En gavepakke for leseglede hos alle

Av Ulrika Ann Therese Wessel, student ved nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge

Ulrika Ann Therese Wessel
Ulrika Ann Therese Wessel, foto: privat

Hva er forskjellen på tradisjonell litteratur for barn og unge og dagens litteratur skrevet etter år 2000? Er det en forskjell der som skaper mer leseglede nå enn tidligere? Som barnehagelærer med snart 10-års erfaring fra barnehagefeltet og skolen vil jeg si et rungende ja. Jeg har blitt oppmerksom på et viktig fenomen med samtidslitteraturen. Det er hvordan forfatterne har blitt mestere på å utforme, skrive og lage bøker som inspirerer til leseglede hos alle uansett leseforutsetninger.

I tradisjonell litteratur finner vi gode og engasjerende fortellinger som tar opp tema som er like aktuelle for barn og unge i dag som for 40-50 år siden. Men, og det er et stort men her som ligger mitt hjerte nært; hva med barn og unge som har utfordringer med det skrevne språket? De som opplever at bokstavene flytter på seg og hvor en «p» og en «g» ser like ut i deres øyne, og de som mister motet av å møte lange tekster side opp og side ned. Disse barna og ungdommene har på en måte blitt glemt, inntil dagens barne- og ungdomslitteraturforfattere tok tak i saken.

I dag kan jeg som jobber i barnehage og skole juble av hjertets lyst når forfattere gjør seg flid med det skrevne språket og den trykte teksten. Dagen litteratur for barn og unge er blitt en skattekiste med et mangfold av bøker direkte rettet mot barn og unge, og ikke minst direkte rettet mot barn og unge som trenger et alternativ og en annen måte å lese på. Det er så enkelt som at bokstavene trykkes i en spesiell form og font, det vil blant annet si at nederste del av en «p» og en «g» er uthevet, slik at det er tydelig for leseren hvilken vei halen på bokstaven vender og hvilken bokstav det er. Det finnes bøker skrevet utelukkende med blokkbokstaver og det finnes bøker der forfatteren leker seg med språket. Det er ikke lenger bare i dikt vi finner poetiske tekster eller tekster med rytme og bokstavrim. Poetiske setninger er lettere å huske for en som strever med korttidsminnet og som når setningen er ferdig lest ikke husker hvordan den begynte. Lek med språket og rim gjør leseren oppmerksom på språkets muligheter.

I tillegg gis det i dag ut flere bøker som er en mellomting mellom en tegneserie og en roman, som for eksempel Barske bøller, Håndbok for superhelter og Gutta i trehuset. For barn og unge som opplever lite lesemotivasjon, lite leseglede og lite lesemestring er det avgjørende at de kan møte bøker og litteratur som gir de lyst til å velge en bok. Mindre tekst sammen med illustrasjoner som komplementerer eller utfyller teksten gjør det også lettere for leseren å finne mening i og å forstå teksten.

Min oppgave som pedagog og voksen rollemodell i barnehage og skole er å presisere at det er ikke nok å bare gi barn og unge med leseutfordringer en slik bok og tenke at nå ordner det seg. Det er viktig at de blir vist hvilke muligheter som finnes og at de blir fulgt opp, gjerne daglig. Jeg skal ta et lite eksempel: Da jeg var 18 år og skulle ta førerkortet måtte jeg ha 12 kjøretimer før jeg var på et akseptabelt nivå for å ta oppkjøringen. Jeg syntes 12 timer var mye, men det var det behovet jeg hadde for å bestå. Så vil jeg sammenligne dette med lesing av bøker. Hvis det brukes så lite som 15 minutter hver dag på en bok av typen jeg tidligere nevnte sammen med et barn som opplever leseutfordring, så tilsvarer det 105 minutter i uken, altså 1 time og 45 minutter. I løpet av et år, 52 uker, blir det 5460 minutter, det vil si 91 timer. Tenk hvor god jeg hadde vært på oppkjøringen til førerkortet dersom jeg hadde hatt 91 timer i bakhånd. Og, tenkt da på hva som kan komme ut av timevis av gode møter mellom en bok og en leser hvor boken appellerer til leseren!

Videre er spørsmålet, hva om dette barnet eller denne ungdommen kun hadde møter med bøker med for dem en vanskelig tekst? Eller at vi krever at alle elever skal lese den samme teksten som lekse? Da våger jeg å anta at antall timer den eleven hadde lest i løpet av et år hadde vært mye lavere enn 91 timer. Hvordan hadde det da stått til med leseferdighetene? Leseferdigheter er en grunnleggende ferdighet vi trenger i dagens samfunn. Det betyr ikke at alle skal lese lange tekster og til dels vanskelige tekster, men vi må være i stand til å lese og forstå tekst. Det kan være seg å lese en bruksanvisning, en nyhetssak på internett, fylle ut ulike skjema eller lese mail og beskjeder vi mottar. I tillegg utvikler vi empati og forståelse for verden rundt oss ved å lese om andre og om hendelser som vi enten kan kjenne oss igjen i eller som er helt ukjente for oss.

Leseglede er ikke bare å lese sider tette med tekst eller lange setninger, men å oppleve glede og mestring med å fullføre en hel bok på egenhånd og videre være motivert til å velge en ny bok. Takket være gode forfattere er dette i dag mulig for alle barn og unge uansett forutsetninger og behov. Og som en avslutning velger jeg en formulering fra Kari Stai sin bok om Jakob og Neikob; «Du sier vel ikke nå nei til å velge samtidslitteratur for barn og unge?»

Relaterte innlegg