av Margrete Rasmussen, spesialrådgiver og avdelingsleder for program ved Bergen Offentlige Bibliotek. Teksten er basert på Rasmussens innlegg under seminaret Barn og medier. Historiefortelling og medvirkning på ulike plattformer 13. september 2018.

Bergen Offentlige Bibliotek (BoB) er Norges nest største bibliotek og Bergens mest besøkte kulturinstitusjon med i overkant av 1,4 millioner besøkende i året. I 2017 feiret hovedbiblioteket 100 år i den gamle steinbygningen midt i Bergen sentrum. Den historiske bygningen kan stå som symbol for noen av utfordringene som kjennetegner temaet bibliotek og digitale medier: Spenningen mellom den tradisjonelle bibliotekrollen og det å være et moderne bibliotek.

Denne artikkelen deler erfaringer fra Bergen Offentlige Biblioteks prosjekter og arbeid med barn og unge og bruk av digitale verktøy i biblioteket.

De nye bibliotek-rollene

Bibliotekenes rolle har de senere år gjennomgått og gjennomgår store endringer. Den nye bibliotekloven fra 2014^[1] slår fast at biblioteket skal være en demokratisk møteplass og arena for samtale og debatt.  Biblioteket skal drive aktiv formidling og legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Bibliotekene har også funksjon som en arena for livslang læring,ressurssenter for foreldre, skoler og barnehager. De driver bevisst medskaping av lokalsamfunn, er åpne kulturhus og veivisere i litteraturens verden, og en viktig vei inn i samfunnet for nye innbyggere. Sammen viser disse nye rollene en klar endring av fokus i biblioteket: Bibliotekene går fra å kretse om samling til å kretse om brukerne. Fra å være et hus for medier, til et medium i seg selv.

Endringen viser seg også i folks bruk av biblioteket. 58 prosent av brukerne på norske storbybibliotek er på biblioteket for andre aktiviteter enn å låne eller levere. Storbybibliotekenes brukerundersøkelse fra 2016 som tallet er hentet fra^[2], viser at brukerne er lenger på biblioteket, i gjennomsnitt 56 minutter på Bergen Offentlige bibliotek, de gjør andre ting enn før, og er mer sosiale på biblioteket. Dette viser seg også i evalueringen av Nasjonal bibliotekstrategi 2019 . Tallene viser at bibliotekene på mange vis har klart å endre seg slik at de har en økende relevans i samfunnet, og spiller en viktig rolle som sosial arena. Men hva med barn og ungdom, hva kan biblioteket tilby dem?

Er biblioteket relevant for barn og unge?

Nye leseundersøkelser viser bråstopp på frivillig boklesning for veldig mange i alderen 16–19 år. Nedgangen i litteraturlesning ser vi igjen i bibliotekstatistikkene som viser store fall i utlån til denne gruppen, opp mot 30–40 prosent nedgang^[3].

Ungdom bruker mest tid på skjerm, men skjermen brukes ikke til å lese litteratur, i følge Medieundersøkelsen 2018^[4]. Også hos yngre barn finner vi den samme tendensen, og undersøkelser fra andre land viser at dette ikke er spesielt for Norge. En nyere, stor dansk leseundersøkelse^[5] med barn i alderen 7–12 år slår fast at barna ikke leser frivillig på fritiden, men forbinder lesning med skole.

For oss som har eller arbeider med barn og ungdom, er ikke dette overraskende, men utfordringen er klar: Hvordan skal biblioteket forholde seg til dette? Skal vi dra i barna og ungdommene for å få dem til bøkene, eller skal vi ta konsekvensene av at de oppholder seg på andre plattformer og skape tilbud i biblioteket som retter seg etter dette? Skal vi utforske eller bevare? Hvis ikke vi utforsker – hvem skal gjøre det da? Og sist, men ikke minst: Har bibliotekaren den rette kompetansen?

Hvordan arbeider BoB med digitalt innhold og formidling til barn og ungdom?

På Bergen Offentlige Bibliotek forsøker vi å møte utfordringen, og utforsker digitalt innhold og aktivitet for barn og ungdom gjennom ulike prosjekter og i samarbeid med andre. Vi har et nært samarbeid med Seksjon for digital kultur ved Universitetet i Bergen og med flere andre aktører innen feltet lokalt. I tillegg har vi et eget spillteam som samarbeider med andre bibliotek, samt flere ulike prosjekter innen elektronisk litteratur, VR og koding. I prosjektene forsøker vi å være utforskende og gjerne litt i forkant, og vi legger vekt på samarbeid med andre aktører. Gjennom dette utvidede nettverket av aktører og teknologi driver vi gradvis frem en endring i biblioteket som svar på noe av brukernes behov.

