av Nora Nordskar Hoel.
Har du noen gang avfeid serier som et litt stakkarslig onde som barna bare må gjennom for å komme videre i lesingen? I så fall tror jeg ikke du er alene, men jeg mener det definitivt på tide å forandre mening!
For nesten tre år siden jeg gikk ut fra Universitetet i Bergen med en bachelorgrad i litteraturvitenskap. Vi hadde studert den litterære kanon nøye og vi hadde nilest litteraturteori. Men til tross for dette følte jeg at noe manglet. På litteraturvitenskap er det ingen tradisjon for å diskutere hvorfor vi har valgt å vie (kanskje) hele livet til litteraturen. Hvor kommer lidenskapen fra? Jeg har ikke spurt alle mine medstudenter, men jeg føler meg ganske sikker på at de aller fleste av oss har hatt leseopplevelser allerede som barn som har preget oss. Selv har jeg vært en leser av mye serielitteratur, der spennet strekkes fra leseløver til Sagaen om isfolket. At det var betydningsfullt for meg er jeg ikke i tvil om, og jeg vil derfor kjempe hardt for at alle slags leseopplevelser – også den som inngår i en serie – har en verdi. I denne teksten ønsker jeg derfor å peke på hvordan seriene kan gjøre barnet til en habil leser, en som senere kanskje vil velge å studere litteratur.
Veldig mange unge som har begynt å mestre lesingens kunst finner den største lesegleden i seriene. Disse har alltid vært en stor del av barnelitteraturen, som blant annet Kristin Ørjasæter påpeker i sin innledning til utstillingen om teamet som NBI hadde i 2013. (Ørjasæter, 2013) Allikevel knyttes det fremdeles noen negative assosiasjoner til denne litteraturen, og av flere betraktes den kanskje som et nødvendig onde på vei til den ordentlige, gode litteraturen. Og ja, for mange er den nok et steg før det neste, men det gjør den ikke mindre verdt eller mindre viktig å diskutere.
Lesetrening kommer ofte opp når man snakker om barn og lesing. Det man da ofte tenker på er mengdetrening, å få lest så mye at man automatiserer lesingen til det nivået der man ikke lenger trenger å konsentrere seg om selve dekodingen, men blir i stand til å ta inn og reflektere over innholdet. Jeg ønsker for øvrig å rette fokus på en av de andre relevante elementene man får med seg fra denne lesetreningen: kjennskap til litterære virkemidler og litteraturens struktur. For allerede fra noen av de første bøkene barn leser (eller skal vi si opplever?) er det noe gjennomgående i fortellingens elementer og struktur man vil møte på igjen og igjen og igjen. Her følger et eksempel på en slik struktur.
Heltens reise er en grunnstruktur i litteraturen, både for barn og voksne. Som Birkeland og Mjør skriver:
«Reisa treng ikkje vere lang, i bøker for dei minste går den kan hende bare ut porten og rundt hjørnet. I andre bøker kan reisa gå til Nangijala eller til huttetuanes land. Den kan vare i fem små minutt eller i årevis. Reisa og det å vere heimanfrå byr på spenning, oppleving og livserfaring.» (Birkeland og Mjør, 2003, s.50)
Dette gjelder ikke kun for barnelitteratur, men også all annen skjønnlitteratur. Referanser som Odysseen og Og solen går sin gang er kjent nettopp for sine reiser. At barna blir kjent med denne strukturen allerede i noen av sine første leseerfaringer er med på å danne et solid grunnlag for senere lesing. En tilfeldig bok plukket ut av hyllene i butikken der jeg til daglig jobber gjorde at jeg slo rett opp på nettopp en slik skildring. Katt kan i parken (Imprintforlaget, 2013) beskriver en tur til parken der Katt opplever og leker før hun vender søvnig hjem igjen ved bokens slutt. Denne boken har fått merkelappen «0-3 år» av forlaget, og er altså en av de aller første historiene unge lesere kan støte på. For å dra på reise med Katt til parken, eller senere med Percy Jackson til den antikke utgaven av USA, vil lære dem noe om hvordan litteraturen virker. Hva man kan forvente å finne i en bok, med hvilke grep historien bygges opp og hvilke ord som brukes for å beskrive denne bevegelsen. Og til dette er serier spesielt godt egnet av to grunner slik jeg ser det. For det første er det disse bøkene de unge vil lese, og de leser gjerne mye! Det viser både salgs- og utlånstall oss, og at de ikke kan vente med å begynne på neste bok er virkelig en god drivkraft. Den andre grunnen er at noe av det som utgjør de fleste serier er likhet, i struktur og/eller innhold. Dette gjør repetisjonen enda mer insisterende enn hvis leseren for hver nye bok skulle blitt kjent med en ny variant. Noe av gleden er knyttet til nettopp forventningene om å få det samme én gang til, eller som min nevø på 9 år sa: «Det blir en tradisjon!». Og lite vet han om at det er nettopp det det er; store, litterære tradisjoner som strekker seg helt tilbake til antikken. Og dette, denne øvelsen, gjør de unge i stand til å kjenne igjen elementene i mer avansert litteratur. Men forhåpentligvis også, som i mine øyne er noe av det viktigste, å kunne se bruddene med tradisjonen. For, i dag er det jo nettopp her, i spenningen som oppstår i leken med våre forventninger, jeg finner de store leseopplevelsene.
Tall fra 2015 (Forfatterforeningen, 2016) viser at barnelitteraturen stadig vinner markedsandeler i en bransje som vokser. Tar vi en titt på Boklista fra Bokhandlerforeningen ser vi raskt hvilke titler som ruver på toppen. Vi kan ikke stikke under en stol at flesteparten av unge lesere vil ha serier. I mine øyne er det ingen ting å være redd for. Barna leser og lærer også fra seriene, og klarer vi å ta den ytterligere på alvor vil vi kanskje også bli bedre på å skille de gode seriene fra de dårlige, uten å avfeie alle kun som et steg på vei mot noe større.
Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.
Litteraturliste
Birkeland, Tone og Mjør, Ingeborg. (2012). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm.
Forfatterforeningen (12. januar 2016). 2015: Norsk skjønnlitteratur litt ned, barnebøkene opp [internett]. Tilgjengelig fra: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/2015-norsk-skjonnlitteratur-litt-ned-barnebokene-opp#.Vr4dQVlRJnh Lest: 12.02.16
Töringe, Sanna. (2013) Katt kan i parken. Oslo: Imprintforlaget.
Ørjasæter, Kristin (1. oktober 2013). Serielitteratur. Hentet fra: http://utstillinger.barnebokinstituttet.no/utstilling-serielitteratur/ Lest: 11.02.16.