Skrevet av Linda Terese Antonsen, student ved NBIs nettstudier i samtidslitteratur for barn og unge

Hvorfor skal bibliotekarer formidle ny litteratur til barn og unge? Det finnes mange grunner til det, men den største er nok at samfunnet endrer seg med tiden, og da er det en selvfølgelighet at litteraturen endrer seg med den.

Samtidslitteraturen speiler samfunnet vi lever i, og det er lettere for barn og unge å plukke opp bøker som har en verden hvor de kan kjenne seg igjen.

Folkeopplysning er en av bibliotekarenes fremste oppgaver. Kunnskapsformidling og språkutvikling er selvfølgelig veldig viktig, men nærmest mitt barnebibliotekarhjerte er det å tilrettelegge for gode leseopplevelser. En skikkelig god leseopplevelse kan gjøre noen til en livslang leser.

Det er straks barnetime på biblioteket, og temaet skal være «eventyr». Jeg blar gjennom eventyrhylla. Mange av bøkene jeg finner har gammelmodig språk, handlingen er forvirrende og vanskelig å kjenne seg igjen i for en på fire år. For ikke å snakke om hvor gammeldagse kjønnsrollene ofte er, med hjelpeløse prinsesser som må reddes av tøffe riddere.

Med tiden har også vår oppfattelse av kjønnsroller endret seg. I Gutt og Jente later som av Hilde Matre Larsen (2017) kan gutt få være jente, og jente kan være gutt, og alt virker mulig. Ny litteratur kan viske ut gamle grenser for hva og hvem man kan være.

Etter å ha hatt faste barnetimer nesten hver onsdag i et halvt år har jeg begynt å få en følelse for hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det er ikke alltid så lett å holde på konsentrasjonen til en gjeng barnehageunger. Å lese fra bøker som har ord og uttrykk de ikke har noen forutsetning til å forstå, gjør det ikke noe lettere.

De fleste av eventyrbøkene havner på hylla igjen. Noen av dem tar jeg med, men gjenforteller på en måte som er mer tilgjengelig for nåtidens barn, og supplerer med noen adapterte eventyr i nye billedbøker. Som for eksempel bøkene om Bukkene Bruse av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund, der eventyret er dramatisert på en spennende og morsom måte med et språk og tempo som appellerer til dagens barn. Barnetimer skal være gøy, de skal inspirere til videre lesing. For å få barn og unge til å lese må vi vise dem bøker som er aktuelle og tilgjengelige for dem.

Barn og unge trenger bøker med temaer som er relevante for deres liv, karakterer de kan identifisere seg med, som har problemer de kan kjenne igjen i sine egne liv. Som snakker samme språk og kommuniserer på samme måte som dem. For eksempel tilbringer dagens unge en hel del tid på sosiale medier, og dette bringer med seg sine egne problemstillinger som det er verdt å ta opp i bøker. Unge i dag bruker jo mye tid på mobilen, og i ungdomsboken «Sveiseblink» av Helene Guåker (2017) har man et eksempel på ungdom som henger sammen, men som likevel sitter og stirrer ned i hver sin telefon. Situasjoner som dette vil nok flere ungdommer kjenne seg igjen i.

Dagsaktuelle temaer i bøker kan fange de unges interesse når de kan gå dypere inn i et tema det snakkes mye om rundt dem og på nyhetene. For eksempel tar Taran Lysne Bjørnstad for seg temaet flyktninger i boken Sommer i Norge (2017). Det at hovedpersonen i denne boken er ungdom vil kunne gjøre det lettere for unge å kjenne seg igjen i karakteren og sette seg inn i hvordan det er å være flyktning og komme til Norge i dag.

Dagens barn og unge stiller dessuten andre krav til bøker nå enn før. De har mindre konsentrasjon, og ofte blir bøkene oversett til fordel for mobilen, nettbrettet eller dataspill. Som den gutten som satt på PC-en i biblioteket og spilte Minecraft hver dag, som lyste opp da jeg viste han en bok om en gutt som spilte dataspill.

Barn og ungdom trenger bøker som kan holde på interessen deres. Mange bøker som gis ut i dag har mye illustrasjoner og mindre tekst, de kan være fine alternativ for dem som ikke leser så mye fra før. Det er nok en del unge som tenker at bøker er gammeldagse, trege og kjedelige og uten noen relevans for dem. Vi må vise at det finnes kule, spennende bøker som tar opp temaer som er interessante for dem.

Jeg tror at hvis det hadde sluttet å komme ut nye bøker ville det kraftig senket leseinteressen hos barn. Den nye litteraturen må formidles, og det er viktig at vi stadig oppdaterer vår egen kunnskap og samlingene i bibliotekene slik at det alltid er aktuell og interessant litteratur der for barn og unge.

Hvis vi ikke formidler ny litteratur kan vi risikere at det blir en avgrunn mellom bøkene og de unge leserne. Eldre bøker kan virke irrelevante, uinteressante og vil kanskje ikke fenge dem helt på samme måte som samtidslitteraturen kan. Jeg mener at det finnes bøker for alle, det handler bare om å oppdage dem, og det er her mye av arbeidet til oss formidlere ligger.