Disputas Astri Ramsfjell

Astri Ramsfjell

Fra NTNU:

Sammendrag av avhandlingen:

«Kjære Gud, jeg har det godt.» Leserrolle og barndomskonstruksjon i religiøs didaktisk barnelitteratur.

Avhandlingen er en undersøkelse av leserrolle og barndomskonstruksjon i utvalgte tekster fra to samlinger didaktiske hverdagsfortellinger og to bibelbøker for barn, alle utgitt i Norge mellom 1950 og 1999. Med leserrolle menes de ulike lesestrategier som er skrevet inn i teksten og som legger føringer for leserens måte å orientere seg i den på, likevel slik at leseren selv må bidra til å skape mening i teksten. Forståelsen av leserrollen er primært basert på Wolfgang Isers resepsjonsteoretiske tilnærming til skjønnlitterære tekster.

Undersøkelsen har to overordnede problemstillinger, for det første hvordan tekstene konstruerer barn og barndom, og for det andre hvordan endringer i synet på barn og barndom kan ha nedfelt seg i dem, og hvilke teologiske implikasjoner slike endringer kan synes å ha. Analysemetoden er inspirert av Isers syn på leseprosessen som en bevegelse mellom ulike tilganger eller perspektiver teksten kan tilby, hvorav de viktigste er den innskrevne fortellerens, den innskrevne adressatens, plottets og de fiktive karakterenes perspektiv. I tillegg blir den narrative tekstens kausalitet analysert. Tekstens barn forstås både som de barnlige eller barnliggjorte aktørene i fiksjonen og som den instansen fortelleren henvender seg til.

De to eldste samlingene, Mia Hallesbys Fortellinger for de minste fra 1950 og Anne de Vries’ Barnas Bibel fra 1959, står i tradisjonen fra to narrative sjangrer som går tilbake til barnelitteraturens eldste historie: den moralpedagogiske eksempelfortellingen med gjengjeldelsens lov som bærende kausalprinsipp, og samtalelitteraturen hvor en innskrevet voksen aktør underviser en gruppe barn med utgangspunkt i en fortelling. De to nyere samlingene, Kari Vinjes Gud og jeg er venner fra 1979 og Johannes Møllehaves Barnas Bibel på vers og rim fra 1999, står fremdeles formelt i tradisjonen fra samtalelitteraturen, mens gjengjeldelsens lov fra den moralpedagogiske tradisjonen er blitt sterkt svekket. I den grad sjangeren gjør det mulig, framstår barnet i de nyere tekstene som erkjennende religiøst subjekt og ikke utelukkende som objekt for den innskrevne formidlerens forkynnelse. Mens Hallesbys og de Vries’ barn lever i en verden regulert av normer og plikter som blir håndhevet av den voksne på vegne av Gud, og erfarer at lydighet lønner seg og ulydighet straffer seg, så lever Vinjes og Møllehaves barn sammen med den voksne i et spontant tillitsforhold til Gud og erfarer at dette forholdet utløser gode handlinger.

I de Vries’ bok blir kristendommens sentrale fortelling, påskefortellingen, primært forstått som den ultimate oppfyllelse av gjengjeldelsens lov, idet Jesu lidelse, død og oppstandelse blir tolket som en stedfortredende straff. Barnets lydighet og ydmykhet er egenskaper som Gud verdsetter, og barnets bønn om tilgivelse en god handling som han lønner, mens han på motsatt vis straffer stolthet og manglende erkjennelse av skyld. I Møllehaves bok blir Jesu død primært forstått som en kjærlighetshandling og Jesu oppstandelse som uttrykk for at livet er sterkere enn døden. Barnet er en kreativ, leken og humoristisk person, likeverdig med den voksne og bevisst sitt eget verd.

Vurdert under ett synes materialet altså å vise en klar sammenheng mellom fortellingens kausalitet, barndomskonstruksjon og forståelse av Det nye testamentes påskefortelling. Mens det lydige barnet trenger å få sine synder tilgitt, har det myndige barnet behov for å få sitt livsmot bekreftet og styrket.

For mer informasjon, kontakt Astri Ramsfjell på e-post: AstriRamsfjell@dmmh.no

Cand. philol. Astri Ramsfjell har utført arbeidet sitt ved Høgskolen Dronning Mauds Minne og Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU. Professor Steinar Gimnes, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU, har vært hovedveileder og førsteamanuensis Elise Seip Tønnessen, Institutt for nordisk og mediefag, Høgskolen i Agder, har vært biveileder.