Et av feltene vi utforsker er elektronisk litteratur. Med dette menes ikke e-bøker, men elektroniske litterære verk som er skapt for digitale medium, og som utnytter de mulighetene som ligger i mediet. Vi har introdusert publikum for elektronisk litteratur gjennom flere utstillinger i biblioteket. Kid-e lit utstillingen, som var en del av den elektroniske litteraturkonferansen ELO i 2015,  en relativt stor utstilling av elektronisk litteratur utvalgt av forskere på barne- og ungdomslitteratur i Norden, hadde som mål å gjøre flere oppmerksomme på de gode og nyskapende litterære opplevelsene som skapes for barn og unge i digitale medier.

En annen større utstilling av elektronisk litteratur Turn on literature^[6] rettet seg mot ungdom og voksne bibliotekbrukere. Gjennom en internasjonal “Call for works” fikk vi tilgang til nye litterære verk fra kunstnere/forfattere  – som vi kuraterte til en utstilling av ny elektronisk litteratur. Bibliotekene skapte også egne elektroniske litterære verk (poesimaskiner) i samarbeid med den norske poeten Morten Langeland og en dansk og en rumensk poet. Workshops med ungdom er også en sentral del av dette prosjektet, der ungdom går aktivt inn i litteraturen, evaluerer verkene i utstillingen og skaper egen elektronisk litteratur ved hjelp av poesimaskinen. Den elektroniske litteraturen åpner for medskaping og aktivitet, og skaper engasjement.

Fra konsument til produsent

I satsingen vår på digitalt innhold og barn har vi hatt hovedvekt på kreative aktiviteter og læring. Bakgrunnen for dette er en tanke om literacy, der det å beherske digitale uttrykksformer er sentralt. Ved å gi barna kunnskap og tilgang til verktøyene, kan vi hjelpe dem fra en konsumentrolle til en produsent- og skaperrolle, f.eks ved at barna selv lærer å programmere og lage små spill. Kurs i for eksempel Scratch og Python gir barn grunnleggende programmeringskunnskap, og mye av æren for at dette er blitt så utbredt over hele landet, har organisasjonen Lær Kidsa Koding.

Det er et viktig demokratiprinsipp å gjøre kunnskap og verktøy tilgjengelig for alle, noe som samsvarer med bibliotekets rolle som en demokratisk arena. Kodeklubber for flyktninger og innvandrere, grupper som gjerne ikke har like god tilgang til teknologien, er et ledd i dette. Disse kodeklubbene ble første gang  realisert gjennom støtte fra Sparebankstiftelsen SR-bank.

BoB arrangerer som flere andre bibliotek, årlig en Girl Tech Fest. Dette er en hel dag hvor jenter på 4. og 5. trinn får utforske mange morsomme aktiviteter innenfor  teknologi og læring. Vi har også fylt hele biblioteket med en heldags IT-konferanse for barn i samarbeid med Boosterkonferansen, i tillegg til ulike prosjekter med f.eks Computercraft – programmering inne i Minecraft. Dette er veldig populære aktiviteter, og her som ellers er det essensielt med gode samarbeidspartnere.

VR-prosjektet “Den andre røynda” er et annet prosjekt som utforsker digitale medier i biblioteket. Tanken er også her demokratisering – å gjøre teknologien og kunnskapen tilgjengelig og vise hvordan brukeren selv kan skape innhold til VR. I samarbeid med Crossover labs og skole har biblioteket laget fotogrammetri-workshops som en introduksjon til å skape VR miljøer ved hjelp av teknologi ungdom allerede eier, nemlig mobiltelefonen sin. I løpet av workshopen blir  elevene introdusert til fortellingslandskapet i VR, de lærer å manipulere objekter i 3D, og å bygge en scene for å støtte en historie.

Vi har altså teknologien og kan lage workshops i å bruke den, men ser samtidig at vi i biblioteket mangler det virkelig gode innholdet å formidle i dette mediet. Dette er en utfordring som i høy grad gjelder også for spillmedier.

Spill- tilgang og relevans

Spill er et sentralt kulturuttrykk og det mange unge bruker aller mest. Ifølge Medietilsynets undersøkelse,Barn og medier fra 2018, spiller 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene. Andelen jenter som spiller, synker med stigende alder, mens over 90 % av guttene spiller uavhengig av alder. Men hvordan er det med spill i biblioteket?

Bergen Offentlige Bibliotek har et eget spillteam, og har sammen med Deichmanske og Drammen bibliotek drevet prosjektet “Et løft for spill” for å utvikle spill sin posisjon i bibliotekene.  Prosjektet har blant annet arbeidet ut fra en idé om å lage spillarrangement på lik linje med andre arrangement ved biblioteket. I arrangementene  er spillutviklere våre forfattere, spill anerkjennes som kulturuttrykk og en måte å ytre seg på. Disse arrangementene har særlig nådd voksne og eldre ungdom med et intellektuelt forhold til spill og spillkultur. Flere hundre menn i alderen 20-40 år har møtt opp for å høre norske og internasjonale spillutviklere fortelle. Prosjektet jobbet ikke med en spesifikk målgruppe, men med spill som kulturuttrykk generelt. Likevel, med tanke på den store andelen unge mennesker som spiller, var det slående få under 19 år på arrangementene.

