En ny litterær tidsalder?

Hva har skjedd med litteraturen og litteratur for våre minste? Det er lett å la seg friste av alle disse søte bøkene for smårollinger. Mengden av utgivelser blir bare større og større, og både størrelsen og prisen på bøkene er fine. Som bibliotekar er man gjerne en bokelsker, men hvordan er kvaliteten på disse bøkene som frister? Da jeg vokste opp var Albert Åberg en populær figur. Både i bokform og på film. Her møter vi en koselig og varm familie-idyll.

Alver til besvær

Veldig mange småjenter er i en periode opptatt av prinsesser, alver, feer og alt som er rosa. Å finne gode bøker om dette der ut til å være en selvmotsigelse, hvis man ser bort fra folkeeventyrene og de nye, alternative prinsessebøkene til Per Gustavsson. Skal så biblioteket kjøpe dårlige bøker eller nekte barna tilgang til det de vil ha?

Zombier, ondskap og grufulle grøss!

Barnebokfeltet er i stadig større grad preget av kommersialisering og serialisering. Er det profittmotivet som styrer eller er det en motivasjon i forhold til å få barn hekta på bøker som gjelder. Hva er viktigst? At barn leser eller at bøkene har et innhold som tilfredsstiller de voksnes skjønn i forhold til hva leserverdighet i bøker er?

Godt nok? – Fra en bibliotekar og formidlers ståsted

Rasta skole har bokuke, og tradisjonen tro kommer de med alle trinnene. Jeg skal ha bokprat for 2. trinn og går til lettlest hylla, for å finne bøker. Da går det opp for meg. Kan jeg egentlig stole på at alle bøkene på hylla faktisk er lettleste, og hva med kvaliteten?

Å lese eller ikke lese. Litt om kommersialisering og serialisering av barnebokfeltet

Bokbransjen er i endring og kommersialiseringen er sterkere enn før, dette er en problemstilling vi er blitt presentert for på nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge. Det finnes en bekymring for at det blir utgitt for mye serielitteratur og tanken må være, slik jeg forstår det, at når det blir gitt ut for mange serier så går det ut over de øvrige bokutgivelsene. I tillegg så kan vi i pensum lese om en forflatning av litteraturen som en litterær konsekvens av serielitteraturens stadig sterkere stilling.

Barnelitteratur – serieovertakelse?

Det blir flere og flere serier, og det virker nesten som om det ikke går an å gi ut en barnebok uten at det kommer en haug i samme serie. I tillegg kommer filmen, dukker, skjerf, pennal, matbokser, viskelær og alt annet fra boka og filmen. Det er en kjøpefest uten like, og det er nesten ikke en ende på hvor mange produkter som kan lages og selges etter en boksuksess med påfølgende film eller tv-serie.

Serier for alle!

Som barnebibliotekar med minoritetsbakgrunn kan jeg se og lese norsk barnelitteratur fra et annet perspektiv. Nina Goga hevder at: Når nordisk barnelitteratur trekkes fram i internasjonal forskningslitteratur omtales den gjerne både som «nyskapende» og «frittenkende». Ikke minst er forestillingen om det selvstendige, kompetente og frigjorte nordiske barnet dominerende. Men er det så enkelt?