Samiske stemmer i barnelitteraturen

Samiske barnebøker er i mindretall i forhold til andre nordiske utgivelser…

Samiske språk

Det skal finnes mellom 70 000 og 82 000 samer i de nordiske landene, av disse er mellom 25 000 og 30 000 samiskspråklige samer. Det finnes flere samiske språk. Nordsamisk er det største språket. Det brukes av 80 – 90% av samene.

I 1992 fikk det status som offisielt språk slik at det kan brukes i kontakt med myndighetene. Dette gjelder ikke bare for Norge, men også for Finland, og fra år 2000 begynte det også å gjelde for Sverige. Bøker på nordsamisk er derfor ikke bare begrenset til Norge, men gjelder hele nord-området.

I 2010 så den samiske språksituasjonen slik ut:

  • Nordsamisk: 30 000 brukere – Norge, Sverige og Finland
  • Lulesamisk: 2000 brukere – Norge og Sverige
  • Sørsamisk: 500 brukere – Norge og Sverige
  • Pitesamisk: 20 brukere – Sverige
  • Umesamisk: 20 brukere – Sverige
  • Inarisamisk: 400 brukere – Finland
  • Skoltesamisk: 300 brukere – Finland og Russland
  • Kildinsamisk, inneholder også ter- og skoltsamiskspråklige : 787 brukere – Russland

Samiskspråklige utgivelser for barn

I perioden år 2000 – 2013
Samisktalende barn under 12 år: ca.
2000-2400 (8 % av de 25 000 -30 000)
Samiskspråklig barnelitteratur (skolebøker og oversettelser ikke inkludert) utgitt på:

  • Nordsamisk: 30 titler i Norge, 7 i Finland, 5 i Sverige
  • Lulesamisk: 2 titler i Norge, 2 i Sverige
  • Sørsamisk: 2 titler i Norge, 3 i Sverige
  • Inarisamisk: 2 titler i Finland
  • Skoltesamisk: 1 tittel i Finland
  • Kildinsamisk: 2 titler i Russland

Til sammenligning – bare i 2011 ble det gitt ut følgende antall barnebøker i Sverige, Danmark, Finland og Norge:

  • Sverige: 1747 titler
  • Danmark: 1718 titler
  • Finland: 1369 titler
  • Norge: 1270 titler på bokmål og nynorsk

Bildebøker, romaner, fagbøker og annet, oversatt og gjenutgivelser inkludert.

Norske tall mer detaljert:
445 nye norske titler hvorav 48 titler på nynorsk, resten bokmål
566 nye oversettelser hvorav 8 på nynorsk, resten bokmål


Hva skrives det om?

Den samiske barnelitteraturen tar ofte utgangspunkt i den muntlige fortellertradisjonen og gjenforteller samiske myter. Et eksempel på dette er Marry Sombys Beaivváš nieida/Solens datter (1990). Boken er også blitt til en animasjonsfilm i regi av Anita Killi.

Den samiske barnelitteraturen, liksom alle andre litteratur, tilbyr underholdning på samiske språk, men ofte den har også andre intensjoner som:

  • politisk, et ønske om å styrke samisk bevissthet
  • informere om samisk kultur
  • sosialisere inn i samisk kultur
  • øke bevisstheten om samisk kultur
  • kulturell dekolonisering


Nominert til Nordisk Råds barnelitteraturpris 2013

For første gang vil det i 2013 bli delt ut en Nordisk Råds pris for barne- og ungdomslitteratur. Prisvinneren mottar kr 350 000  – det samme beløpet som vinneren i kategorien for voksenbøker. Fra samisk språkområde er det boka Mánugánda ja Heike som er nominert:

Sissel Iversen (tekst) og Sidsel Horndal (illustrasjoner): Mánugánda ja Heike

Samiske boka
Foto: Idut forlag

Gutten Heike bor i et lite sted ved havet. Ettermiddagene føles lange uten venner å leke med. Dette forandrer seg da en uventet venn dukker opp. Mánugánda er fra en annen verden. Han er skadet da Heike finner han. Gutten hjelper sin nye venn og de blir kjent med hverandres verdener. Etter en lang dag med lek, så må Mánugánda dra hjem til sine, men han lover å komme tilbake til Heike.

Begrunnelsen fra Samisk Forfatterforening

En lettlest bok for aldersgruppen 3 – 6 år. Boken behandler ensomhet. Heike bor på et lite sted. Han er som regel ensom på ettermiddagene. Så dukker ensomhetens beskyttelse opp, som oppleves for leseren som håp. Et vesen fra et annet univers enn gutten Heike. Mánugánda / månens sønn dukker opp. Dette vesenet er vennlig og har annerledes form, men kan likevel kommunisere med hovedkarakteren. Fra gammelt av har samene trodd på beskyttelse i metall og de underjordiske vesener. Teksten underbygger dette uten å si det direkte. Samene har trodd på kommunikasjon med andre verdener eller såkalte sfærer. Gutten Heike er er utvalgt. Det fine og nære i boken er vennskapet mellom Heike og Mánugánda, og at de får utforske hverandres universer på en måte som lokker leseren med. Det beste er likevel at boken kan leses og forstås av alle barn uansett kulturtilhørighet. Leseren blir kjent med lek i fjæra og får et innblikk i utforsking av lekemuligheter med gjenstander fra naturen. At hovedkarakterens nye venn ikke reiser for godt, gir leseren en opplevelse av godhet. Leseren kan leve seg inn i landskapet ved hjelp av illustrasjonene som gir dybde og forstålse til teksten. Man har mulighet å samtale om bokens innhold sammen med barna, fordi illustrasjonene gir publikum en særdeles visuell åpning til historiens univers.

Karen Anne Buljo, Samisk Forfatterforening

Kilde: Nordisk Råds hjemmeside

 

Andre samiske titler

jones-boja
nihkoli_cohkalii_niibelahki

 

Kari Lisbeth Hermasen: Joneš-bojá vuolgá amas máilbmái / Jones-gutten drar til en fremmed verden (Idut forlag 2010)
Jones-gutten er på vei til sin onkel da han treffer en stor, hvit fugl som ber om hjelp. Fuglen tar med seg musen på en magisk reise til den underjordiske museverden. Der hjelper Jones-gutten til med å jage den store katten.

Lemmuid Biret Rávdná: Nihkolii čohkalii niibelahki/Nihkolii spikker en halv kniv (Davvi Girji, 2012)
En jente skriver brev til sin avdøde farfar. Han lærte henne å være same, naturen, fiske og bruke kniv, men det var mye de ikke rakk å gjøre sammen. Hun savner ham.

Finn ut mer om samiske bøker på Samisk bibliotektjeneste eller Giella


Kilder

Kilde for opplysningene om samisk språk og litteratur: Professor Vuokko Hirvonen, Sámi allaskuvla/Samisk Høyskole
Tallene om den samiske språksituasjonen har hun hentet fra
Unesco’s Atlas of World languages in Danger (2010):
http://www.unesco.org/culture/en/endangeredlanguages/atlas

Kilde for utgivelser i Sverige Danmark, Finland og Norge:
Norsk barnebokinstitutts statistikk, utført av spesialbibliotekar Sofie Arneberg fra Nasjonalbiblioteket.

Nominasjon til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris: Nordisk Råds hjemmeside