum, M. (1997/2016). Den narrative forestillingsevne, i Litteraturens etikk. Følelser og forestillingsevne (s. 25 – 57). Sammensatt av I. Engelstad, oversatt av A. Øye. Oslo: Pax forlag

Ogundipe, A. et al (2020).  Et kunnskapsbasert og langsiktig mangfoldsarbeid. Oslo: Norsk kulturråd 

Sipe, L.R. (1999). Children’s Response to Literature: Author, Text, Reader, Context. I Theory Into Practice 38 (3), 120 – 129.

Svensen, Å. (2001). Å bygge en verden av ord. Lyst og læring i barne- og ungdomslitteratur. Bergen: Fagbokforlaget

Zusak, M. (2005/2007). Boktyven. Oversatt av H. Hagerup. Oslo: Damm

Nettsteder:
Norsk barnebokinstitutt, oppsøkt 23.09.2020Norsk kulturråd
Statistisk sentralbyrå, oppsøkt 23.09.2020, 27.12.2020, 31.12.2021
Regjeringen/Kulturdepartementet, oppsøkt 29. 01.2021

Appendix

Liste over kategorier, identiteter og markører – i koden er de søkt med både små og store forbokstaver.

Kategori: Land og språk

Identitet og markører:

Afghanistan_: afghaner, afghanere, afghanistanere, afghanistaner, afghanistansk, afghanistanske, afghanistan

Afrika_: afrika, afrikansk, afrikaner, afrikanere

Amerika_: amerikansk, USA, amerika, amerikanere, amerikanske

Argentina_: argentina, argentinsk, argentinske, pampas, argentiner, argentinere

Brasil_: brasil, brasiliansk, brasilsk, brasilske, brasilianske, brasialianer, brasilianere

Chile_: chile, chilensk, chilenske, chilener, chilenere

Danmark_: danmark, dansk, danske

England_: england, engelsk, engelske, engelskmenn, britte, britter, briter, bristiske, britisk
Eritrea_: eritreisk, eritreiske, eritrea, eritreere, eritreer

Etiopia_: etiopisk, etiopia, etiopiske

Filippinene_: filippinsk, filippinske, filippinene, filippinere

India_: inder, indere, indisk, indiske, india

Irak_: irakere, iraker, irak, irakisk, irakiske

Iran_: iraner, iranere, iransk, iranske, iran

Japan_: japan, japansk, japanske, japaner, japanere

Kina_: kina, kinesisk, kinesiske, kinesere, kineser

Kurdisk_: kurder, kurdere, kurdisk, kurdistan, kurdiske
Litauen_: litauisk, lituaiske, litauen

Marokko_: marokko, marokkansk, marokkanske, marokkaner, marokkanere Norge_: norsk, norske, nordmann, nordmenn, viking, vikinger
Pakistan_: pakistanere, pakistaner, pakistansk, pakistanske, pakistan

Persia_: persisk, persiske, persere, persia, perser
Polen_: polsk, polakk, polen, polske
Romania_: rumener, rumenere, rumensk, rumenske, romania
Russland_: russisk, russiske, russer, russere, russland
Samisk_: samisk, samiske, samer
Skottland_: skotsk, skotske
Somalia_: somalisk, somaliske, somalia

Sverige_: sverige, svensk, svenske

Syria_: syria, syrisk, syriske

Taiwan_: taiwan, taiwansk

Thailand_: thai, thailand, thailandsk, thaisk, thailandske

Tyrkia_: tyrkia, tyrkisk, tyrkiske, tyrkere

Tyskland_: tyske, tysk, tyskland, tyskere

Vietnam_: vietnam, vietnamesisk, vietnamesiske, vietnameser, vietnamesere

            Ytterligere identiteter knyttet til forflytning mellom land
                        emigrasjon_
: emigrasjon, emigranter, emigrere, emigrerer, emigrerte

flyktninger_: flykter, flykte, flyktet, flyktninger, flyktning, flukt

            innvandring_: innvandring, innvandrer, innvandrere

aupair_: aupair, au-pair, vertsfamilie, vertsfamilier, barnehjelp, hushjelp, aupairer,  barnepike, dagmamma, daghjelp, barnevakt

Kategori: Religion

Identitet og markører:

hindu_: hinduisme, hinduismen, hindu, hinduer, kastesystem, kastesystemet

human_etisk_: human-etisk, human-etiker, human-etikere, ateist, ateisme, ateistisk, ateistiske, ateister

jøde_: jøde, jøder, jødisk, jødiske, omskjæring, omskåret, synagoge, synagogen, israel, jerusalem, kipa, kippa, kalott, tora, toraen

katolsk_: paven, vatikanet, kardinal, kardinaler, kardinalene, messe, skrifte, katolsk, katolisisme, katolikker, katolikk

kristen_: jesus, bibelen, bibel, kirke, kirken, påske, påsken, jul, julen, gud, kristendom, kristne, kristen

muslim_: muslim, muslimske, muslimer, muhammed, mekka, medina, moske, moské, moskeen, moskéen, ramadan, bønn, mekka, allah, alla, koranen, koran, kuran, sharia

Kategori: Seksualitet og kjønnsidentitet

Identitet og markører:

homo_: homo, homoseksuell, homoseksuelle, skjeiv, homse
lesbisk_
: lesbiske, lesbisk, skjeiv

cis_: streit, hetero, heteroseksuell, heteroseksuelle

Kategori: Funksjonsnedsatte og døve

Identitet og markører:

blind_: braille, svaksynt, svaksynte, førerhund, førerhunder, synshemmet, synshemmede
døv_
: tunghørt, tunghørte, tegnspråk, cochlear, hørselshemmet, hørselshemmede, døvstum
hc_bevegelse_
: bevegelseshemmet, rullestol, handikappet, funksjonshemmet

Relaterte innlegg