«Å gi barn stemme» – om utstillingen
Ved å skrive frem barnestemmen opprettholder barne- og ungdomslitteraturen autoriteten over barnets stemme.
Fellene ved den flerkulturelle stemme
Er det tråkket opp stier for hvordan man presenterer det flerkulturelle? Og om det er tilfelle, finnes det alternativer til disse stiene, som er mindre utforsket?
Stemmerett – hvem har den og hvem tar den? Det tålbare i barne- og ungdomslitteraturen
Høsten 2012 og våren 2013 raste de barnelitterære debattene friskere enn på lenge i våre to naboland, og til dels også her i landet. Sosiale medier som startsted for debatter er ikke nytt, og heller ikke barnelitteraturen lever lenger i
Da ungpikene fikk en fortellerstemme
Den unge kvinnelige hovedpersonen må være aktiv og selvstendig, ellers blir det ingen fengende handling, men så snart hovedpersonen blir giftemoden må hun tilpasses et passivt kvinneideal. Hvordan ble det løst litterært? Og hvilke konsekvenser fikk løsningen for sjangerens frigjøringspotensial?
”Nå er det nok!” – heltinneroller i endring
”De presset seg på nysgjerrigheten, sårbarheten, skråsikkerheten, kroppen, forvirringen, raseriet og tvilen min, fordommene mine, gleden og kjærligheten min, og inn i tankene om hva det vil si å være jente og kvinne i verden”.
”Når barn får lov til å leke absolutt makt” – barnestemmens kår i Dødslekene og Barneregjeringen
I dagens barnelitteratur kan vi lese om grove krenkelser og drap på barn – begått av barn – mens voksne ser på. I Dødslekene av Suzanne Collins (2008) og Barneregjeringen av Aleksander Melli (2008) skildres perverterte reality-show, der barn er
Det selvstendige barnet i barnelitteraturen
Barn skal ikke høres, het det før. Fremveksten av den moderne barnelitteraturen motabeidet dette idealet, ikke ved å iscenesette bråkete barnekarakterer, men ved å gi dem en egen stemme og et selvstendig handlerom.