barnelitteratur

Salget øker, utgivelsene blir flere, men bøker oversatt fra engelsk dominerer, og mangfoldet og nynorskandelen svekkes, sier Kristin Ørjasæter, direktør i Norsk barnebokinstitutt.

Vi så det etter Utøya-terroren: Sang samler et land. Hvilke sanger? Lengst inne og dypest nede ligger ”ein fyrste song”, grunntonen i oss. Holdt i hevd gjennom generasjoner, blir denne grunntonen til en musisk renning i nasjonsveven. Styrkes den, styrkes vi. Boka går rett inn i vår egen samtid, med påfølgende dypdykk i norsk barnesanghistorie. I boka utfordrer Bjørkvold dagens integreringsdebatt: Hva med grunntonen — nå? Vel møtt onsdag 11. mai kl. 14.00-15.30.

– Vi er enige om at litteratur er kunst og at barn fortjener gode litterære opplevelser. Men vi er ikke enige om hva barnelitteratur er, eller hva litteraturformidling er, sier NBIs direktør Kristin Ørjaseter i NBI i et intervju med perioskop.no om det nylig lanserte forskningsprosjektet, som er et samarbeid med Turnéorganisasjon for Hedmark.

I 2014 er 62 % av bøkene utgitt for barn og unge oversettelser fra andre språk, og av disse er hele 71 % oversatt fra engelsk. Statistikken omfatter trykte bøker for barn og unge på norsk, samisk og andre språk, utgitt i Norge. Den inkluderer nye utgaver av tidligere utgivelser, men ikke opptrykk. Skolebøker er heller ikke inkludert.

Fredag 17. april åpnet Drømmedryss, en helt ny utstilling for barn i alle aldre, i Kunstlab ved KODE - kunstmuseene i Bergen. Drømmedryss vil stå helt frem til mai 2017, og er en invitasjon til å diskutere de drømmene voksne og barn har, men også en hyllest av bildeboken som kunstopplevelse.

Romanen Karikko av den finske forfatteren Seita Vuorela ble i fjor tildelt Nordisk råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur. Det er første gang prisen gikk til dette litterære området. Boken henvender seg til dem som ikke ønsker seg en ferdigtygd leseopplevelse. Jeg trodde at minst ett norsk forlag ville kjenne seg forpliktet til å utgi den på norsk. Men nei. En spørrerunde til de norske forlagene viste at ingen av dem ville utgi vinnerboken.

Seminar onsdag 27. august 2014 kl 12.30 – 16.00 i regi av Høgskolen i Hedmark og Norsk barnebokinstitutt

Heldagsseminar onsdag 15. oktober 2014 hos Norsk barnebokinstitutt Forskningsprosjektet Barne- og ungdomslitteraturen i et medialisert tekstunivers ved Norsk barnebokinstitutt (NBI) har satt søkelyset på hva som skjer med tekster og lesere når tekstmøter forflyttes mellom blant annet bok, filmlerret, tv-skjerm, pc, mobiler og andre medier vi omgir oss med i ulike situasjoner i dag.

Når litteratur omtales som kulturarv i politikken, og folkebibliotek som debattarena i sin egen, nylig reviderte formålsparagraf, blir både litteraturen og folkebibliotekene usynlige i samtalene om kunst. Men det er folkebibliotekene som er den viktigste formidleren av barnelitterær kunst.

- Det er en glede at jeg kan få takket alle som driver med barne- og ungdomslitteratur, sa Bergens ordfører Trude Drevland under åpningen av barne- og ungdomslitteraturkonferansen "Se og Les" på Scandic Bergen City Hotel mandag 3. februar. – Vi som har blitt tatt med inn i en verden hvor skillet mellom fakta og fiksjon ikke er vesentlig, vet hvor fantastisk det er. Det dere gjør for barnelitteraturen blir avgjørende for at vi skal bli et lesende folk også i fremtiden.

Det var mange temaer man skulle innom på Se og Les-konferansen i Bergen som fant sted fra mandag 3. februar til og med onsdag 5. februar. Men med et godt utarbeida program, som også kunne brettes sammen og legges i lomma, var det lett å få en oversikt over det hele. Verre var det å velge mellom flere like spennende sesjoner. Men velge måtte man, og det var flere høydepunkter i det brede programmet.

Dagens barn og unge tar i bruk en rekke medier, og ofte beveger de seg sømløst mellom dem i sin søken etter spennende innhold. Det fører til at vi får nye litterære former, men det får også konsekvenser for den etablerte barne- og ungdomslitteraturen. Hvilke utfordringer møter papirboken og den tradisjonelle lesingen?