bildebøker

Når man leser en bildebok er bildene like viktige som teksten, ofte enda viktigere. Men hva hvis vi som leser og formidler bildeboka er best på tekst?

Med prosjektet «Bok til alle fysisk og digitalt» har Veronica Salinas ved instituttet utviklet og testet ut en formidlingsmetode der barnehagebarn med ulike funksjonsnivåer kan delta i ett og samme opplegg.

For bokåret 2021 er til sammen 26 forfattere, illustratører, tegneserieskapere og oversettere nominert innenfor sju priskategorier.

For at språkene og den samiske språkkulturen skal få fot­feste hos de opp­voksende generasjonene, trenger språkene å bli brukt. Barne­litteraturen er en viktig del av dette.

Årets Se og les-konferanse finner sted 14. til 16. februar, både på scenen i Bergen og på internett, i lyd og bilde.

I klimabøker for unge får barn være helten i historien, mens skurken ofte er de voksne. Hva sier det om hvem som har skyld og ansvar for klimaendringene?

Boken handler om ord som reiser og som blir en del av språket de reiser til. Helene Uri skriver om hvordan boken ble til, og hva hun ønsker med utgivelsen.

Festivalen som smykker seg med tittelen verdens største nynorske barnebokfestival er også den lengstlevende i sitt slag, får vi tro.

Hva slags litteraturformidling tilbys barn og ungdom i Norge i dag? Hvem får et godt tilbud og hvem får ikke det?

Forfatter og lærer Ayse Koca blir prosjekleder for Bærekraftsbiblioteket. Hun tiltrer stillingen 1. oktober.

Studenter fra illustrasjonslinjen ved Fagskolen Kristiania og masterstudenter fra Norsk Barnebokinstitutt møttes til en felles prosjektuke ved studiestart. 

Norsk animasjonsfilm skrevet og regissert av instituttets Bjørn Sortland er tildelt andreplass i Nenagh Children's Film Festival i Irland.