Hopp til innholdet

Grunnloven og barnelitteraturen begynte i samme klasse.

Selv om grunnlovens funksjon er å være et rettslig instrument og et politisk styringsredskap er den også et nasjonalt symbol. Selv om mange paragrafer er revidert, noen strøket og andre føyet til, er språktonen fremdeles den samme. Derfor minner den gjeldende grunnloven fremdeles om tilstanden i 1814. Her finner du artikler instituttets ansatte skrev til Grunnlovsjubileet i 2014.

Grunnloven og barnelitteraturen begynte i samme klasse

Grunnloven og barnelitteraturen begynte i samme klasse

Det kan være vanskelig å se hva grunnloven og barnelitteraturen har felles, men de startet faktisk i samme klasserom, det klasserommet som opplysningstidens menneske- og livssyn utgjorde.
Grunnlovsjubileet i barnelitteraturen

Grunnlovsjubileet i barnelitteraturen

Tre helt nye sakprosabøker for barn og unge handler om hvordan Norge fikk sin egen konstitusjon i 1814; Atle Næss: I grunnlovens hus, en bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17.mai, illustrert av Lene Ask (2013), Ole Røsholdt: Yngstemann på Eidsvoll, illustrert av Håkon Lystad (2014) og Jon Ewo: 1814. Nære på, illustrert av Bjørn Ousland (2014).
Med skikongen på lette verseføtter

Med skikongen på lette verseføtter

Nasjonen Norge defineres gjennom grunnlovens forordninger, i bestemmelsene om kongeriket, staten, religionen og borgerne. Det er 46 paragrafer om kongen, men Kongen har liten reell makt. De mange bestemmelsene fungerer derfor som en påpekning av historien.
Barn som borgere

Barn som borgere

For å bli borgere må barn bli informerte individer, i tillegg til å ha et middel for å benytte seg av sin ytringsfrihet. Hvordan løses det i en kontekst der barnet først og fremst er et vesen som skal beskyttes?
Samisk barnelitteratur - mellom lokal og global kultur.

Samisk barnelitteratur – mellom lokal og global kultur.

Samiske forfatterskap utfordrer forestillingen om at nordiske land er homogene og består av kulturelt sett ensartete befolkninger. Selv om det er umulig å plassere samisk litteratur i en enkel kategori, finnes det klare lokale, regionale og nasjonale fellestrekk.
Om kongen

Om kongen

Kongen er en viktig person i barnelitteraturen, der han er den ultimate far som barnet vil tro også kan bestemme over barneleserens foreldre; selv om det også er lov å tøyse om han.
Står noe på spill?

Står noe på spill?

Om religionsfrihet og diskriminering med fokus på fremstillingen av jøder i norsk barnelitteratur.
Skal barnebokforfatterne være foresatte som skriver?

Skal barnebokforfatterne være foresatte som skriver?

I dagens Norge er bare en liten del av samtidslitteraturen for barn er så kontroversiell at det kan høres formodninger om at den aldri burde vært utgitt. Hva slags litteratur er det?
Grunnloven–grønnloven–skjønnloven

Grunnloven–grønnloven–skjønnloven

Hva skjer dersom barn får leke absolutt makt? Er det typisk barn å redde verden? Er det barnslige en bedre politikk? Spørsmålene utforskes i demokratiprosjektet, realityshowet og lekelaboratoriet Barneregjeringen.
Jostein Gaarder og grunnlovens § 112

Jostein Gaarder og grunnlovens § 112

Gaarder er spesielt interessant ved det norske grunnlovsjubileet, fordi forfatterskapet hans bygger på opplysningstanken.
”Kven har den rettmessige Gud. Eller den rette versjonen av Gud.”

”Kven har den rettmessige Gud. Eller den rette versjonen av Gud.”

Koblingen mellom religion og fantasy er ikke noe nytt, men da Philip Pullman tok opp religiøse spørsmål tilknyttet tro og dogmatisme, ble bøkene møtt med kraftig motbør på grunn av antikirkelig agitasjon.