Å gi barn stemme
Ved å skrive frem barnestemmen opprettholder barne- og ungdomslitteraturen autoriteten over barnets stemme. Stemmerettsjubileet i 2013 feiret at det hadde vært allmenn stemmerett i Norge i 100 år. Det betyr at ”alle” har rett til å bli hørt i spørsmålet som gjelder hvordan landet skal styres. De skal betraktes som meningsberettigede og respekteres for sine meninger uansett kjønn og klasse og bosted. Men hvem er ”alle”? Det forsøker vi å se nærmere på i denne artikkelsamlingen.
«Å gi barn stemme» – om utstillingen
Ved å skrive frem barnestemmen opprettholder barne- og ungdomslitteraturen autoriteten over barnets stemme.
Fellene ved den flerkulturelle stemme
Er det tråkket opp stier for hvordan man presenterer det flerkulturelle? Og om det er tilfelle, finnes det alternativer til disse stiene, som er mindre utforsket?
Stemmerett – hvem har den og hvem tar den? Det tålbare i barne- og ungdomslitteraturen
Høsten 2012 og våren 2013 raste de barnelitterære debattene friskere enn på lenge i våre to naboland, og til dels også her i landet. Sosiale medier som startsted for debatter er ikke nytt, og heller ikke barnelitteraturen lever lenger i et stille rom, snarere tvert imot, men hvem avgjør hvilke stemmer som skal være synlige på det barnelitterære feltet og hva barn og unge tåler?
Da ungpikene fikk en fortellerstemme
Den unge kvinnelige hovedpersonen må være aktiv og selvstendig, ellers blir det ingen fengende handling, men så snart hovedpersonen blir giftemoden må hun tilpasses et passivt kvinneideal. Hvordan ble det løst litterært? Og hvilke konsekvenser fikk løsningen for sjangerens frigjøringspotensial?
”Nå er det nok!” – heltinneroller i endring
”De presset seg på nysgjerrigheten, sårbarheten, skråsikkerheten, kroppen, forvirringen, raseriet og tvilen min, fordommene mine, gleden og kjærligheten min, og inn i tankene om hva det vil si å være jente og kvinne i verden”.
”Når barn får lov til å leke absolutt makt” – barnestemmens kår i Dødslekene og Barneregjeringen
I dagens barnelitteratur kan vi lese om grove krenkelser og drap på barn – begått av barn – mens voksne ser på. I Dødslekene av Suzanne Collins (2008) og Barneregjeringen av Aleksander Melli (2008) skildres perverterte reality-show, der barn er både bødler og ofre for groteske overgrep i underholdningens navn.
Det selvstendige barnet i barnelitteraturen
Barn skal ikke høres, het det før. Fremveksten av den moderne barnelitteraturen motabeidet dette idealet, ikke ved å iscenesette bråkete barnekarakterer, men ved å gi dem en egen stemme og et selvstendig handlerom.
Fra artikkelen «Stemmerett – hvem har den og hvem tar den? Det tålbare i barne- og ungdomslitteraturen
"Det er lett å rette et kritisk blikk mot kulturer som hindrer det frie ord i å komme ut. Men
Kan øynene tale? Om den andres uvelkomne stemme
Hvordan kan 5 sider selvbiografisk essay skrevet av en 19-åring resultere i en høylytt debatt? Da “Du, jeg og niqab” ble publisert i Utilslørt. Muslimske RÅtekster (2011) vakte det ingen oppmerksomhet. Da det samme essayet ble publisert i rein tekst 2011/12 og forfatteren ble en potensiell gratis foredragsholder til litteraturtimen på videregående skole våknet kultur-Norge til protest. Må nye stemmer være kontroversielle for å bli hørt?
Samiske stemmer i barnelitteraturen
Samiske barnebøker er i mindretall i forhold til andre nordiske utgivelser.
Stemme – samfunn
Hva skjer med barne- og ungdomslitteraturen når kulturen digitaliseres? Parallelt med at ny teknologi lanseres, oppstår debattene om hvordan det nye truer det etablerte. Hva skjer med egentlig med litteraturen når den gis ut som app på en mobil?