Her er vi ved en kjerneutfordring for bibliotekene. Det er en realitet at bibliotekene sliter med å henge med og knekke koden for spillformidling til barn og ungdom. Det er flere årsaker til dette, men et viktig hjertesukk fra spillteamet er tilgangen på spill i biblioteket. Praktisk har dette sin årsak i rettigheter og tilgang for bibliotekene. Bibliotekene er bundet til å kjøpe inn av én aktør, Biblioteksentralen, men denne kan kun tilby et lite fåtall spill fra siste generasjon konsoller for barn under 18 år. Selv om spill nå også er en del av Innkjøpsordningen administrert av Norsk filminstitutt, hjelper dessverre ikke dette mye på utvalget. I 2017 kom det 18 spill på innkjøpsordningen til android, ios og pc. Men disse spillene i innkjøpsordningen er ikke til hjemlån. Det er kun et par spill som finnes i fysisk format, og avtalen er at alle spillene fra innkjøpsordningen må brukes i biblioteket. Vi kan sammenlikne innkjøpsordningen av spill med formidling av smalere norsk litteratur. Forskjellen er at du ikke kan låne spillet med hjem, du må spille på biblioteket.

Ifølge bibliotekloven skal det enkelte bibliotek i tilbudene sine til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Men med så lite spill tilgjengelig, er det ikke mulig for bibliotekene å legge vekt på kvalitet og aktualitet i tilbudet, ikke minst med tanke på at de spillene som brukerne er opptatt av, ikke er tilgjengelige for lovlig utlån.

Meldingen fra Spillteamet er klar: Bibliotekene savner et godt system der spillene kan gjøres tilgjengelig for utlån, bruk og formidling. For med så få spill å tilby, hvordan skal bibliotekenes tilbud være relevante for 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene? Tallene fra Medieundersøkelsen er klar tale: En hel generasjon brukere har ikke et bibliotek som kan tilby relevant innhold innen deres mest brukte kulturuttrykk. Bibliotekene risikerer dermed å miste en hel generasjon om vi ikke gjør noe nå, og dette gjelder spesielt guttene.

Å formidle det tilbudet som finnes

Formidling av spill og annet digitalt innhold er en oppgave for biblioteket som vi ikke kan vente med å møte til bedre avtaler forhandles frem. Det er viktig å hjelpe barn og unge å utvikle et begrepsapparat om spillopplevelsen, samt å tolke og analysere denne. Et nytt prosjekt som Bergen Offentlige Bibliotek arbeider med i 2019, “Klikk og les”,  forsøker å utforske behovet for innholdsformidling trass i begrensningene. Målet med prosjektet er å formidle digital skjønnlitteratur, billedbøker, spill, apper og fagressurser til barn opp til 13 år. Om biblioteket ikke kan låne ut alt av materialet, vil vi likevel prøve å vise frem og formidle apper, spill og andre ressurser som det er verd å merke seg. Prosjektet  er todelt. En del vil ha hovedfokus på å formidle e-bøker, spill og apper fra innkjøpsordningen til skoleklasser, lærere, barn og foreldre i biblioteket. Så langt det lar seg gjøre vil vi gjøre historier, læringsmidler og spill tilgjengelig digitalt,  og i samarbeid med andre aktører i Norge og Norden lete etter det gode innholdet. Vi vil fortsette å utforske og utvikle biblioteket som en sosial arena for spill for aldersgruppen. Kanskje kan vi klare å gi barn og foreldre en felles møteplass for spilling? Kanskje kan vi være med på å gi barn et språk om spill?

Den andre delen av prosjektet forsøker å legge til rette for læring gjennom å utforske digitale fagsressurser for barn. Spill, nettsider og fysiske læringsopplegg skal presenteres, formidles og tas i bruk, både i klassebesøk og til bruk og utlån i barneavdelingen til barn og foreldre. Her er det faginnholdet som vil stå i fokus.  Eksempler på utstyr er Osmo, Lego Boost, Lego Mindstorms, Arduino, Micro:bit, Makey Makey, Raspberry Pi, og Kano computer osv. som gjør at man enkelt kan legge til rette for en økt med bygging og utforsking rundt et fagområde.

