Tarzan – den første superhelt i mediehistorien
Edgar Rice Burroughs’s Tarzan-figur, jungelhelten som egentlig er engelsk lord, med sete i det engelske overhus, ble fostret opp av en apemor. Sitt voksne liv tilbrakte han dels som dyrenes konge i jungelen et sted i Afrika, dels som gentleman i London. I Norge skapte han guttebokhistorie.
«Det er bare det at den er så spennende!»
«Molly Moon av Georgia Byng er en bok som er fin å høre på når du er mindre, men du vokser litt fra den. Hvis jeg leser den nå, så får jeg følelsen av at jeg er fem år igjen. Både mormor og mamma leste den for meg. Mamma fant boka i en butikk,» sier serieleser «Mia» på 12 år fra Oslo i samtale med Lin Prøitz.
Fra tegneseriestrek til bokserieunivers
Tegneserie. Det er der alt begynner for meg. Selve ordet har jo også SERIE i seg.
Kjærlighet? Skrekk og gru!
Twilight og House of Night er begge er typiske ungdomsromanserier på den måten at det handler om de helt store følelsene og er fortalt med et perspektiv som inviterer leseren til å identifisere seg å kjenne på disse følelsene.
Fra artikkelen «Kjærlighet? Skrekk og gru!»
«Vampyrenes sterke posisjon i populærkulturen skyldes antagelig at det ikke utelukkende handler om skrekk, men også om sex.»
«Hvorfor må vi ALLTID ned i den stinkende kloakken?» Om humor, kjønn og hemoroider i Jo Nesbøs serie om Doktor Proktor
Promp og rumpe synes som en evig kilde til latter for små og store med toaletthumoristiske tilbøyeligheter.
Om å omgå det gjenkjennbare
Det er ikke vanskelig å se at tittelen er en kronglete setning. Det var et lite gjennomtenkt utsagn i en samtale, som har blitt stående som tittel for dette innlegget. OK. Kronglete eller ei; la oss se om det kan brukes likevel.