Den kommende utgivelsen Keywords for children’s literature (2020) kartlegger begreper fra feltet som du trodde du visste betydningen av – men som viser seg å være problematiske i bruk. Det gjelder spesielt når bidragsyterne kartlegger ordenes betydning på tvers av landegrenser, som den nye og internasjonale utgaven bestreber seg på.

Internasjonal barnelitteratur trenger globale nøkkelord

Da Keywords for children’s literature kom ut i 2011, ble redaktørene Phillip Nel og Lissa Paul kritisert for å ha et altfor amerikansk fokus i kartleggingen av sentrale nøkkelord i barne- og ungdomslitteraturen (Møte mellom kunst, tekst og digitale medier – nordisk forskningskonferanse i Oslo). Når en ny og revidert utgave av boka publiseres i løpet av 2020, har redaktørene, som er ansatt ved Kansas State University og Brock University i Ontario, fått med seg danske Nina Christensen fra Universitetet i Aarhus på laget. Trioen har kalt nyutgaven en internasjonal oppdatering av boka, og sammen med bidragsytere fra mer enn tolv land tar de for seg en barnelitteratur som vier stadig mer oppmerksomhet til globale spørsmål.

Kartlegging av feltet

Boka er en del av en større fagbokserie, hvor forskere fra ulike fagdisipliner redegjør for sentrale, men problematiske begreper fra sine representative fagfelt. Det kan delvis forklare mangelen på en global tilnærming i 2011-utgaven, som jo var inspirert av Keywords for american studies. Ideen bak serien er å løfte fram begreper som er definerende nok til å kalles nøkkelord innenfor faget, ord som antas å ha en felles betydning, men – som essayene viser – har en problematisk eller sammensatt historie og betydning i dag. Som Keywords illustrerer, har de utvalgte nøkkelordene også ulik betydning i ulike fagdisipliner, slik «keywords» betyr søkeord for bibliotekarer, men høyfrekvente ord for pedagoger.

Dette er altså ikke forsøk på å definere begreper. Redaktørene ser i stedet på essayene som kart som både informerer om ordets betydning, og inspirerer til å se det – og hele det barnelitterære terrenget – på nye måter. Det internasjonale fokuset i nyutgivelsen er i tråd med bokseriens konsept, siden samme begrep kan ha forskjellig betydning på tvers av ulike kulturer.

Kart med færre blanke områder

Bredden i bidragsytere har også ført til at den barnelitterære kanon utvides i den nye utgaven, hvor de inkluderer sine representative lands mer eller mindre kjente barnebøker i essayene. På tross av at 2011-utgaven av boka i stor grad tok i bruk engelskspråklige barnebøker som eksempler, ble blant annet norske Tormod Haugens bok Zeppelin (1989) også nevnt. I neste års utgivelse vil også norsk barnebokforsking være representert, hvor professor ved OsloMet Åse Marie Ommundsen bidrar med et essay om «taboo». Språkforskjellene påvirker også fagtradisjoner, slik det blant annet kommer til syne i den reviderte utgaven av amerikanske Eric Tribunellas essay om «boyhood», som har blitt supplert med de skandinaviske språkenes mangel på kjønnede ord for «barndom». I tillegg til at ikke-engelske språk er viet mer plass i den nye boka, har begreper som er forankra i en amerikansk kontekst fått mindre plass i den kommende utgaven. Det gjelder for eksempel «african american», som har blitt erstattet av det mer globale «diaspora», mens 2011-utgavens essay om «latino/a» har blitt skjøvet ut.

Det er likevel ikke til å stikke under en stol at mesteparten av stoffet i boka er engelskspråklig. Det påpeker også Nina Christensen, som antyder at hun nok ville kritisert den nye utgaven for å ennå ikke være internasjonal nok, om hun ikke selv stod som redaktør. De er klare over at det engelskspråklige hegemoniet «vrenger på det globale bildet», men løfter likevel fram den kommende utgivelsen som et kart med færre blanke områder – i et globalt barnebokfelt som kan være et vanskelig terreng å navigere i.

Philip Nel, Lissa Paul og Nina Christensen presenterte den kommende boka under en forelesning gitt ved Universitetet i Malmö tidligere i år, som en del av konferansen National forum for English studies 2019: English in transformation. Denne saken er basert på foredraget de holdt her, med utgangspunkt i den oppdaterte ordlisten til den nye og reviderte utgaven av Keywords for children’s literature (2020).

Artikkelen er den første i en serie om den kommende utgivelsen, som vil publiseres på Norsk barnebokinstitutts nettsider i tida framover.