av Kathrine Reistad.
Barnebokfeltet er i stadig større grad preget av kommersialisering og serialisering. Er det profittmotivet som styrer eller er det en motivasjon i forhold til å få barn hekta på bøker som gjelder. Hva er viktigst? At barn leser eller at bøkene har et innhold som tilfredsstiller de voksnes skjønn i forhold til hva leserverdighet i bøker er?
I mitt arbeid som skolebibliotekar opplever jeg en voldsom interesse for denne type bøker. Jeg tenker spesielt på serien, Svingens Mørke Verden av Arne Svingen og Zombie City av Benni Bødker.
Profitt og hurtige løsninger!
Pågangen er så stor for disse bøken at jeg har sett meg nødt å kjøpe inn flere eksemplarer av hver bok for at eleven skal slippe å vente for lenge. De nærmest ber på sine knær om å få være den neste på lista.
Hva er det som gjør disse bøkene så populære, spørsmålet har jeg stilt både meg selv og elevene.
Er det fordi de er lette å lese? Det er forholdsvis lite tekst og har flere spennende illustrasjoner. De tilhører i utgangspunktet ikke kategorien lettlestbøker, for det er jo ikke akkurat tilrettelagt litteratur. Tilrettelagt for å skape leselyst kanskje?
De er tynne og det går fort å lese, det skjer noe hele tiden. Dette er noen av tilbakemeldingene jeg har fått av elevene, og ikke minst at de er så spennende. Jeg kan si meg enig der. De er relativt raske å lese og har hele tiden en stigende spenningskurve.
Jeg tar av meg hatten for forfatteren, Arne Svingen, det at han klarer å produsere så mange bøker så raskt og med så mange spennende komplotter. Det tar liksom aldri slutt.
Bøkene leses av alle lesere, både den gode leseren og den svake leseren, den leses av både gutter og jenter og av de som egentlig ikke leser bøker.
Det er jo fantastisk og jeg undres og forundres. Er bøkene tilrettelagt for profitt og hurtige løsninger? Det selges jo så voldsomt av de. Det er bøker med relativt hurtige historier og snertene løsninger.
Er det fordi alt skal gå så fort i dag? Tiden strekker ikke til, det er det jeg ofte får høre når jeg spør elevene i forhold det å lese bøker – vi har ikke tid. Dessuten er veldig mange vant til å bevege seg i spillverdenen, jeg antar at de møter på en del grusomme grøss der.
Jeg gjør meg også noen tanker i forhold at det er en viss smitteeffekt her, det mange leser og snakker om skal alle lese.
Dette er bøker som ikke krever veldig mye av meg som litteraturformidler. De «selger «seg selv.
I Zombie City bøkene er barna heltene, de voksne er borte, de som er igjen er ikke av det gode slaget de har blitt til Zombier. Bøkene byr på grusomme bilder og en kjapp drivende fortelling. Jeg har lest de og kan skjønne at det er spennende å lese, selv om det gjør litt vondt i bokhjerte mitt (de er grusomme). Jeg har da også for første gang merket bøkene i front med 5 til 7 trinn. Bør ikke leses av mindre barn, er min vurdering. Forlagt sier vel også fra 10 år.
Leseverdig!
Så er det kanskje slik at jeg bare må erkjenne at det er dette de ønsker å lese. Da jeg presenterte bøkene for mine kollegaer så var det nok mange som rynket på nesa, og som tenkte at dette ikke hadde høy leserverdighet. Det var bred enighet om at bøkene ikke egnet seg for alle aldre og at det var lurt å merke de. Jeg er jo ikke alltid tilstede og elevene har fri tilgang til biblioteket. Jeg er på mange måter enig med mine kollegaer, men det er allikevel nødvendig å ta et skritt tilbake for å vurdere hva som er viktig, at elever leser? Eller hva de leser? Begge deler er jo viktig, men her er det kanskje nødvendig å se på hva som rører seg i barnekulturen og legge egne følelser til side. På en annen side er det etter mitt skjønn særdeles viktig at det finnes voksne som kan gi barn veiledning i forhold til ulike typer bøker og med ulike emner/temaer. Det igjen kan jo fort bli en fallgruve i forhold hva den enkelte formidler mener er leseverdig, oppdaterte formidlere blir derfor er viktig.
Leseglede!
Det er ikke nødvendigvis mine følelser for hva som er god litteratur å lese som gjelder her. Jeg tenker at det kan være lurt å se det fra et barneperspektiv, er det grøss og gru de vil ha og er det som i øyeblikket får de til å lese, så er vel det greit. Forhåpentligvis vil flere av de etter hvert lese annen litteratur. Det går bra tenker jeg. Og det er jo sånn at jeg som formidler har flere type bøker å friste med. Det ene utelukker ikke det andre. Jeg har tro på at dette går fint, og lar de lese så mye de orker.
Jeg opplever det ofte som en utfordring i å få elever til å lese, eller at de faktisk tar seg tid. Når det faktisk skjer, at både lysten og gleden er der i forhold til disse bøkene er vel det aller beste å gi de tilgang til akkurat denne typen litteratur. Det er dette de ønsker å lese på nåværende tidspunkt, trender kommer og går.
Så nå gleder vi oss til tredje boka i Zombie City, Under Jorden (fordi av oss som tørr å lese, dette er ikke for pyser). Og på nok en bok fra Svingens Mørke Verden, Skattekartet.
Sarha, 10 år, jeg klarer nesten ikke å vente. Og det er det flere som er enige i.
Min jobb er å formidle alle typer litteratur og ikke minst lytte til og samtale med elevene om bøker som interesser dem.
Lurer på hva andre tenker om dette og ikke minst forfatterne. De har vel lykkes med noe bra samtidig tjener de penger. Bra det også ☺
Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.