juryens begrunnelse

Noe av det som preger bildet, er at det gjerne dreier seg om en litteratur som er opptatt av eksistensielle problemstillinger. Det gjelder både skjønnlitteraturen og til en viss grad faglitteraturen. Mange bøker skildrer unger og ungdom i avgjørende eksistensielle valgsituasjoner. I en del tilfeller er det rett og slett valg på liv og død det dreier seg om.

Flere av dagens barnebokforfattere, særlig de som skriver for eldre barn og ungdom, vegrer seg ikke for å ta opp vanskelige emner. Og de eksperimenterer gjerne med fremstillingsformen. I 2004 har vi mange eksempler på bøker med upålitelige fortellere – og bøker med vanskelige, alvorstunge emner. Temaer som gikk igjen, var skilsmisse, død, sykdom – og mystiske, uforutsigbare hendelser eller indre, urovekkende følelser.

De bøkene vi husker, også etter at vi er blitt voksne, har den egenskapen at de evner å bite seg fast i oss. De skiller seg ut fordi de har noe å fortelle, noe vi tvinges til å tenke videre på etter at vi har lest ferdig. Slike bøker får oss til å søke mot nye litterære erfaringer og leseopplevelser. Og skal vi snakke om leseutvikling i et langtidsvirkende perspektiv, så er det her vi må gå inn.