Å formidle det ubeskrivelige – om krig og Holocaust som kunst for barn og unge

Av Kristin Ørjasæter og Birgitte Eek, Norsk barnebokinstitutt

Den danske teologen Knud E. Løgstrup argumenterte i ”Moral og børnebøger” (1968)  for at dersom estetiske hensyn tilsier det, kan forfatteren la det gå riktig ille med hovedpersonen i en fortelling for voksne, men ikke for barn. Men hverken Holocaust eller tusenvis av andre hendelser fra den 2. verdenskrig endte godt. Holocaust endte så dårlig at det nesten ikke er mulig å finne ord til å snakke om det. Likevel er det et emne i kunsten, inkludert barne- og ungdomslitteraturen.

30. mars 2017 arrangerte NBI seminaret Holocaust som kunst for barn og unge. Hvordan utforske Holocaust og Holocaust-kunsten? Seminaret handlet om hvordan en forsker, en forfatter, en professor og en stipendiat i visuell kommunikasjon benytter sin faglighet til å forstå mer av hvordan Holocaust-tematikken kan formidles i kunstneriske uttrykk til barn og unge.

Seminaret spurte: Hvordan fremstille Holocaust i romaner, på skjerm og i bildebøker? Dessuten handlet det om hvorfor én av dem ‘bare’ er forsker, én ‘bare’ forfatter, og de som jobber med visuelle prosjekter både er kunstnere og forskere, og hva det innebærer å være både kunstner og forsker samtidig.

Seminaret spurte: Hva har barne- og ungdomslitteraturen å tjene, eller tape, på å arbeide for enten å oppheve, eller bevare, skillet mellom kunst, forskning og kunstnerisk forskning?

Hva kan man fortelle for barn og unge?

Løgstrup mener at fordi barn har større evne til identifikasjon enn til distanserende refleksjon, vil de bli så nedslått at de kan miste livsmotet, mens voksne får ta ansvar for seg selv. Dette har blitt en ryggmargsrefleks hos alle som har med barnelitteratur å gjøre, ifølge NBIs direktør Kristin Ørjasæter som innledet seminaret. Dersom det oppstår en konflikt mellom etiske og estetiske hensyn lar barnelitteraturforfatteren etiske hensyn til leserens livsmot overstyre estetiske kvalitetskrav. Dette har ført til mange estetiske krumspring, men det kan også komme virkelig god kunst ut av det, når man forholder seg til oppsatte regler.

Den som skaper kunst over Holocaust benytter sin kunstarts virkemidler til å skape sanseinntrykk hos mottakeren. Uansett hva man måtte mene om Løgstrups etiske fordring, så er Holocaust-kunst for barn og unge preget av en lang rekke etiske forbehold. Kunstnerne formidler en viktig historie. De har et ansvar for å forvalte materialet med respekt, det skal fremstille så sant som mulig. Det handler også om respekt for de som døde, og for de som overlevde. Men kunstnerne har også et ansvar for hvilke sanseinntrykk som skapes hos mottakeren.

Les hele artikkelen Å formidle det ubeskrivelige – om krig og Holocaust som kunst for barn og unge