Men hvorfor utdanning, egentlig?
Åpningen av NBUs dramatikerutdannelse samlet en rekke aktører fra teaterfeltet sammen med de nye studentene. Nå skal ny dramatikk skrives og utprøves. Hvilke behov ligger bak denne satsningen?
«Vi mener vi har landet på et knippe av særdeles flinke forfattere som har gode muligheter for å skrive dramatikk. Vi har også møtt en enorm velvilje og entusiasme fra teatrene som har åpnet armene for studentene så de får følge produksjoner gjennom dette studieåret», sa Sverre Henmo, leder i NBU, under åpningen.
Fakta I slutten av august startet NBU sin dramatikerutdannelse, et samarbeidsprosjekt med Norsk barnebokinstitutt og Dramatikkens Hus. Prosjektet gir 10 forfattere mulighet til å prøve ut egne dramatiske tekster. Hensikten er å tilby norske institusjonsteatre og det frie feltet et større tilfang av nyere scenetekster for barn og ungdom. |
Ved Birgitte Eek
Kreativ konkurranse
Flere institusjonsteatre kommer med signaler om nysatsninger. DUS – Den Unge Scenen og Kunstløftet er andre viktige pådrivere. Scenekunstbruket, Den kulturelle skolesekken, Akershus Teatret og Brageteatret er blant dem som engasjerer seg sterkt. NRK Super har en stor sendeflate, og Teater Manu for døve har fått gode kritikker og blitt nominert til Hedda-prisen for sin Pinocchio-forestilling. For å nevne noe av alt det som foregår.
Et rom for kunst
Mange barnelitterære klassikere får nytt liv på norske scener. Det handler om fortellerglede, og historier som har potensial til et langt liv gjennom forskjellige medier. Men hva skaper gode stykker og klassikere fra vår tid? Dramatikerutdannelsen gir studentene mulighet til dialog med teatrene, rask respons på egne tekster og utprøving i et scenerom med det de trenger av teaterfaglig kompetanse. Det gir en unik mulighet til å skape grobunn for et løft for norsk barne- og ungdomsdramatikk.
Dramatikkens hus bidrar til dramatikerutdanningen med dramaturgisk ekspertise og faglig arbeidskraft. Dette er en fersk kulturinstitusjon, som har satt i gang en rekke prosjekter i løpet av det siste året. Institusjonen har både nasjonale og internasjonale forpliktelser og skal sørge for utviklingsmuligheter for ny dramatikk, og til at ny dramatikk møter et bredere publikum. Det siste året har de satset særlig på teater for barn og unge, og ifølge daglig leder Marit Solbu ønsker Dramatikkens Hus også å stimulere til et sjangermangfold.
«Vi ønsker at disse prosjektene skal leve videre på andre teatre etter at vi har vært behjelpelig med å utvikle gode tekster. Teater må vurderes og prøves ut i et scenisk rom.»
Ny dramatikk trenger ikke bare mer plass i institusjonsteatrenes programmer. Like viktig er en diskusjon av synet på kunst for barn og ungdom. Er kunst for disse gruppene et oppdragelsesfelt som bestemmes sosialt, pedagogisk, psykologisk og didaktisk? Eller er det mer et spørsmål om mottakernes innlevelse, eller mer presist deres ulike evner til innlevelse, med røtter i lek, intuitiv utforskning, altså en slags ikke-formell kompetanse?
Spørsmålene ble stilt av utdanningsleder ved NBIs forfatterutdanning, Dag Larsen, som også påpekte at dagens barn og unge mye tidligere har en helt annen kompetanse om komplekse fortellerstrukturer, med tilgang til film, tv og internett, og andre sosiale medier. De er en del av en mangfoldskultur som ikke bare er etnisk, og teateret bør være en arena for å uttrykke også dette.
Nytt møte for gamle tradisjoner
«Dette er en festdag fordi barneboka har vært en rød tråd gjennom store deler av teaterhistorien når det gjelder scenekunst. Det er derfor en ekstra stor glede at barne- og ungdomsbokforfattere ønsker å fordype seg i scenekunst i en tid der det virkelig er fokus på kunst for barn og unge», sa Ragnhild Mærli, fagansvarlig for den nye dramatiker-utdannelsen og spesialrådgiver ved Dramatikkens Hus. Hun understreket viktigheten av å ha fått en utdanning der to kunstfelt møtes – et sted hvor tekst som ett av teatrets virkemidler kan utforskes av forfattere som er eksperimentelle i form og innhold og som har kunnskap om formidling.
Rommet mellom skrift og stemme
En forfatter opplever ikke så ofte som skuespilleren å se mottakeren ta imot det kunstneriske uttrykket. Ørjan Hattrem, regissør og teaterfaglig ansvarlig ved skuespillerutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, understreket betydningen av samspillet mellom skuespilleren og forfatteren. Når folk med felles faginteresse møtes er begge parter opptatt av å finne berøringspunkter.
Grenseløse opplevelser
Ketil Kolstad, til daglig leder av Foreningen!les har nylig fått jobben som teatersjef ved Nord-Trøndelag Teater fra høsten 2011. Kolstad satte fokus på det ansvaret teater- og litteraturfeltet har for å åpne opp kunsten for barn og unge, og skape et kulturliv over hele landet som også fungerer lokalt gjennom et samspill mellom amatører og profesjonelle.
Å høre på teater
Selv om konkurransen fra TV etter hvert har blitt stor, har det blitt jobbet seriøst over mange år for å få til store, gode produksjoner av hørespill for barn på radio. Else Baratt-Due, dramaturg i NRK Drama, trakk linjene tilbake til den forandringen som begynte på 70-tallet, hvor barn ble sett på en helt ny måte. Dette har vært avgjørende for hvor man idag befinner seg estetisk, og i forhold til forventningen om hva man mener barn kan se og høre av teater. Utviklingen har endret synet på hva barn tåler. Det er ingen temaer man ikke kan ta opp, det viktige er hvordan temaene behandles.«Radioen er veldig en til en. Det vesentlige er å nå barna og få dratt dem inn i vårt univers Poenget med radioteater er å skape indre bilder, og hvis vi ikke klarer det er det ikke lytterens skyld,» sa Barratt-Due.
Oppsummering
© NBI Publiseringsdato 9. september 2010