Spenningsfelt, minefelt og mulighet

Det er en stor utfordring å formidle innholdet av det som finnes av gode digitale ressurser til barn, i tillegg til den teknologiske kunnskapen. Vi må klare å formidle innhold, interessante spill og den digitale litterære opplevelsen, og ikke bare  mediet – teknologien. Det handler om å gi barneavdelingen innhold som også forholder seg til de plattformene som barna oppholder seg på. I tillegg er det viktig å få dette til å fungere på samme sted og sammen med den tradisjonelle fysiske boka.

Et bibliotekprosjekt som arbeider med foreningen av disse to verdenene er den digitale lesekampanjen Sommerles. Sommerles ble startet av fylkesbiblioteket i Vestfold og har utviklet seg til et landsdekkende lesestimuleringstiltak som ved gamification på en digital plattform stimulerer til lesning av fysisk bok, lytting til lydbok eller lesning av e-bok. Barna registrerer lesingen sin på nett. De blir belønnet for innsatsen med digitale trofeer og ulike digitale aktiviteter på sin egen profil på nettsiden, og kan komme inn på biblioteket for å hente fysiske premier etterhvert som de leser. Med Sommerles har bibliotekene klart å stimulere til lesing ved hjelp av digitale verktøy.

Med dette er vi tilbake ved utgangspunktet – i spenningsfeltet mellom det tradisjonelle biblioteket der boksamlingen er i sentrum, og det moderne biblioteket som forholder seg til en helt annen informasjon- og teknologivirkelighet, og som har brukeren i sentrum.

Dette spenningsfeltet kan være et minefelt, en konkurranse, og en mulighet. Spesielt i barneavdelingen er utfordringen tydelig. Et av høstens arrangementer, et forfattermøte med Maja Lunde, kan stå som illustrasjon. I barneavdelingen der skolebarna tok av seg sekker og jakker før de skulle treffe forfatteren, er det utstilt masse flotte bøker. I hjørnet i rommet er det to ipader og skjerm på veggen. Det var dette ungene flokket seg rundt, ikke bøkene. Men da ungene først kom opp i rommet der Maja Lunde møtte dem med sin fortelling, var fokuset fullt ut på historien og møtet med forfatteren. Det er nemlig ikke fortellingene, innholdet i bøkene, som er uinteressante. Det er imidlertid et paradoks at den tradisjonelle boka har det gode innholdet, men sliter med å nå barna, mens skjermene som i stor grad sliter med mangel av det gode innholdet, har de fysiske plattformene som interesserer.

Det er en spagatposisjon bibliotekene befinner seg i, dette spenningsfeltet mellom ulike medier, og den gjelder også kompetanse. Spagaten ble godt illustrert da vi på BOB i fjor søkte etter en bibliotekar/formidler med stor kompetanse på aktuell barne- og ungdomslitteratur som også var fullt oppdatert på, og levende opptatt av, spill og digitale medier. Ingen av søkerne var kvalifisert, og stillingen måtte deles opp.

Det er i dette spenningsfeltet mellom den tradisjonelle boka og den nye medievirkeligheten bibliotekene skal fylle sin rolle for barn og unge. Samtidig som vi ønsker å bidra til at barna får gode leseopplevelser, skal vi hjelpe dem til gode digitale opplevelser. Og vi må ha kunnskap til å formidle dem begge.  Spill, e-bøker og digitale lydbøker må bli tilgjengelig i biblioteket skal vi kunne gi et fullverdig relevant tilbud, og ikke miste en hel generasjon brukere.

For å lykkes som gode formidlere i et moderne bibliotek kan vi ikke nøye oss med å dra barna mot bøkene, eller la dem bare styre på for seg selv. Vi må forsøke å møte dem litt på veien, være til stede på arenaen og gi fullverdige tilbud og veilede dem. Til det trenger vi kompetanse og mulighet til å tilby og aktivt formidle de ulike mediene gjennom gode utlånsordninger. Først da kan vi oppfylle målet om å skape lesere som får gode litterære opplevelser og møter godt innhold på de plattformene barn og unge opplever er relevante.

Kilder

^[1] Lov om folkebibliotek (Lovdata.no)
^[2] Hvem er de og hva gjør de, Brukeradferd i norske storbybibliotek 2015, Bergen Offentlige Bibliotek 2017
^[3] Utlånstall av medier til aldersgruppen 14-18 år i perioden 2013- 2017 nedgang:  Deichmanske: 48 %, Bergen 38 %, Stavanger 34%, Trondheim 23%.
^[4] Barn og medier-undersøkelsen, Medietilsynet.no
^[5] Børns læsning 2017 – en kvantitativ undersøgelse af børns læse- og medievaner i fritiden, Hansen, Puck og Gissel (2017)
^[6] I EU Kreativ Europa prosjektet “Turn on literature” er BoB norsk partner i samarbeid med Roskilde bibliotekene i Danmark og fylkesbiblioteket Ramnicu Valcea i Romania.