Nyhet eller fornyelse? Konferanse i Stockholm 2010
Hva skjer på forskningsfronten i de nordiske landene? Er det nye nytt eller bare en utvidet forståelse av det gamle?
Den første forskningskonferansen om barne- og ungdomslitteratur i regi av de fire nordiske barnebokinstituttene ble avholdt 19.-21. april 2010 i Stockholm. Den nordiske barnelitteraturforskningen representerer et mangfold av emner og problemstillinger. Mange av prosjektene løfter blikket ut over nordens grenser uavhengig om de har et historisk eller et moderne perspektiv. Over 50 forskere var påmeldt, og til tross for at vulkanutbruddet på Island førte til enkelte endringer, ble et omfattende program gjennomført. Se fullstendig program
Er det nye egentlig nytt?
Konferansens to plenumsforedrag argumenterte begge for at forskning og begreper som har blitt presentert som noe nytt i vår tid, heller representerer en videreutvikling og en gjenoppdagelse. Boel Westin – professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Stockholm, redegjorde i foredraget «Motsägelsefulla typer. Om barnlitteraturens utforskare» for sin påstand om at forskning på barnelitteratur har forekommet langt tidligere enn de siste 50 år. Særlig i et internasjonalt perspektiv finnes det mye forskning på feltet fra tidligere tider, ifølge Westin.
Clare Bradford, professor ved School of Communication and Creative Arts at Deakin University, Melbourne, Australia kunne ikke delta, men hennes foredrag «Children’s literature in a global age. Transnational and local identities» ble lest opp for deltakerne. Bradford utfordret den etablerte oppfatningen av at begreper som multikulturell, transnasjonal, global og diaspora først nå har begynt å påvirke barnelitteraturen. Ifølge Bradford har disse bestandig hatt betydning for forståelsen av litteraturen. Det nye vi ser idag er derimot massemedias utstrekning, med lett tilgangen til tekster, bilder og bøker uavhengig av hvor de produseres. Mobilitet preger den moderne delen av menneskeheten.
Barnelitterære nasjonsforestillinger
I panelsesjonen Barnlitteratur och –teori presenterte Björn Sundmark fra Malmö högskola forskningsprosjektet Nations of Childhood, initiert av ham selv og Christopher Kelen fra Macau University i Kina. Prosjektets ser nærmere på barnelitteraturens forhold til nasjonsforestillinger. På hvilken måte påvirkes barnelitteraturen av nasjonalstatenes og nasjonalspråkenes endrete og kanskje forminskete rolle i verdenssamfunnet? Viktige faktorer her er overstatlige organiseringer som EU og FN, og andre globaliseringsmekanismer som migrasjon og fellesspråklighet.
Transgender – å være det ene og ønske det andre
Under panelsesjonen Kön (Maskulinitet)
presenterte stipendiat Silje Hernæs Linhart fra Universitetet i Oslo sitt prosjekt MTF Transgender in Juvenile Fiction. Hernæs Linhart ser på fremstillinger av mann-til-kvinne transpersoner i barne- og ungdomsbøker, og er spesielt opptatt av hvordan spørsmål omkring kjønnsidentitet problematiseres. Transgender er en samlebetegnelse, og kan innebære alt fra en mer eller mindre sterk følelse av å ikke helt passe inn i kjønnsnormen, til en total identifikasjon med motsatt kjønn av sitt biologiske, ifølge Linhart.Faglitteratur – en motpol?
Anna Karlskov Skyggebjerg fra Center for børnelitteratur problematiserte fagbøkenes rolle innenfor barnelitteraturen i sitt foredrag Vidensformidling i fagbøger for børn i panelsesjonen Genre og genrehybrider. Litteratur for barn defineres ofte som språklig og fortellerteknisk eksperimenterende litteratur med en kunstnerisk ambisjon, ifølge forskeren. Dermed overses det faktum at en stor del av barnelitteraturen har hatt og har som formål å formidle kunnskap om verden. Skyggebjergs prosjekt er å synliggjøre, definere og undersøke fagbøker for barn på bakgrunn av en definisjon av litteratur som «henvisende til noget, der er skrevet.» Å anse faglitteratur som en motpol til skjønnlitteratur innebærer en altfor stereotyp oppfattelse av begge kategoriene, mener forskeren.
Opposisjon og realisme – litteraturhistoriske utfordringer
De tre forskerne Maria Lassén-Seger, Mia Franck og Maria Österlund fra Åbo Akademi la i panelet Att skriva Litteraturhistoria frem sine planer for å skrive en egen finsk barnelitteraturhistorie for perioden 1945-2010. På grunn av Finlands nære bånd til Sverige kommer den til å inneholde både det finske, det svenske og det finlandssvenske litterære kretsløpet. Forfatterne ønsker å etterprøve etablerte forklaringsmodeller, og se nærmere på ideologiske strømninger og konstruktivistiske barndomsbegreper.
I Danmark kom den første barnelitteraturhistorien i 2006. Nina Christensen, leder ved Center for børnelitteratur, kommenterte at det hadde vært et dilemma for forfatteren å skrive et vitenskapelig fundert verk, og samtidig tilfredstille et publikum som ønsket en bredt anlagt litteraturformidling.
Nytt forskningsnettverk: «Barnelitteraturens kunstneriske verdi»
Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk barnebokinstitutt, presenterte nettverket som er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Universitetet i Stavanger, Stockholms Universitet og Norsk barnebokinstitutt. Det er finansiert av Kunstløftet, et initiativ fra Norsk kulturråd for å øke kvaliteten på og fremme forskning på kunst for barn og unge.
Forskningsnettverket vil legge hovedvekt på følgende:
1. Seminarer – med forskere, forfattere, kunstnere og andre relevante samarbeidspartnere med hovedvekt på:
– Estetiske teorier
– Barnelitteraturens visuelle karakter
– Den visuelle litteraturkritikken
– Kulturpolitiske tiltak
2. Produksjon av artikler på bakgrunn av seminarene, som skal publiseres i et kommende fagfellereferert norsk Open Access-tidsskrift.
Redaksjonsrådet vil bestå av Nina Goga fra Høgskolen i Bergen, Ingeborg Mjør fra Universitetet i Stavanger, Elina Druker fra Stockholms Universitet og Kristin Ørjasæter fra Norsk barnebokinstitutt. Prosjektet vil bli igangsatt fra høsten 2010.
Oppsummering av konferansen
Det var lite fokus på teoretiske og metodologiske emner, estetiske teorier og tematikker. Heller ikke de digitale medienes innflytelse på skrivemåter og virkelighetsoppfatninger i nyere barne- og ungdomslitteratur ble i særlig grad berørt under konferansen. En diskusjon om hvorvidt neste konferanse i Oslo i august 2012 skulle ha et spesifikt tema, ble oppsummert med at det fremdeles er viktig å få frem mangfoldet og bredden i den nordiske forskningen. De felles panelforedragene med inviterte gjesteforelesere kan gjerne ha et gitt tema.
Konferansepublikasjon
De fire barnebokinstituttene vil utgi en felles konferansepublikasjon som utkommer i februar 2011. Publikasjonen har fått navnet Aktuell nordisk barnebokforskning og blir en spesialutgave av Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning, Nedslag i børnelitteraturforskningen og det kommende norske elektroniske forskningstidsskriftet. Publikasjonen utkommer i en trykket versjon, samt som Open Access. Svenska barnboksinstitutet vil administrere mottaket av artikler fra forskerne.
© Publisert 23. april 2010