av Per Gunnar Bjugn

Aldri før har bokbransjen hatt større konkurranse. Den må konkurrere med andre aktører som mener de kan erstatte opplevelsene barna får av å lese.

 En rask sveip innom internett bekreftet at min barndoms favorittserier ennå var til salgs. Hardy-guttene og Bobsey- barna var populære serier som engasjerte og på en måte trollbandt unge lesere. For meg vekket dette en interesse for bøker og den påvirkningskraft bøker kunne ha. Jeg ble hekta og «slukte» bøkene på kort tid.

Bok versus film

Noen vil nok mene at film er en god erstatning for boka, men barn må lære seg å skape sine egne univers via tekst og bilder. Å lese eller bli lest for, vil skape undring og en økt evne til å reflektere hva bøker prøver å formidle. Barn har en iboende utforskertrang og de trenger å trene sine evner til å lage sine egne bilder og ukompliserte univers uten å bli foret eller pådyttet kommersielle aktører eller en film for enkelthetens skyld. Skolen som jeg representerer, ønsker å påvirke barns naturlige utforskertrang, men dette kan bli en utfordring når barn i større grad velger bort bøker og heller foretrekker å se sine helter på film eller andre arenaer.

Så en liten tur til Sørlandet.

Som unge lærerforeldre på tidlig 90- tall, var vi opptatte av og «fore» barna våre med pedagogisk riktig forankrede barnebøker både med bilde og tekst. Vi navigerte oss i det litterærere landskapet og fulgte med på hva som var lurt å kjøpe. Boka hadde sin naturlige plass i vårt hjem og barna likte å bli lest for. De første årene prøvde vi forsiktig å få eldstemann til å åpne eska med gamle bøker fra vår barndom, men det hadde liten hensikt. Vi måtte bare innse at Hardy- guttene var passe´.  Innen barn nr. 3 var kommet, hadde nemlig en «skummel aktør» entret banen, og nå var det andre tider. For oss ble det nærmest som en «før og etter tilstand.»  Nå var det ingen vei tilbake.

Med 3 unger i baksetet og lydbok på øret, dro vi sørover til Kristiansand. Kaptein Sabeltann hadde erobret, ikke bare Kjuttaviga og « Det blide Sørlandet, « men også hele Norge. Vi måtte oppleve dette på nært hold! Kapteinen innfridde og ungene ble helfrelste piratsympatisører. Selv en skummel pirat hadde altså humane menneskelige karaktertrekk. Han fikk til og med den yngste sønnen vår til frivillig å gi fra seg smukken som vi i flere måneder hadde prøvd å venne han av med. Dette måtte vi prøve igjen. Dessverre, eller heldigvis, ble det med det ene året og vi fant andre og kanskje mindre kommersielle aktører å dra til.

Selv om boksalget holder seg stabilt, så eksponeres ulike bøker gjennom et konglomerat av medier. Bøker er storindustri og forlagene nærmest «spyr» ut oppfølgingsbøker.  Det gjelder å smi mens jernet er varmt og «blidgjøre» kundene slik at interessen opprettholdes.

Parallelt med dette, blir bøker til film for om mulig å nå ut til et enda større publikum. Det er da det slår meg! Er Gråtass, Elias, Karsten og Petra, for ikke å snakke om, Doktoren med Prompepulveret i filmatisert versjon, en fornuftig erstatning for bøkene eller et naturlig supplement? Har alle som går på kino for å oppleve disse karakterene egentlig LEST bøkene?

Kommersielle aktører trenger hverandre, eller?

I en tid der ulike medier konkurrerer om publikums oppmerksomhet, tekkes kommersielle aktører, filmindustri og forlagsbransjen om barn og unges oppmerksomhet. Dyreparken på Sørlandet er blitt storindustri og gjennom merkevarebygging har de fått etablert et produkt for det kommersielle markedet og samtidig noe barn og unge kan assosiere seg med. Sørlandets stolthet har lykkes med å bygge en merkevare med et innhold som appellerer til barn og unge, ja, for ikke å snakke om voksne.

Alle aktører har som mål å skape gode opplevelser for «kundene« sine.

Utfordringen kan likevel være at barn ikke lengre mestrer å skape egne fantasiverdener. I Dyreparken i Kristiansand blir alt « servert.» Her kommer barn til «dekket« bord og blir mer opptatt av produkt i stedet for handling. Da kan boka lett tape for Pelle, Pysa og selveste Kapteinen. De får jo kanskje oppfylt sitt største ønske ved å få se en «ekte» sjørøver. Dette er en trend som jeg må innrømme ikke helt appellerer til meg. Uansett!

Kanskje vil en tur til Kjuttaviga være det som til slutt fyller barnerommet med piratbøker, sjørøverhistorier eller prinsessefortellinger. Doktor Proktor vil for noen være en spire til å tenke kreativt og følge noen fantastiske drømmer.

Jeg må bite i det sure eple

å innrømme at jeg gleder meg til å bli bestefar. Da skal jeg nemlig ta med barnebarnet til Dyreparken i Kristiansand. Kapteinen har sikkert en åpen invitasjon.

 

Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.